Følgere

søndag 31. juli 2011

Er Kristus oppstått fra de døde?

Når jeg har lest eller hørt noen kristnes vitnesbyrd, har jeg lagt merke til deres erfaringer om at Guds ord ble levende. Det har skjedd på mange måter: Hele teksten man leser, kommer nær og treffer eget liv. Eller plutselig opplever man at noen få ord i teksten forløser og får hjertet til å juble. Ofte har noen vært i tvil, nød eller prøvelser av forskjellig art i en lengre tid, og ved bønn til Gud opplever vedkommende en indre befrielse gjennom noen enkle Guds ord. Alt dette er også min egen erfaring. Det virker som om Guds ord blir levende, åpenbart, konkret ved et mottakerapparat i eget hjerte. Jeg kan ikke gjøre Guds ord levende, jeg kan ikke skru på apparatet, men det åpnes når visse betingelser i hjertet er oppfylt. Betingelsen er en erkjennelse av egen ringhet, nød eller egen utilstrekkelighet. Hovmodige holdninger leder ikke til en levende kontakt med den oppstandne Kristus.

Når det gjelder å bli overbevist om Jesu oppstandelse, så dreier det seg også i dette spørsmålet om å oppleve selv at de første kristnes vitnesbyrd treffer ens eget hjerte med en klar erfaring av at man har med den levende Gud og Frelser å gjøre, at Han har oppstått fra de døde, og med samme betingelser som kontakt med Gud alltid forutsetter: Hjertets ydmykhet. Pga personlig opplevelse av dette finnes det fortsatt ringe mennesker med vitnesbyrd om å ha møtt den levende Jesus Kristus.

lørdag 2. juli 2011

Gud har oversikten

"Vær ikke bekymret for noe, men la i alle ting deres bønneemner komme fram for Gud i bønn og påkallelse med takksigelse. Og Guds fred som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og deres tanker i Kristus Jesus." Fil 4:6-7.

I en situasjon grep jeg disse versene. Jeg var engstelig, fordi jeg ikke behersket situasjonen. Jeg manglet oversikten, og ble urolig. Det blir jeg lett, hvis jeg ikke vet nok, eller hvis jeg må vente. Eller saken utvikler seg ikke som jeg ønsker. Jeg bad inderlig til Gud, og jeg bad om å få oppleve dette bibelstedet konkret. Der og da forstod jeg at min mangelfulle viten og beherskelse av situasjonen og mitt ønske om å beherske den var min forståelse av saken. Men Gud har en helhetlig bilde om saken som  Han også behersker fullt ut, og Han har kontroll og ansvar for den. Hans kunnskap og forstand overgår min forstand. Jeg ble overbevist i mitt hjerte. Hvilken hvile det skapte i mitt indre! Hans kunnskap om saken er mye større enn min: Han vet alt om den! I tillegg har Han makt til å handle. Når jeg rolig og takknemlig stoler på Ham, gir jeg Ham "handlefrihet". Kanskje hindrer min vantro og angst Ham for å gå til verks. Fra min hvile klarer også jeg nå å handle klokere.

Situasjonen som engstet meg, er ikke et enkelt tilfelle. Det gjelder for meg i hele serien av tilfeller la Guds fred råde i mitt hjerte, så at Han kan vise seg å være allmektig. Jeg bør vandre i tro og ikke i beskuelse.