 |
| Bilde av Absolut Vision, Pixabay |
Jesus er svaret. Dette er blitt en mye brukt frase av Jesus-troende. Likevel er Jesus et enestående, aktuelt og ekte svar til menneskets søken. Når jeg i min ungdom gav mitt liv til Jesus, ble Han for meg livets mening som jeg hadde søkt. "Vårt hjerte er urolig til det finner hvilen i Deg, Gud", fastslår kirkefader Augustinus i sin bønn.
På hvilket spørsmål er Jesus svaret? Johannes 6. kapittel kan fortelle noe. Der står det om hvordan Jesus metter tusener av mennesker med fem brød og to fisk. Forestill deg hvordan dette påvirket menneskene som opplevde dette. Johannes forteller at de ble overbevist over at Jesus var profeten som det var forutsagt om i Skriftene. De ville tvinge Jesus til å bli deres konge. Da gikk Jesus fra dem til fjellet. Han ville være aleine. Han visste at Guds tid for Hans kongedømme her på jorden ikke var nå. Dagen etter fant folket Ham i Kapernaum. De tenkte fremdeles på brødunderet. Det var naturlig at de ville gjøre Jesus til deres konge: En slik regent kunne være i stand til å fjerne nøden og fattigdommen og gjøre hele folket velstående.
Folkets hjerte lengtet etter ytre velstand. Den dypeste meningen med undere var å feste blikkene på Gud og møte Ham, og på den måte også bli innvendig mettet og helbredet. Og så skjedde det også ofte, når Jesus helbredet og gikk rundt og gjorde godt. Dagen før hadde Jesus lært mennesker og helbredet mange og til sist mettet denne store folkemengden. Han hadde medynk med dem. De var som får som ikke hadde hyrde. Han så deres virkelige indre tilstand og rotløshet. Når menneskene som hadde vært vitner til brødunderet nå møtte Jesus på nytt, så sa Han dem direkte at de hadde rettet deres hjerters lengsel og søken mot feil ting:
"Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For Gud Faderen har satt sitt segl på Ham." Joh 6:27. Jesus framhever at Gud Faderen hadde gitt Ham fullmakt til å gi kontinuerlig uforgjengelig mat til mennesker og at Han selv er Livets Brød som Gud hadde gitt dem. Dette var vanskelig for dem å forstå, og mange av dem begynte å knurre og resonnere mot Jesu ord. De ba Ham om Guds brød, men knurringen og resonneringen begynte når Jesus sa at Han selv var dette Guds brød, at personen Jesus var svaret på deres bønn. Meningen med livet var ikke i ytre velstand men i felleskap og harmoni med Giveren og Skaperen av livet.
Manglende bønnesvar kan komme av uferdig bønn. Meningen med Guds svar og ord er å trenge igjennom, møte våre indre åndelige behov og svare på dem. Av og til begynner Guds svar med ubekvemme spørsmål om synd. Da begynner som regel resonneringen, knurringen og vantroen, og Guds tilbud blir ignorert. Men når vi lytter til Guds "spørsmålsvar" og bekjenner vår synd, blir troens verden åpnet for oss. Det er ved tillitsfull tro og tålmodighet vi får svar på bønnen. Mens denne ofte vonde prosessen pågår, lærer vi å kjenne Gud. Når svaret kommer, kjenner vi det, selv om det kan være forskjellig fra det vi ba om. Vi bør akseptere Hans behandling i stedet for at vi i vantro avbryter bønnens dialog. I denne prosessen finner verdiene den rette prioriteringen. Materialisme, brødet er ikke nok, men vi merker at Jesus, Livets Brød, metter og tilfredsstiller hjertets hunger og lengsel.
"Søk først Guds rike så skal alt annet bli gitt dere i tillegg." Gud vil nok tilfredsstille våre timelige behov. Også da vil Han åpenbare seg for oss som hjertets helbreder. Jesus er livets brød og vann. Han frigjør fra skyld og skam. Han er vår Frelser. Han lærer oss å leve rett. Han er kilden til indre fred og glede.
