Følgere

mandag 24. mai 2010

Kjærlighetens stille virksomhet i hjertet

I Davids Salme 27,8 står det: "Da Du sa: - Søk Mitt åsyn, gjentok mitt hjerte for Deg: - Ditt åsyn, Herre, vil jeg søke." Dette verset åpenbarer noe viktig og vesentlig om kommunikasjonen med Gud, om bønnen. Gud sier noe, som våre hjerter gjentar for Ham, og det kalles for bønn.

Jeg tenker på et annet vers: "Som regnet kommer ned og snøen kommer fra himmelen og ikke vender tilbake dit, men vanner jorden og får den til å spire og skyte knopp, så den gir såkorn til såmannen og brød til den som spiser, slik skal Mitt ord være, det som går ut fra Min munn. Det vender ikke tomt tilbake til Meg, men utfører det Jeg har velbehag i, og det skal lykkes i det Jeg sendte det til." Jes 55, 10-11.

Gud vil utføre noe i og ved våre liv ved sitt ord, og hvis Han får tillatelse av oss å arbeide i våre hjerter, så bærer ordet frukt tilbake til Gud, vender tilbake til Ham med innhold. Det er en vekselvirkning. Bønn er ikke bare ord mellom Gud og oss, men den er et tillitsforhold.

De ord som Gud taler til oss, har innhold og mening, faktisk en absolutt mening. En mengde av Guds ord er bud. Gud foreslår ikke noe, Han befaler. Et menneske som lever langt borte fra Gud opplever Hans bud motbydelige og begrensende. Noen kan få militære assosiasjoner og liker ikke tanken om å bli befalt. Men det er ikke et slikt forhold til Gud Bibelen taler om. Jesus Kristus presiserer at budene dreier seg om kjærlighet til Gud og mennesker, som Gud først viste oss. "Guds kjærlighet er blitt utøst i våre hjerter ved Den Hellige Ånd, som ble gitt oss." Rom 5,5. Kjærlighet er vekselvirkning mellom Gud og mennesket: Han elsket oss først, derfor elsker vi. Denne kjærligheten er bønnens vesen.

Guds bud er ikke tunge. Jeg har lagt merke til at hvis jeg føler at de er tunge, så kommer det av at jeget er i veien. Når jeg gir plass for min neste og lar kjærligheten råde, lettes byrden. Paulus skriver: "Jeg er korsfestet med Kristus. Det er ikke lenger jeg som lever, men Kristus lever i meg." Gal 2,20. Byrden er jeget, og når egoet settes ut av funksjon på korset, blir Guds bud lette.

Må vårt bønneliv være en gjentagelse av Guds ord, Hans bud, Hans kjærlighet, som bærer rikelig frukt tilbake til Ham.