Vår hverdagstale

"Vandre viselig overfor dem som er utenfor, og kjøp den lagelige tid!" Deres tale må alltid være vennlig, krydret med salt, slik at dere kan vite hvordan dere bør svare hver enkelt." Kol 4:6. 

                                                                    Pixabay, Marek

Paulus sitt bilde om vennlig tale krydret med  salt  er kanskje tolket og forstått på flere måter. Jeg kommer fram med tanker som har rørt seg  i mitt hode og hjerte om emnet. Etter det greske ordet cháris kan "vennlig" også oversettes med vakker, behagelig, takknemlig, god og med nåde. Det er altså ingen tvil, hvordan en kristen bør tale.

Denne vennlige, vakre, behagelige, takknemlige, gode og tilgivende  tale bør være krydret med salt. Mennesket har brukt salt i årtusener for å smaksette mat og for å bevare den fra forråtnelse.  Vår tale bør altså fremheve det gode, og den skal ikke være råtten eller stinkende. Paulus formante også efeserne i samme  sak: "La ikke et eneste råttent ord komme ut fra deres munn, men bare ord som er gode til nødvendig oppbyggelse, for at ordene kan gi nåde til dem som hører på." Ef 4:29. Vår tale bør formidle godhet og velsigne mennesker. Ikke råtne eller upassende ord, ikke bitterhet, vrede, sinne, skrik eller ond tale, men tilgivelse og barmhjertighet og godhet. Ef 4:31-32. Grisete, bitre, sinte, spottende og hånende ord avslører at  tanker og ord er ikke krydret med salt. Forråtnelse høres, er synlig og stinker.

Også Jesus talte om salt: "Enhver skal bli saltet med ild, og hvert offer skal saltes med salt. Salt er nyttig, men hvis saltet mister sin kraft, hvordan vil dere da salte det? Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre." Mark 9:49-50. Salt bevarer fra forråtnelse. Salt bevarer freden. Ild og salt har her samme oppgave. For mye salt og for mye ild leder til ødeleggelse. Salt er nyttig i små porsjoner, og ilden er en god  tjener,  men en dårlig husbond. Man må ha kontroll over begge. Kan "tale krydret med salt" også være nettopp overveide ord, ord som vi har  kontroll over? Vi bør vite hvordan vi gir gjensvar til hver enkelt, hvordan vi kommuniserer. "Ut av samme munn kommer velsignelse og forbannelse. Mine brødre, slik skal det ikke være." Jak 3:10

                                                              Pixabay, Mircea Ploscar

Før Jesaja begynte sin profets gjerning ble hans lepper renset med en glødende kullbit fra alteret. Jes 6:6-8. Også våre lepper må saltes med ild. Bare en renhjertet person kan tale rene ord. Kilden til tale må være ren. "Bevar ditt hjerte framfor alt som bevares, for livet utgår fra det." Ordsp 4:23. Derfor har vi all grunn til å be som David: "Skap et rent hjerte i meg, Gud, og forny en stødig ånd i mitt indre." Sal 51:12. Jesus sier: "Det hjertet flyter over av, det taler munnen. Et godt menneske henter fram gode ting fra den gode skatten i sitt hjerte, og et ondt menneske henter fram onde ting fra det onde forrådet." Matt 12:34-35. De renhjertedes sinn og tunge er i harmoni med nåde, godhet og fred, med gledesbudskapet.

 

Tanker om viljen og følelser i troslivet

 

Kjærlighet er et begrep som man som regel  begriper på følelsesnivået, og derfor kan det være vanskelig å fatte hvilken betydning viljen har når man viser kjærlighet. Agape, det viktigste og mest virkende ord for kjærlighet i Det nye testamente, er viljebetont. Når Bibelen taler om kjærlighet, dreier det seg ofte om viljens valg. Hvis vi feilaktig tolker kjærligheten bare som uttrykk for følelser, mangler vår kjærlighet noe vesentlig. Også ekteskapet bygger på løfter, og allerede ved vielsen er spørsmålet: "Vil du elske...?

Viljekjærlighet kan virke kald, men den er et utmerket redskap som kan gripes selv om man ikke føler noe. Jesus sier: "Om noen vil gjøre Guds vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud.. " Selv om det ikke står direkte om kjærlighet her, uttrykker disse ordene et viktig prinsipp som fungerer også i forhold til viljen og følelsen i kjærligheten. Kanskje virker kjærlighet drevet av viljen gode følelser først i dens gjenstand, og på den måte mottar også giveren, og vekselvirkningen blir dypere.

                                                             Bilde: Pixabay  Waldryano

I vår indre kamp mellom  godt og ondt, rett og galt, sannhet og løgn, har følelser  en stor innflytelse for å felle oss. Allerede i Edens hage var det slik. Sterke følelser  styrte Eva i hennes vurdering av fristelsen som hun møtte: "Da kvinnen så at treet var godt å ete av, at det var en lyst for øynene, og et tre til begjær, siden det kunne gi forstand, tok hun av frukten og åt." 1Mos 3:6. Også Kain myrdet Abel ut av følelser av sjalusi og hat som ble sterkere. Gud rådde Kain: "Har du godt i sinne, kan du ikke da se frimodig opp? Men hvis du ikke har godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Dens onde lyst vil fange deg, men du skal herske over den." 1 Mos 4:7. Gud tilbød en sterk hjelp mot kraften av hatfølelsen. "Hersk over din hat!" Første skrittet er å bremse følelsen ved viljen. Hat tiltar ved å trykke på følelsenes gasspedal, og avtar og beherskes ved å bruke viljens valg og brems. Viljen kan balansere følelsene, og det vi vil, styrer retningen av gjerningen. Spørsmålet dreier seg ikke om viljekraften, men om hva vi vil. I stedet for å beskylde ens svake vilje bør en gjøre det klart for seg hva en vil i situasjonen og i livet. Hvis du vil det som er godt og riktig, styrk din vilje til det gode i tillegg til  å bremse følelsen til det motsatte. Gud styrket og oppmuntret Kain: "Har du godt i sinne, kan du ikke da se frimodig opp?." Hvis du søker det gode og det som er rett, og fyller sinnet med gode tanker, da er det lettere å ville og velge det gode, og du gjør det gode.

Agape-kjærlighet har i seg valget av det gode. Den trenger ikke ofte tenke hva som er godt eller ondt, fordi den har det gode i sine gener. Å velge det rette og det gode er naturlig for kjærligheten. Gud frelste oss ved å gi oss et rent hjerte ved gjenfødelsen og vi ble fornyet ved Den Hellige Ånd. Tit 3:5. Likevel bor motstanden mot Guds vilje i vår syndige natur og kan lett fange og forblinde oss. I denne forblindete, kritikkløse følelsestilstand, som så lett svekker dømmekraften, er kjærlighetens førstehjelp å bruke bevisst viljens brems. "Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt." Rom 13:10

Hva hvis du har valgt feil forblindet av fristende følelser og har dempet samvittigheten og Guds råd i hjertet? Også da kan du løfte blikket på Frelseren og bekjenne ditt gale valg og motta renselsen i Jesu blod. "Skap et rent hjerte i meg, Gud" bad David i en slik situasjon. "Forny en stødig ånd i mitt indre."

La oss smake på Åndens gode frukt og velge bevisst å dyrke den i livet. Det at vi vet at  vi vil det gode, styrker viljen til det gode. "Vi er overbevist om at vi har en god samvittighet, og i alle ting vil vi leve et rett liv."