Følgere

lørdag 14. oktober 2017

Over en åpen tredje Mosebok i møte med Den Hellige


Som regel er det kjedelig å lese igjennom 3. Mosebok med sine offerlover, renselseritualer, forskjellige bestemmelser, og lista av urene og rene dyr. Det er ikke vesentlig for oss kristne, hvorfor da bruke tid for å granske gamle jødiske tradisjoner? Jeg har gjennomgått deler av  Mosebøkene flere ganger med noe av en slik innstilling, men når jeg for en tid tilbake begynte å studere dem på nytt, bestemte jeg meg for å fordype meg i dem med tid, bønn og interesse. Hva har disse tekster å si til meg i dag? Mens jeg trenger inn i Mosebøkene opplever jeg møter med Gud, Den Hellige, som virker i mitt hjerte og taler ved sitt vesen.

Bibellæreren Poul Madsen skriver om tredje Mosebok blandt annet følgende: "I syv kapitler beskrives det fem offer, av hvilke hver og en representerer en viss side av Kristi veldige og altomfattende offer", og: "På bakgrunn av alle ytre bestemmelser ser vi det indre liv som Jesus vant for oss og som Paulus beskriver i 1 Kor 13", i kapitlet om kjærlighet. Dette som utgangspunkt dykket jeg inn i 3 Mosebok, og har ikke blitt skuffet! Jeg ante at her er det dybder som jeg skraper  bare litt på overflaten!  

Det står om loven at den "bare har en skygge av de kommende goder, og ikke selve tingenes egen skikkelse." Hebr 10:1. Den er et mønster, en skisse, et bilde av noe himmelsk og åndelig. Når Jesus skildret åndelige sannheter, tok han ofte bilder fra naturen i sine lignelser. Skaperens tanker og vesen er i alt det skapte, så naturen kan tale for oss mektig om Gud. Ut ifra loven som en skygge og Jesu bruk av lignelser fikk jeg en tanke om menneskekroppen, Guds mesterverk, med sine funksjoner og renselsemekanismer. For at mennesket skal kunne leve og holde seg frisk, har kroppen en renselsemekanisme som jobber uavbrutt. Tarmen, leveren, lungene, nyrene og huden jobber etter visse regler og bestemmelser og "ritualer" som er livsviktig for kroppen og livet. Mangfoldige nøyaktige kjemiske prosesser foregår i detaljert presisjon for å bevare kroppen , livet, rent, livskraftig og frisk!  Forandringer i denne mekanismen leder til dårligere livskvalitet, sykdommer og død. 

 "Det indre livet som Jesus vant for oss ved sitt offer", kjærlighet, har en renselse- og avsondringssystem, som skiller mellom det rene og urene:

"Kjærligheten er tålmodig, og den er vennlig. Kjærligheten er ikke misunnelig. Kjærligheten skryter ikke, er ikke oppblåst. Den oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt. Den gleder seg ikke over urett, men gleder seg i sannheten. Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt. Kjærligheten faller aldri bort."  1 Kor 13:4-8.

 Den tredje Moseboks detaljerte system er skrevet i en gjenfødt kristens sinn i dens åndelige mening. For at kjærlighetens tålmodighet, vennlighet, tro, håp, sannhet, rettferdighet og utholdenhet skal bestå, renses misunnelse, skryt, oppblåsthet, usømmelighet, å søke sitt eget, opphisselse, onde tanker og urett bort. Det nye menneske er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet. Ef 4:24. Derfor er funksjoner, "organer" som å avholde seg fra, fly, holde seg unna, ta seg i vare, våke, i virksomhet i det nye menneskes liv. Flere formaninger i Bibelen stimulerer og vedlikeholder aktiviteten til disse organer, for eksempel: "Hvert menneske skal være snar til å høre, sen til å tale, sen til vrede.  Hver den som nevner Kristi navn, skal holde seg borte fra urett. Flykt fra de ungdommelige lyster! Vær du på vakt i alle ting! Gjengjeld ikke noen ondt med ondt! Lev fredelig med alle mennesker!"

Renselsesystemet i vår fysiske kropp er medfødt, og ikke i det åndelige heller trenger vi å skape en slik mekanisme. I en sund ånd virker disse holdninger naturlig ved den nye fødselen. Men som et barn trenger tid for å modnes og for  å lære seg å håndtere sine ekstrementer uten hjelp, trenger vi også i det åndelige å lære å avskaffe urensligheter på en forsvarlig og diskre måte. Reglene i Moseboken forteller hvordan "kloakken" fungerer. Som i det fysiske livet, så også i det åndelige, er organene og rørene skjult, rensingen skjer usett, men det livet som den beskytter, kommer fram synlig, og i en kristens liv som kjærlighet i mangfoldige uttrykk.

Når Jesus og Paulus oppsummerer loven, framhever de at kjærligheten til Gud og mennesker er lovens fullbyrdelse. Enkelt sagt oppfyller vi de ti "du skal ikke"- bud ved å elske Gud og mennesker. Kjærlighet forklarer, tyder budene for oss. Samtidig forklarer "du skal ikke" hva kjærlighet ikke er. Det man "ikke skal", er ikke godt, det skal skilles ut og inn i kloakken.

Hva vi spiser og drikker har mye å si om hvordan vårt fysiske renselsesystem klarer sin oppgave. Jesus er livets vann og brød, Guds ord er vår åndelige mat. I det naturlige bør vi spise variert og sunn kost. I det åndelige dreier det seg om å nære seg  med "Jesu Kristi sunne ord og  den lære som stemmer med gudsfrykt."

onsdag 4. oktober 2017

Hedre ditt barn



Nils Petter Wetterlund var en prest i den svenske kirken i begynnelsen av 1900-tallet. Her kan vi lese hans tanker om barneoppdragelse, som har en helt annen dybde og dimensjoner enn tradisjonell kristen barneoppdragelse representerer. Språket er noe gammeldags, og jeg har redigert noe av teksten. Overskriften "Hedre ditt barn" er min.

                                      Ditt barn  


Far og mor! Kjernen i all oppdragelse er å sette barnet høyt, så høyt som Herren har satt det; som eier av himmelens rike og vårt forbilde. Matt18:1-6.

Ennu har ingen sett sitt barn for stort. og alle de barn som er blitt ødelagt på vår jord, er blitt ødelagt fordi man så dem for små.

Når du trykker den lille i din favn, så vit at du favner himmelen og dermed din Gud, i et bilde som aldri er fremkommet før, og som aldri fremkommer i mer enn i ditt barn.

I barnet gav Gud seg selv til deg, forat du skal kunne gi deg selv til ham. Slik som du behandler ditt barn, slik behandler du din Gud; og slik kommer Gud til å behandle deg. Matt 18:5-6.

Du kan beholde ditt barn på dets himmelske høyde eller dra det ned derifra.

Barnet er en knopp som slutter i seg alt sant, godt og skjønt. Derav kommer øyets himmel,  pannens renhet og leppenes sødme. Derav kommer den uimotståelige, hellige makten i dets sjarmerende fakter og glade liv.

Vil du oppdra ditt barn, så stig ned i dets himmel, som Mesteren gjorde. Der skal oppdrageren stå, der har du grunn under fot, og bare der ser du enkelt og klart, slik som barnet og barnets verden skal sees.

I knoppen ligger alt. Legg da ikke noe unaturlig inn, men la den utvikle seg selv! Øv ikke trykk, men hjelp frem!

Mange bud og stengsler av forbud har ikke levende forbindelse med barnets levende rot. Med disse menneskebud skjuler man Guds bud, og skaper brudd der hvor brudd ikke finnes, og beflekker spede samvittigheter, og foruroliger fredfulle hjerter.

Tilbake til naturen! Den er enkel og sann. Dens grunnord er: være og vokse, ikke fabrikere, ikke forsere. Være i sin levende rot og vokse etter vekstens lover. Naturens bud er bare ett: Liv! Dens drivkraft er sol. Knoppen åpnes ved sol, duften fremlokkes ved sol og modningen skjer ved sol. Den tilblir ved sol, leker ved sol og dens helse er sol.

Foreldre! Deres knopp har sine røtter i himmelens jordbunn og eier dens liv. Og dette liv har alle livets dager i seg. Frem med dem! Enhver regel for barnet bør også være regel fra barnets eget hjerte. Ellers kan våre regler forderve barnet.  Barnet er sant, er natur. Det vil natur, forstår natur og trives i natur. Lov og liv er ett for barnet. Det vil være og leve helt. Kløv det da ikke i å vite det rette og å være og gjøre det motsatte! Men akk! Vår tid er kløvet og sprukket overalt. Og barnelivet strømmer ut av sprukne hjerter, og slekten uttynnes og dør. Dens liv blir mer og mer et såkalt liv. Og hva vil det si? Jo, det skal vi snart få erfare.

Nei, skaff sol, skaff sol, så livet må leve og leves frem, himmelens sol til knoppen, den herlige kjærlighetens hjemsol! Den og bare den er redderen.

Men i denne knopp ligger også en mark. Barnet kjenner det og lider derav. Lid med og var barmhjertig! Barnet bør alltid vite at det har deg på sin side imot sitt onde. For man kan, lettere enn man tror, og ofte uten at man vet det, komme til å stå på fiendens side imot barnet. Og det kjenner barnet straks. Da slutter det til omkring seg, og marken herjer i knoppen. Men har barnets hjerte et virkelig hjerte å slutte seg til - og det er dets hellige rett -, da støttes selvbevarelsens medfødte drift, og lysten og kraften til renhet vokser naturlig frem.

Hjelp ditt barn å ta livet av sin dødsfiende! For har marken en gang gjort kroppen til sin bolig, da har barnet falt fra sin høyde, og du ser ikke mere himmelen i barnets blikk.

Hjelp ditt barn i striden for livet! Det som her forsømmes i beleilige stunder, får sjelden årerekkers lidelser opprettet. Barnekamrenes "givne nu" er knopper som slutter i seg lange tiders fryd eller kval.

Far, mor! Ditt ord er hellig, din makt er stor. Din velsignelse og forbannelse har uoverskuelig innflytelse. Respekt for det guddommelige  majestetiske på din panne!