Hva er det å komme inn til Guds hvile og å hvile fra sine gjerninger? Her er noe som jeg grunner på.
"Det gjenstår en sabbatshvile for Guds folk. For den som er kommet inn til Hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine." Hebr 4:9-10. Jesus gir oss noen enkle ord om dette: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres." Matt 11:28-29.
Det er altså noe som heter Guds gjerninger og noe som heter menneskets gjerninger. Guds gjerninger kjennetegnes av det at de er ferdige. Når Gud var ferdig med skaperverket, var alt gjort. Han skapte livet, og satte det i system, så at alt det levende hadde spiren i seg for å gi livet videre. Livet som Han gav videre til skaperverket har i seg en evne til å reprodusere og fornye seg. I Gud "er det vi lever og beveger og er til". Apg 17:28. Derved sier Paulus at Gud er tilstede i sitt fullførte skaperverk.
 |
| Jill Frost fra Pixabay |
"Vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har gjort ferdige på forhånd, for at vi skulle vandre i dem." Ef 2:10. Også den nye skapningen, det nye menneske har i seg en evne, en spire for å gi livet videre. Fra Kristus Jesus i oss kommer dette livet fram som Åndens frukt, som består i all godhet, rettferdighet og sannhet. Ef 5:9. Vi kan gjøre mange gjerninger, som tilsynelatende er gode, men hvis de ikke er frukt av Guds Ånd i oss, er de ikke Guds ferdiglagte gjerninger. Hvile er å leve i ferdiglagte gjerninger, i det nye livets fruktbærende syklus.
Guds gjerninger er liv, som uten anstrengelse spirer fram, naturlig. Det å streve og å bære tunge byrder er ikke hvile og fred, og Jesus råder oss å komme til Ham for å ta imot hvile. Denne hvilen er sabbatshvile. Hvile fra sjelens strev.
 |
| Anfangzhan fra Pixabay |
Kanskje kan seks dagers arbeid sammenliknes med det gamle menneske som vil av seg selv forme et nytt gudvelbehagelig menneske , men det lykkes aldri. Kjødet har ikke evne til å avle Åndens frukt. Jesus vil si ved sitt kall til å komme inn til Hans hvile at vi skal oppgi alt vårt strev. Det er lærerikt å få kjennskap til sitt strev ved å lese om sabbaten i Det gamle testamente. Det er mye som ikke var tillatt på sabbaten, og utav det utviklet jødenes religiøse ledere en byrde av regler. Gjennom århundreder har også kristenheten skapt masse regelbyrder og lastet dem på mennekenes skuldre. Det gamle menneske har fått navnet kristen, uten virkelig å være Kristi etterfølger i hjertets innerste.
Det står at sabbaten er for hvile, og den skal ikke vanhelliges. Vår inre sabbatshvile i Kristus skal ikke heller krenkes med den gamle naturens lyster, strev og bekymringer, eller dens religionutøvelse. Jesu lignelse om såkornet som falt i god jord belyser sabbatshvilen, mens kornet som falt blant torner, illustrerer det gamle menneskets strev ved bekymringer, lyster og rikdommens forførelser.
Det står i en sang: "Troen alene oss fører til hvile... troen gir hvile, og hvilen gir tro". (HV 274). "Stol på Herren og gjør godt! Bo i landet og lev av Hans trofasthet" Sal 37:3. Så hvilefullt!
Paradoksalt gir Hebreerbrevets forfatter oss en formaning: "La oss være ivrige etter å komme inn til den hvilen, for at ikke noen skal falle i det samme eksempel på ulydighet." Hebr 4:11. Det var den ulydige og vantro som ikke kom inn til hvilen. En kristens nye natur er hans naturlige posisjon, og vi blir formant til å være på vakt så vi ikke blir ledet bort og faller fra vår egen faste stand. 2 Pet 3:17-18. Ikke tilbake til vantro og ulydighet, men at vi vokser i nåde og kjennskap til vår Herre og Frelser Jesus Kristus. Vår iver, strev og anstrengelse, altså vårt hjertes attrå skal være fremover, oppover og innover, til fred og hvile, og ikke falle til vantro og ulydighet.
Det står at Åndens sinnelag, vilje, attrå er liv og fred. Rom 8:6. Ånden higer, begjærer, etterstreber fred. Å være ivrig, gjøre flid, streve etter å komme inn til hvilen er Den Hellige Ånds attrå i hjertet som vi som troende helhjertet skal hengi oss til. Bli i meg, sier Jesus. Vi skal være ivrige etter å gjøre vårt kall og utvelgelse fast. 2 Pet 1:10. Ikke sette sjelskrefter i sving, men oppbygge oss selv på vår høyhellige tro og holde oss i Guds kjærlighet. Jud 20-21.
Det står i en sang: "Troen alene oss fører til hvile... troen gir hvile, og hvilen gir tro". (HV 274). "Stol på Herren og gjør godt! Bo i landet og lev av Hans trofasthet" Sal 37:3. Så hvilefullt!
Paradoksalt gir Hebreerbrevets forfatter oss en formaning: "La oss være ivrige etter å komme inn til den hvilen, for at ikke noen skal falle i det samme eksempel på ulydighet." Hebr 4:11. Det var den ulydige og vantro som ikke kom inn til hvilen. En kristens nye natur er hans naturlige posisjon, og vi blir formant til å være på vakt så vi ikke blir ledet bort og faller fra vår egen faste stand. 2 Pet 3:17-18. Ikke tilbake til vantro og ulydighet, men at vi vokser i nåde og kjennskap til vår Herre og Frelser Jesus Kristus. Vår iver, strev og anstrengelse, altså vårt hjertes attrå skal være fremover, oppover og innover, til fred og hvile, og ikke falle til vantro og ulydighet.
Det står at Åndens sinnelag, vilje, attrå er liv og fred. Rom 8:6. Ånden higer, begjærer, etterstreber fred. Å være ivrig, gjøre flid, streve etter å komme inn til hvilen er Den Hellige Ånds attrå i hjertet som vi som troende helhjertet skal hengi oss til. Bli i meg, sier Jesus. Vi skal være ivrige etter å gjøre vårt kall og utvelgelse fast. 2 Pet 1:10. Ikke sette sjelskrefter i sving, men oppbygge oss selv på vår høyhellige tro og holde oss i Guds kjærlighet. Jud 20-21.
Jeg vil gjøre mitt kall og utvelgelse fast i livets gleder og prøvelser, og forene meg i Guds Ånds attrå til liv og fred, og å gå framover på denne fredens sti.
