Julens hovedperson

Gud vet av erfaring hvordan det er å være et menneske.

Han kom i Jesus Kristus ned fra himmelen og bodde iblant menneskene. Han kom på territoriet av mørkets fyrste, og ble allerede som en baby gjenstand for ondskapens raseri.  Fanatismen mot Jesus tiltok etter at  Han begynte sin offisielle virksomhet. Han ble hatet fordi Han stod for sannhet, og fordi Han forsvarte små og svake, utenforstående og foraktede mennesker, og avslørte hykleriet og arrogansen til folkets ledere. Han ble misunt, fordi Han var elsket og populær blant vanlig folk. Hans fiender klarte likevel til slutt å manipulere folk imot Jesus. Foraktet og forkastet ble Han korsfestet. Denne, verdenshistoriens største synd og forbrytelse var likevel i Guds hjerte planlagt og bestemt for håpets dør for  mennesker. Hvordan? Jesus bar verdens synd i sin egen kropp opp på korset, og herved forlikte Han menneskene med Gud. Fordi Jesus aldri hadde syndet  var Han en kvalifisert stedfortreder for deg og for meg for å sone våre overtredelser. Fordi Han ikke hadde syndet var det "ikke mulig at Han kunne bli holdt igjen av døden", og Gud  oppreiste Ham fra de døde. Apg 2:24.

Gud kom hit til oss som et fattig menneske blant vanlig folk:

"Når Jesus var i Guds skikkelse holdt Han det ikke for et rov å være Gud lik, men Han uttømte seg selv og tok en tjeners skikkelse, da Han kom i menneskers liknelse. Da Han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret Han seg selv, og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Derfor har Gud høyt opphøyet Ham og gitt Ham navnet over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i den himmelske verden, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, og for at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." Fil 2:6-11.

Mens verden søker rike, vakre og modige, intelligente og sterke for å skape dem en strålende framtid, så er blikket til Altets Gud  annetsteds. Han søker etter mennesker som har en sønderknust og ydmyk ånd for å gjenopplive de ydmykes ånd og for å gjøre de sønderknustes hjerte levende. Jes 57:15.

Paulus understreker dette: Se på deres kall, korinterne: Ikke mange vise, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt ble kalt. Men Gud har utvalgt det dåraktige i verden, for å gjøre det vise til skamme. Gud har utvalgt det svake i verden, for å gjøre det som er mektig til skamme. Det som står lavt i verden, og det som blir foraktet, har Gud utvalgt, det som ikke er noe, for å gjøre det som er noe, til ingenting, for at ikke noe menneske skal rose seg for Ham. 1 Kor 1:26-29 Jesus kom og ble lik slike mennesker og fant gjenklang og gjenkjærlighet hos ubetydelige. Han kom for å søke og frelse de bortkomne. Han helbredet skrale kvinner og menn. Han gav forlatelse for dem for deres synder og frigjorde dem fra skyld, og gav dem fred og håp.

Så gjør han også i dag.

Gud ble lik oss mennesker for å hjelpe og befri oss! Han ble fristet, Han led, og midt i opplevelsen av å være et menneske og se menneskers lidelser, ble Han grepet av barmhjertighet og gikk omkring og gjorde godt. Hvilken empatisk gest! Han forkynte gledesbudskap for de fattige, helbredet sønderknuste hjerter, ropte ut frihet for fanger, gav synet for blinde og satte undertrykte i frihet. Luk 4:18. De som trodde på Ham og tok imot Ham ble fri fra syndens lenker.

Bilde: Elias fra Pixabay

"Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at da Han var rik, ble Han fattig for deres skyld, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike." 2 Kor 8:9.

Midt i materialisme og velstand fjerner vi oss så lett fra Gud. Altfor ofte er det først nød, elendighet eller sykdom som stopper oss for å søke Gud. Ved motgang taler Han. Tap,  avhengighet, lede, søken etter  meningen med livet staker ut veien til syndernes Frelser også for framgangsrike mennesker. Også i dag.

"Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem  overtredelsene deres og har lagt forlikelsens ord ned i oss." 2 Kor 5:19-20.

Også jeg ber som Paulus på Kristi vegne: La deg forlike med Gud! La Han få rense deg. Ta imot ved tro gledesbudskapet! Valget og avgjørelsen er din, om du frivillig vil gi deg til Livgiveren  din som har elsket deg og gitt sitt liv for deg på grunn av dine synder, og som nå, oppstått fra de døde tilbyr deg tilgivelse og et rent hjerte,  og kaller deg til et nytt liv.

Tanker om Israel fra åndelig perspektiv

Den mest epokegjørende dagen i Israels framtid blir beskrevet i Det gamle testamente: "Over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem skal jeg utøse nådens og bønnens Ånd. Da skal de se på meg som de har gjennomboret. Ja, de skal sørge over Ham slik en sørger over den enbårne, og de skal klage bittert over Ham slik som man klager bittert over den førstefødte... På  den dagen skal en kilde bli åpnet  for Davids hus og for dem som bor i Jerusalem, en kilde mot synd og mot urenhet. På den dagen, sier hærskarenes Herre, skal det skje: Jeg skal utrydde avgudenes navn fra landet, så de ikke skal bli husket lenger. Jeg skal også få disse (falske) profetene og den urene ånden bort fra landet." Sak 12:10 og Sak 13:1-2.

 Når Jesus kommer som konge på Oljeberget i Jerusalem, identifiserer jødene Ham som Messias, og tar endelig Ham imot. Da begynner en unik tidsperiode i verdenshistorie, et tusenårig fredsrike. Dithen blir det likevel en lang, farlig og ødeleggende reise, som Bibelen forteller mye om. Tidsmessig er vi sannsynlig allerede på siste langside, men når det gjelder ødeleggelser,  føles det som en tragisk og uendelig blindgate av dimensjoner. Likevel gir Jesu ord  håp i håpløshet: "Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet." Luk 24:22.

Til tross for tragikken eller kanskje nettopp derfor avbrytes skrekkens tablå i Bibelen alt i ett med oppmuntrende og lyse utsikter fulle av håp. Skriften viser oss glimt fra himmelen og fra det kommende fredsrike.  Jesus sammenligner denne smertens tid med fødselsveer.  Også dette bildet egner seg bra til å skape håp: "Et barn" blir født, fredsriket blir født synlig, Israel blir fri, verdensfred blir virkelighet. Allerede ved Jesusbarnets fødsel  ble det dratt lange linjer framover i tid til  kommende fredsrike: "Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, Guds velbehag blant menneskene." Luk 2:14.

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Israels ulydighet og avgudsdyrkelse, altså liv i synden, har alltid skapt sorg i Guds hjerte.  Allerede Moses formidlet klare prinsipper og linjer til velsignelse, hvis folket holder seg til Guds lov, og til forbannelse, hvis folket vender seg bort fra Hans vilje. Gang på gang har Israel og jødefolket  kommet under forbannelse i sin historie. Også i dag lever folket  ugudelig som andre folkeslagene, og  omringet av uforutsigbare fiender og antisemittiske holdninger. Gud har likevel ikke forkastet sitt folk. Han holder på å realisere frigjørelsen av Israel og hele menneskeheten, nettopp ved sitt eiendomsfolk Israel.

Midt i alt dette har troende kristne en viktig oppgave i Guds plan. Det å forstå Guds vei gjennom Israels og verdens fødselsveer er et vesentlig grunnlag for å utføre arbeidet. Når vi ber om fred, må vi også legge merke til  fødselssmertene. I det naturlige er de en forbannelse som kom  av å høre slangen i syndefallet. Også verdens veer er følge av lydighet mot denne verdens fyrste, Satan. Hvis vi aksepterer synd i vårt liv, gir vi ham fullmakt til  å handle og ødelegge. Menneskeheten har gjort det. En kristens oppgave er å motstå synd i sitt eget liv, leve rent og slik vente og framskynde Guds dags komme.

 Kriger, jordskjelv, hungersnød, pest og  katastrofer er veer som  blir tettere mens fødselen går framover. Vår oppgave er å være jordmor i fødselen av Guds rike, å ta mot til oss og oppmuntre og å framskynde nedkomsten med våre bønner. "Mennesker skal bli maktesløse av frykt og gru for alt det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med kraft og stor herlighet. Når alt dette begynner å skje, se da opp og løft deres hoder, for deres forløsning nærmer seg." Luk 21:26.28. Å tale sant om Israel og å avsløre antisemittisme er også en måte å trøste og støtte Israel.

 I 2000 år har kristenheten bedt  om Guds rikes komme etter bønnen Jesus lærte sine disipler. Guds rike er allerede kommet inn i hjertene til dem som har hengitt seg til Jesus, og skapt der fred, glede og rettferdighet. Himmelriket kom når Jesus kom. Han forkynte det, døde på korset og seiret over ondskapens makter som himmelrikets konge. Gud stadfestet Hans kongelighet ved å oppreise Ham fra de døde. Jesus hadde nå fått all makt i himmelen og på jorden. Han iverksetter denne makten gjennom en lydig, våkende og bedende menighet. Det dreier seg om et hendelsesforløp som kulminerer i Jesu tilbakekomst og fengsling av Satan.

Mens Guds  langsiktige bestemmelse går framover, er altså Israel  i brennpunktet. Når Guds utvalgte folk endelig omvender seg og tar imot sin Frelser, forflyttes makten fysisk og lovlig fra denne verdens fyrste til Israels Messias. Satan vet at han har lite tid, og derfor raser han i hedningenes larm og midt i regentenes rådslåing. Sal 2:1-2. Dette drønnet ånder hat, løgn, ødeleggelse, kaos og forfølgelse, riktig nok ofte kamuflert i hensikter som kan se gode ut. Det dreier seg om tetnende veer som leder til fødselen av Messiasriket.  Oppgaven til Jesustroende er å forberede veien til Herlighetens Konge ved å be om  omvendelse fra synd, om frelse  og gjenfødsel for Israel. Vi når dette målet  ved å appellere utholdende til Guds plan og løfter i Hans Ord angående Israel i våre bønner.

 Det er hvilefullt å be: "Komme Ditt rike", fordi bønnen da forener seg fullkomment i Guds tanker.