Om meningen med livet og Guds vilje

"Oline, født og død. Hun var ung en gang." Slik beskriver Knut Hamsun  en av sine personer i romanen Markens grøde. Oline får en del plass i boken, men verdien av hennes liv sammenfatter forfatteren med disse få ord.

Jeg var femten år når jeg ble troende kristen etter et par års søken etter  meningen med livet. Jeg fant den i personen Jesus Kristus. En gang sa jeg til min mor: "Mamma, du har ikke noen mening i livet." Dette sa jeg til henne etter mitt store funn, men etter noen år ba jeg henne om unnskyldning og skammet meg over min tidligere umodne og mangelfulle forståelse av livet.

Det var sant at mor da ikke kjente Jesus og på den måte ikke levde i Guds mening og vilje, men som et menneske skapt av Gud hadde hennes liv en verdifull betydning. Jeg takker Gud for mine foreldre som gav meg livet. All Guds skaperverk er god og meningsfull selv om synden har gjort store ødeleggelser i verden. Guds kjærlighet til verden er enorm, og derfor skal en kristen respektere hvert eneste menneske. Alle mennesker er med i Guds plan, i den naturlige livssyklusen, og alle står til ansvar for sin tid på jorden.

I Guds plan har likevel de som Han har kalt og utvalgt, de som har gitt sitt liv til Jesus Kristus og hører Ham til, en spesiell oppgave å ære Gud og fullføre Hans vilje i sitt liv. De er ment til å leve i Guds bestemmelse og å søke Guds ledelse og vilje. Peter skriver om å framskynde Guds dags komme ved en hellig ferd og gudsfrykt. (2Pet 3:11-12) Guds dag kommer til å bli en omveltning i menneskehetens historie, og det blir enorme krefter i virksomhet. Den sammenlignes også med fødselsveer og ved dem blir et rettferds rike født. I "Fadervår" ber vi: "La viljen Din skje på jorden slik som i himmelen." Dette er en prosess der alle som er Guds barn er med ved sin bønn og ferd. Hvilken oppgave!

 Jesus opphøyer et lite barn til eksempel for etterfølgelse for mennesker. En baby er nærmest et ekte bilde av Gud i skaperverket med sitt liketil vesen uten hykleri. Den avspeiler den nye skapningens natur, og frøet til dette herlige sinnet får man i den nye fødselen, og med et slikt  sinne og sinnelag tjener man Gud etter Hans vilje.

 Jesu ord til Peter om hans tjeneste og gjerning kan være en veiviser også for oss for å gjennomføre Guds vilje i livet: " Da du var yngre, bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut hendene dine, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil." Joh 21:18. Disse ord kan illustrere oss utviklingen i forståelsen av Guds vilje i livet. Livsoppgaver utført etter Guds vilje er bundet med kjærlighet og trofasthet mot Jesus Kristus. Å binde seg i en oppgave og å være trofast i den viser modenhet i stedet for at man er overalt litt som man selv synes og har lyst til. "Det er godt for en mann å bære åk i sin ungdom. Han skal sitte alene og være stille, når det er Herren som har lagt det på ham." Klag 3:27-28.

Når Gud oppdrar oss til oppgaver, jobber Han først og underveis med å rense våre motiver og holdninger. Budet "hedre din far og mor" sikter til å støpe livets grunnmur, det gode hjertets holdninger også i møte med andre mennesker enn foreldrene. Å hedre beskriver en hjerteinnstilling som former ord og handlinger, og å vise ærbødighet er en grunnvoll for kommunikasjon med alle mennesker etter Guds vilje.

I finsk fromhetsliv sier man ofte: - La oss nøye oss med Guds vilje. Denne fromme tanken har likevel en nyanse som ikke er riktig. Den underordner Guds vilje under menneskets egen tanke og vilje. Guds vilje får en negativ undertone. Det riktige er heller: - La oss bøye oss under Guds vilje. Det er godt å legge merke til falske detaljer i livet, og la Guds ord rette ens holdninger. 

Det fins også en annen tanke om Guds vilje som kan lede våre tanker til avveier: Alt i mennesket strider mot Guds vilje, og alt skal korsfestes og dødes. I en munkeorden sov munkene i likkister, og det eneste de fikk si til hverandre var: "Husk at du en gang skal dø."

 Det må være klart for oss at livet på jorden er i seg selv Guds vilje, naturlig og godt, og at vi kan takknemlig nyte av dets goder.

Bildet er tatt av hannahlmyers fra Pixabay

 "Gled deg, du som er ung, i din ungdom, la ditt hjerte fryde seg i din ungdoms dager. Gå på de veiene ditt hjerte vil, etter det dine øyne ser. Men vit at for alt dette skal Gud føre deg fram for dommen." Fork 11:9. Det gjelder midt i livets gleder og goder å finne en balanse, å glede seg ansvarsfullt. Gud har gitt oss sine gode livslover så at gleden ikke blir formet til lettsindighet og tomhet. Gleden i ungdommen er fortsettelse av barndommens ekte glede, og det er godt å bevare den. I ungdommen blir denne gleden hardt prøvet, fordi da er fristelser til lettsindig og selvisk glede dominerende. En kristen ungdom skal ikke slippe gleden fra seg i Jesu etterfølgelse, men la den få tyngde fra rene kilder, fra å tjene andre mennesker i omtanke og kjærlighet. Da blir gleden balansert i den godes tjeneste.

 Patriarken Jakob var en hardt prøvet mann. Han stjal sin fars velsignelse fra sin bror Esau. Han fikk velsignelsen, og lærte  selv å velsigne. I sin alderdom blir han ført til Egypts farao, og han velsigner ham. Etter å ha samtalt med ham, før han går ut, velsigner han farao på nytt. 1Mos 47:7-10. Vi er kalt til å velsigne, å tale vel og  å gjøre godt. Jakob hadde fullendt velsignelsen. Han fikk selv velsignelsen og gav den videre så at han til slutt var preget av å velsigne. Det er alltid godt å møte takknemlige mennesker. Påminner det ikke  om det lille barnet som deler velsignelse med sitt vesen?!

Guds barn er kalt til å velsigne.

 Ved forskjellige faser i livet vil Gud lutre og rense  dette skjønne gudsbildet som et lite barn har. Ved å hedre far og mor i barndom og ungdom, ved å bevare den ekte gleden i ungdommen ved å gi og tjene, og ikke bytte den med lettsindig spott, spøk og underholdning. Gleden i Gud er meningsfullt, ikke tomt. På denne grunnvollen kan vi bygge videre  i kjærlighet til Kristus, og la Ham drive oss videre til å velsigne og å gjøre godt.