Den Hellige Ånds sjalusi

"Kjødet lyster imot Ånden og Ånden imot kjødet. Og disse to står imot hverandre, for at dere ikke skal gjøre de ting dere vil." Gal 5,17. Ånden og kjødet kjemper om sinnets herredømme. Begge drar og lokker oss og vil hindre hverandres arbeid i oss. Forutsetningen for Åndens arbeid og ledelse i våre hjerter er at de er rene. "Rens hjertene deres, dere som lar sinnet dras til begge sider!" Jak 4,8.



Jakob 4,1-10 beskriver denne Åndens og kjødets krig. Her kan vi, jeg, finne veien ut fra kjødets makt til Åndens ledelse. Mine indre holdninger behandles her. Mitt sinnelag settes på prøve. Til og med mitt bønnelivs beskaffenhet vurderes her. Dette stykket forteller om en storrengjøring og en ommøblering i sinnet. Det er noe jeg selv står for. "Med nidkjærhet attrår Ånden det som han bo-festet i dere." Jak 4,5 (Studiebibelen). Ordet som er oversatt "nidkjærhet" her, betyr "misunnelse, bitter egoisme som ikke tåler å se at andre har noe mer eller bedre enn en selv". Dette er ekstremt sterke ord om Åndens attrå til oss, allikevel er Åndens sjalusi ren. Ånden tåler ikke å se at jeg lar kjødets lyster styre i mitt hjerte. "Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg." Ef 4,3



Paulus formaner oss til å leve og å vandre i Ånden, og da blir vi ledet av Ånden. Når Åndens sjalusi er så sterk ved kjødets overmakt i våre tanker, hvor mye sterkere er ikke Åndens "følelser" for oss når han har herredømme i våre hjerter. "Han gir enda mer nåde." Nåden kan herske og bli overstrømmende rik i oss ved den Hellige Ånd. Han driver med letthet og frihet der han har overmakten. Kjødets sinnelag kan ikke bøye seg under Åndens ledelse. Hvis vi føler at vi blir slept, så er det ikke Ånden som sleper oss, men det er kjødet som frister eller det kjødelige sinnelaget som bremser oss, som retter seg mot kjødet. Da vil vi tjene to herrer, men det går ikke, sier Jesus. (Gal 5, versene 16, 18, 25; Jak 4,6; Rom 5,20-21; Rom 8,5-7; Matt 6,24.)




"Der Herrens Ånd er, der er det frihet." Herrens Ånd vil ikke ha andre beilere ved siden av seg. Vi tilhører ikke oss selv. Vi ble kjøpt for en høy pris. Vi tilhører Kristus. Og de som tilhører ham, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. Gal 5,24. Kjødet må settes ut av funksjon ved korset. Da får Ånden bevegelsesfrihet og virkefrihet i oss. (2Kor 3,17; 1 Kor 6,19-20)


Vi formanes til å bli fornyet i vårt sinn ved Ånden og ikle oss det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet. Et rent sinn og en ren ånd higer etter det himmelske. Åndens sinnelag er liv og fred. Vårt rene sinn er forenlig med Guds Ånd, og dette samliv bærer frukt, Åndens frukt: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet, selvtukt. Gal 5,22. (Ef 4,23-24; Kol 3,2; Rom 8,6; 1 Kor 6,17)




Midt i det at apostlene legger fram dette nye og herlige livet i Åndens ledelse, er de realistiske og forstår oss og advarer oss. Åndens herlighet er stor, men syndens makt er grusom, og i denne onde verden, der synden hersker, lever vi. Det er lett å miste retningen og å gå vill, det er lett å miste motet. Det er lett å bli fanget av synden. Nåden er så stor at vi ved erkjennelse og ved å ydmyke oss kan bli renset, men nåden kan bli enda mer overstrømmende rik i kraft i våre liv. Meningen er ikke at Åndens ledelse avbrytes ved våre fall. Guds hensikt er at vi vandrer i Ånden, i gode gjerninger, som Gud har gjort ferdige på forhånd for oss. Da går vi fra den ene dyden til den andre, som har opprinnelsen i et rent hjerte forenet med Guds Hellige Ånd. (1 Joh 5,19; Hebr 12,1; 1 Joh 1,9; Ef 2,10)

”La dere ikke forføre” Jak 1,16

"Hver og en blir fristet når han blir dratt bort og lokket av sitt eget begjær. Når så begjæret har unnfanget, føder det synd. Og synden, når den er blitt fullmoden, føder død." Jak 1,14-15. Her er syndens tilblivelse sammenlignet med en fødsel. La oss analysere hendelsen. En vanlig baby har mor og far. Hvem er foreldrene til "syndebabyen"? Teksten forteller at det er begjæret som føder, altså er begjæret moren. Men hvem er faren da? - -

Det står at tankene kan bli fordervet og drevet bort fra den enfoldige troskap mot Kristus. 2 Kor 11,3. Da har begjæret vunnet innpass i hjertet. Guds ord til Kain illustrerer denne utviklingen: "Har du godt i sinne, kan du ikke da se frimodig opp? Men hvis du ikke har godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Dens onde lyst vil fange deg, men du skal herske over den." 1 Mos 4,7. Kain hadde sluppet hatet inn i sitt sinn. Hatbegjæret hadde forenet seg med hans hjerte og sinn, begjæret var blitt unnfanget. Han hadde allikevel enda en mulighet til å "abortere" denne hatfosteret i sitt tankeliv, men han fortsatte med hattanker, fosteret vokste og "drapet ble født". Det var sinnet hans som ble aktivisert av begjærets lokkelser. Han kunde ha fanget det onde begjæret når det som tanke kom i hans sinn. Han kunde ha hersket over den. Men han ville ikke.

Hvis vi har "kjødets sinnelag", altså vi vil synde, da bor begjæret i vårt hjerte og sinn. Vårt gamle menneske lever. Begjærets og sinnets samliv avler og føder frukt som kalles for kjødets gjerninger. En liste med noen av disse gjerninger står i Gal 5,19-21. Her er det snakk om å leve i synden, i sitt kjøds lyster og å gjøre det som kjødet og tankene vil. Ef 2.

Men "så sant dere virkelig har hørt om Ham og er blitt opplært i Ham, slik sannheten er i Jesus, da må dere avlegge det som hører til deres tidligere framferd, det gamle menneske, det som blir fordervet ved de forførende lyster, og bli fornyet i deres sinn ved Ånden, og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet." Ef 4,21-24. Her møter vi Guds nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. Hjertet kan vaskes ren og bevares ren. Vi er skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, til å bære Åndens frukt som unnfanges og utvikles i rene hjerter forenet med Guds vilje.

 

 

Jesu ord om tålmodighet

For mange år siden ble noen ord fra Jesu budskap til menigheten i Filadelfia til bærende kraft for meg. Nå ønsker jeg å gjennopplive disse ord i Åp 3,8 og10: "...du har liten styrke, og du har holdt fast på Mitt ord,...Fordi du har tatt vare på Mitt ord om utholdenhet..." Min finske Bibel uttrykker det på denne måten:"Riktignok har du liten styrke, men...fordi du har tatt vare på mitt ord om tålmodighet..."

Den tiden var min indre holdning ofte: "Jeg orker ikke." Det var min attityde som preget meg som småbarnsmor. Men Jesus møtte meg i sitt ord, ikke dømmende, men forstående: "Riktignok har du liten styrke." Det er sant at du ikke orker. Han bebreidet meg ikke, og han ba meg ikke om å samle mine krefter, men han åpnet for meg en annen kraftkilde: Han ba meg om å gripe ordet om tålmodighet. Med andre ord formante han meg å møte mine nærmeste og mine gjøremål med en innstilling til å lide og å tåle. Jeg byttet min holdning fra "jeg orker ikke" til "riktignok har jeg liten styrke, men jeg skal tåle og lide litt." Med den nye innstillingen begynte jeg å orke et og annet.

La oss gripe kraften i tålmodigheten!

Vokt deg selv!

"Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke. Men den som er født av Gud, vokter seg selv, og den onde rører ham ikke." 1 Joh 5,18. Et av kjennetegnene til Guds barn er altså at han "vokter seg selv". Det er et instinkt, en gen, som styrer hans oppførsel. Dette instinktet er en viktig del av livet i naturen som Gud har skapt. Tenk på dyreriket og den årvåkenhet som dyrene besitter. Se på fuglene, hvordan deres natur er å ta seg i vare! Det er en egenskap som utvikler seg ved bruk.

"Vær edrue, vær årvåkne! For deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke." 1 Pet 5,8. Ved å vokte oss selv, ved å ta oss i vare holder vi avstand til det onde. "Flykt fra avguds-dyrkelsen! Flykt fra de ungdommelige lyster!" Men like viktig som å flykte er å vite hvor det er tryggt. Et lite barn som opplever seg truet, har bare en tanke i sitt sinn: Mamma! Pappa! "Hold dere nær Gud", formaner Jakob oss.

Det er livstruende å bli tam, når det gjelder synd. En fugl som ikke flyr når katten kommer, er syk. Vi formanes til å trene opp sansene våre og på den måte lære oss å skjelne mellom godt og ondt. Hebr 5,14. Her er det til god hjelp å ta vare på formaningene i Guds ord, og å høre på advarsler fra andre Guds barn. Også fugler advarer hverandre.

Det er dyrebart å ha denne "ta seg i vare"- genen. La oss se til at den fungerer.