Rust deg til krig!

 

Vår  Hærfører innprenter oss at vi ikke må sette oss imot mennesket som gjør ondt mot oss. Den som slår deg på det høyre kinnet, ham skal du også vende det andre til. Dette er meget ukrigersk, og åpner dører for oss til nye holdninger og til et nytt sinn.  Jesu egen ferd bekrefter Hans ord: "Da Han ble hånet, hånte Han ikke igjen. Da Han led, truet Han ikke, men overlot seg selv til Ham som dømmer rettferdig." Matt 5:39 og  1Pet 2:23.

Apostelen Paulus beskriver  Guds fulle rustning, og den følger Jesu mønster, som også Paulus sin egen livsholdning: Når vi blir hånet,  svarer vi med vennlighet. 1 Kor 4:13.

Les Efeserbrevet 6:10-20 i din Bibel.

Paulus formaner efeserne til å ta på seg Guds fulle rustning og på den måten  bli sterke i Herren og i Hans veldige kraft. Etterpå avslører han i korthet vår fiende, Guds motstander med sin krigshær, og deres våpen: Listige knep. Løgnen.

Fiendens våpen er altså bedragerske tanker og lærdommer, som han har snodd sammen til intriger. I denne tvinningen binder han også sammen en del av sannhet, og nettopp der gjemmer listen seg. Sannheten  gjør løgnen  mer troverdig, og da er det lettere å villede til og med oppriktige kristne. Vi kan bli forvirrede og usikre, og på den måten  har fienden truffet og rystet vårt sinn. Kanskje er det løgn eller løgner som har lenge hatt rotfeste i deg eller meg, og vi da blir lett styrt ved denne løgnen og kjenner oss ikke fri.

Derfor trenger vi Guds fulle rustning for å lære oss å identifisere bedrageren og bedraget, avsløre løgnene og å stå imot dem. Paulus regner opp og spesifiserer utstyret:

Sannheten som beltet. Guds ord som livets resurs og veiviser. Da er det selvsagt at vi alltid bør søke å tale sant og ikke hykle. Hvis det å lyve er en del av ditt liv, står du i fiendens rekker!

Rettferdighet som beskyttelse for hele kroppen som brynje. Kristi soldat kan ikke være likeglad i pengesaker eller menneskelige relasjoner. Han kan ikke selvisk utnytte  andre. Da har fienden villedet ham.

Som skor beredskap for fredens evangelium. "Vær alltid rede til forsvar overfor enhver som krever dere til regnskap for håpet som er i dere, men gjør det med saktmodighet og frykt.." "Kristus i dere, håpet om herligheten." 1 Pet 3:15; Kol:1:27. Fredens gledesbudskap formidler man ikke kranglende og krigende mot mennesker. "En Herrens tjener skal ikke stride, men være mild mot alle, i stand til å undervise, tålmodig og i ydmykhet irettesette dem som står imot..." Gud kan gi dem omvendelse. 2 Tim 2:24-26.

Den ondes listige knep beskrives som brennende piler som slokkes med troens skjold. De giftige pilene avverger man ved å søke tilflukt hos og ved å stole på Frelseren. Herren er vår skjold. Vi blir sterke i Herren og i Hans veldige kraft ved å vende oss til Ham i stillhet og tillit. Jes 30:15.

Vår hjelm er et sikkert og fast håp om frelse, og Guds ord er vår sverd.

                                             Bild: Pixabay

Guds ord, påkallelse og bønn i Ånd og sannhet, forbønn og årvåkenhet er praktiske angrep mot de løgnaktige åndsmaktene. Med andre ord er det å vende seg til Jesus. Samfunn med Herren på alle sider. Guds fulle rustning er Herren Jesus i oss. I Ham kan vi være i stand til å stå imot på den onde dag og å bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting. Med lysets våpen på oss avslører vi mørkets løgner og vinner seier, altså ved å ikle oss Herren Jesus Kristus. Rom 13:12-14.

Årvåkenhet er vesentlig i kampen mot onde makter. La oss leve og virke bevisst, i dagslyset, hver og en  på våre vaktposter og oppgaver,  med opplagte og årvåkne sanser.

Koden til den trange porten

Det var en som spurte Jesus: "Herre, er det få som blir frelst?"

Jesus svarte: "Kjemp for å komme inn gjennom den trange port! For jeg sier dere: Mange skal søke å komme inn, men ikke være i stand til det." Luk 13:23-24. Les også fremover versene 25-30.

Matteus uttrykker det slik: "Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei, som fører til fortapelsen, og det er mange som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den." Matt 7:13-14. Les også 15-23.

De fleste går ikke inn gjennom den trange port. Riktignok søker mange å komme inn, men er ikke i stand til det. Jesus fortsetter med å fortelle at i de siste dager er det en flokk blant de som blir utenfor, som henviser til undergjerninger som de har gjort i Jesu navn. Men Jesus sier at de har drevet med lovløshet! Han forteller også at det kommer folk fra alle himmelretninger, og at blant disse er det mange som kommer inn i Guds rike. Også er det av betydning at "noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste". "Hierarkiet" i Guds rike er motsatt menneskelig tankegang. "Hver den som opphøyer seg selv skal bli fornedret. Og den som fornedrer seg selv skal bli opphøyet." Luk 18:14. Dette er grunnloven i Guds rike, og bestemmer, hvem som kommer inn. Det er som et pass. Det avslører hva den trange port er i praksis.

I Guds rike brisker man ikke seg. Der konkurrerer man ikke heller om første plasser. Å være pave eller bisp garanterer ikke inngang.

Bilde av Tomislav Jacupec fra Pixabay

                                                  

Jesus sier: "Den som fornedrer seg som et lite barn er den største i himlenes rike." Matt 18:4. Den som er liten har de beste forutsetninger for å komme gjennom den trange port.  De svake, de dåraktige og de som står lavt i verden, de som blir foraktet, de som ikke er noe, oppdager porten med større sannsynlighet enn de aktede, rike og mektige. Å ydmyke seg, å bekjenne  sin synd og å erkjenne sannheten om sitt eget syndige vesen, er passordet for å motta frelse fra Den Allmektige Gud og Skaper. Denne koden fant den bortkomne sønnen i Jesu lignelse først etter å ha mistet alt: sin rikdom, aktelse, ære og storhet: Han kom til seg selv og sa: "Far, jeg har syndet mot himmelen og framfor deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn." Luk 15: 18.

 Denne frelse blir oss alle tilbudt på grunn av Jesu forsoningsverk på Golgata. Å søke tilflukt hos Jesus er dårskap som bare et lite menneske vedkjenner seg. Ved å ta imot denne Guds dårskap i sin egen litenhet kommer man gjennom porten inn i himlenes rike. Også den store kan ydmyke seg og bli liten, likevel så ofte først gjennom omveier og motgang, som lignelsen om den bortkomne sønnen viser oss.

"Re sengen din!"

   

                                                       Bildet av Jay Mantri fra Pixabay                      

 "Peter dro omkring overalt og kom også ned til de hellige som bodde i Lod.  Der traff han på en mann som het Æneas. Han var lam og hadde ligget til sengs i åtte år.  Peter sa til ham: «Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re sengen din!» Straks reiste han seg opp.  Alle som bodde i Lod og på Saron-sletten, så ham, og de vendte om til Herren." Apg 9: 32-35.

Etter at Jesus helbredet Æneas var det første som han fikk beskjed om av  Peter å gjøre: å rydde sengen sin. Åtte år hadde Æneas vært lam. Hans lemmer hadde vært ubrukbare. Nå fikk han en enkel oppgave å starte sitt nye liv med: å re sin seng. 

Det praktiske livet som kristen  begynner med å få orden i livet sitt, å ordne opp i sine saker og å rydde vekk det som ikke tilhører det nye livet. Helbredelsen gir et nytt liv i Guds tjeneste for andre, men det første man må gjøre, er å re sin egen seng, sitt eget hittil levde livs grunnvoll. Paulus  sier det slik: "Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for urenhet og urett, og det førte bare til mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett, så dere kan bli hellige. " Rom 6:19

 Det begynner i det lille med å re opp sin egen seng, en god start i rettferdighetens tjeneste. Å be om tilgivelse og tilgi i relasjoner, å ta ansvar i bruk av penger og forhold til andre mennesker, som Gud har gitt deg i livet ditt. Etter hvert kan man bruke sine hender og føtter og alt man eier  for å tjene Gud og medmennesker.  

"Re sengen din!" leder mine tanker til et viktig emne og område, der det er mye uorden og kaos i dag, også blant mange kristne som bekjenner Jesus med sin munn:   "Ekteskapet skal holdes i ære blant alle, og ektesengen skal holdes usmittet, for horkarer og ekteskapsbrytere skal Gud dømme." Hebr 13:4

Hvordan er det med deg? Holder du ekteskapet i ære? Eller forakter du den? Er din ekteseng smittet, fordi en annen ligger der enn din lovlige ektefelle?  Eller holder du din seng i vanære ved andre former av samliv enn ekteskapet som Gud har stiftet for å være mellom en mann og en kvinne? Samboerskap er ikke ekteskap. Gud kaller alle utenomekteskapelige forhold for hor eller ekteskapsbrudd.

 Gud dømmer og kaller til anger og omvendelse. Hvis du ikke har orden i livet: Re  sengen din! Bekjenn synden, og be Gud skape et rent hjerte i deg, og nye holdninger etter Guds vilje i ditt sinn.

Fra Gud og til Gud og med Gud

En av bønnene i "Fader vår" er: "Gi oss i dag vårt daglige brød." Når jeg tenker på livet i Norge nå til dags, så føler jeg det noe ubegrunnet å be denne bønnen, fordi vi har det så godt, vi har mat. "Takk for brødets overflod" kunne være en mer riktig formulering for oss.

Job var en rik og gudfryktig mann, og mistet  alt han eide på kort tid.   Hans kone  syntes at nå var det tid for Job å fornekte Gud. Job svarte til henne: "Er det bare det gode vi skal ta imot fra Gud, og ikke også det onde?" Job 2:9-10. Gud er vår Skaper og giveren av alt liv, så det burde være helt naturlig for oss også å ta imot vårt daglige brød fra Gud, om vi da ber om det eller takker for det. Job strekker det ut til nesten det ubegripelige ved å ta imot også det onde fra Gud.

Før Jesus begynte sin offisielle virksomhet, ble Han ledet av Guds Ånd ut i ødemarken  for å bli fristet av djevelen. Jesus stod ham imot i prøvelsene. Sist tok djevelen Ham med opp på et meget høyt fjell og viste Ham alle verdens riker og deres herlighet. Satan sa til Jesus: "Alt dette vil jeg gi deg, hvis du vil falle ned og tilbe  meg." Det står mye i Det gamle testamente om Messias og Hans kommende rike her på jorden. Jesus var bevisst på sin oppgave og at Han var Messias, som skulle grunne tusenårsriket på jorden. Tilbudet virket meget troverdig og passende akkurat i denne fasen av Jesu liv. Satan var denne verdens fyrste og hadde virkelig rett til å gi alt til Jesus. Jesus må ha følt dette som et reelt og  lokkende tilbud. Han stod for rettferdighet og hadde faktisk evner til å forandre verden til et godt sted å bo. Likevel avviste Han tilbudet, fordi det ikke kom fra Gud Faderen: ""Bort med deg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene." Matt 4:8-10.

Livet som Guds barn er å ta alt imot fra Ham. "Når et menneske får spise og drikke og har glede av alt han eier, er også det gitt av Gud." Fork 3:13. La det vokse en naturlig holdning i ditt hjerte: Alt i livet er Guds gaver. 

                                       Bilde av Bob Dmyt fra Pixabay

 - Det kunne også ha skjedd helt naturlig, kan bli påstått, når en kristen forteller om et bønnesvar. En kjensgjerning i troslivet  er likevel at Gud leder dem som lever bedende. Ved bønn gir vi vårt liv til Gud, og da kan vi tro og oppleve at Han er med oss i  livssituasjoner. Han skaper noe nytt i oss. Også i  hverdagens gjentakinger og rutiner. Vi kan se Gud. Oppleve under. Tilmed en svoren ateist må være forundret over et nyfødt  liv i sine armer, og opplever et mirakel midt i det naturlige. Også i kompliserte tilstander er Gud med dem som ber og tror og takker. "Alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud." Rom 8:28. Problemer er prøvelser, og det kan ta tid før de blir løst. Når vi går til Gud med våre bekymringer, kan vi, mens vi venter på svar, lære å leve i takknemlighet og med fred i hjertet. Vår opplevelse av Gud i hverdagen kommer fram i tillit, takknemlighet og tilfredshet. Fordi vi mottar alt fra Gud. 

Å be til Gud er å leve i felleskap med Ham. Takknemlighet er respons til det vi får. Bønn er ikke bare ord, bønn er vekselvirkning og en tilstand. Bønn er ikke bare å be for å få, den er tilfredshet for hva man har. Bønn, samfunn med Gud skaper glede og fred i hjertet. Det som ikke harmonerer med Guds tilstedeværelse skaper reaksjoner i et våkent hjerte og samvittighet. "Sorg, anger, harme, frykt, iver, straff, lengsel" kan være ingredienser i bønner til Gud for å gjenopprette balansen, fred med Gud, i hjertet. 2 Kor 7:11

Det nye livet som spirer fram i hjertet, som stadig mottar fra Gud og gir til Ham er et under. Hvordan er det i ditt og mitt hjerte? Vokser det Guds Ånds frukt i oss til Guds ære, skjer det hverdagslige under i ditt og mitt liv, gode gjerninger som følge av felleskap med Jesus Kristus i vårt skjulte liv?

Vår hverdagstale

"Vandre viselig overfor dem som er utenfor, og kjøp den lagelige tid!" Deres tale må alltid være vennlig, krydret med salt, slik at dere kan vite hvordan dere bør svare hver enkelt." Kol 4:6. 

                                                                    Pixabay, Marek

Paulus sitt bilde om vennlig tale krydret med  salt  er kanskje tolket og forstått på flere måter. Jeg kommer fram med tanker som har rørt seg  i mitt hode og hjerte om emnet. Etter det greske ordet cháris kan "vennlig" også oversettes med vakker, behagelig, takknemlig, god og med nåde. Det er altså ingen tvil, hvordan en kristen bør tale.

Denne vennlige, vakre, behagelige, takknemlige, gode og tilgivende  tale bør være krydret med salt. Mennesket har brukt salt i årtusener for å smaksette mat og for å bevare den fra forråtnelse.  Vår tale bør altså fremheve det gode, og den skal ikke være råtten eller stinkende. Paulus formante også efeserne i samme  sak: "La ikke et eneste råttent ord komme ut fra deres munn, men bare ord som er gode til nødvendig oppbyggelse, for at ordene kan gi nåde til dem som hører på." Ef 4:29. Vår tale bør formidle godhet og velsigne mennesker. Ikke råtne eller upassende ord, ikke bitterhet, vrede, sinne, skrik eller ond tale, men tilgivelse og barmhjertighet og godhet. Ef 4:31-32. Grisete, bitre, sinte, spottende og hånende ord avslører at  tanker og ord er ikke krydret med salt. Forråtnelse høres, er synlig og stinker.

Også Jesus talte om salt: "Enhver skal bli saltet med ild, og hvert offer skal saltes med salt. Salt er nyttig, men hvis saltet mister sin kraft, hvordan vil dere da salte det? Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre." Mark 9:49-50. Salt bevarer fra forråtnelse. Salt bevarer freden. Ild og salt har her samme oppgave. For mye salt og for mye ild leder til ødeleggelse. Salt er nyttig i små porsjoner, og ilden er en god  tjener,  men en dårlig husbond. Man må ha kontroll over begge. Kan "tale krydret med salt" også være nettopp overveide ord, ord som vi har  kontroll over? Vi bør vite hvordan vi gir gjensvar til hver enkelt, hvordan vi kommuniserer. "Ut av samme munn kommer velsignelse og forbannelse. Mine brødre, slik skal det ikke være." Jak 3:10

                                                              Pixabay, Mircea Ploscar

Før Jesaja begynte sin profets gjerning ble hans lepper renset med en glødende kullbit fra alteret. Jes 6:6-8. Også våre lepper må saltes med ild. Bare en renhjertet person kan tale rene ord. Kilden til tale må være ren. "Bevar ditt hjerte framfor alt som bevares, for livet utgår fra det." Ordsp 4:23. Derfor har vi all grunn til å be som David: "Skap et rent hjerte i meg, Gud, og forny en stødig ånd i mitt indre." Sal 51:12. Jesus sier: "Det hjertet flyter over av, det taler munnen. Et godt menneske henter fram gode ting fra den gode skatten i sitt hjerte, og et ondt menneske henter fram onde ting fra det onde forrådet." Matt 12:34-35. De renhjertedes sinn og tunge er i harmoni med nåde, godhet og fred, med gledesbudskapet.

 

Tanker om viljen og følelser i troslivet

 

Kjærlighet er et begrep som man som regel  begriper på følelsesnivået, og derfor kan det være vanskelig å fatte hvilken betydning viljen har når man viser kjærlighet. Agape, det viktigste og mest virkende ord for kjærlighet i Det nye testamente, er viljebetont. Når Bibelen taler om kjærlighet, dreier det seg ofte om viljens valg. Hvis vi feilaktig tolker kjærligheten bare som uttrykk for følelser, mangler vår kjærlighet noe vesentlig. Også ekteskapet bygger på løfter, og allerede ved vielsen er spørsmålet: "Vil du elske...?

Viljekjærlighet kan virke kald, men den er et utmerket redskap som kan gripes selv om man ikke føler noe. Jesus sier: "Om noen vil gjøre Guds vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud.. " Selv om det ikke står direkte om kjærlighet her, uttrykker disse ordene et viktig prinsipp som fungerer også i forhold til viljen og følelsen i kjærligheten. Kanskje virker kjærlighet drevet av viljen gode følelser først i dens gjenstand, og på den måte mottar også giveren, og vekselvirkningen blir dypere.

                                                             Bilde: Pixabay  Waldryano

I vår indre kamp mellom  godt og ondt, rett og galt, sannhet og løgn, har følelser  en stor innflytelse for å felle oss. Allerede i Edens hage var det slik. Sterke følelser  styrte Eva i hennes vurdering av fristelsen som hun møtte: "Da kvinnen så at treet var godt å ete av, at det var en lyst for øynene, og et tre til begjær, siden det kunne gi forstand, tok hun av frukten og åt." 1Mos 3:6. Også Kain myrdet Abel ut av følelser av sjalusi og hat som ble sterkere. Gud rådde Kain: "Har du godt i sinne, kan du ikke da se frimodig opp? Men hvis du ikke har godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Dens onde lyst vil fange deg, men du skal herske over den." 1 Mos 4:7. Gud tilbød en sterk hjelp mot kraften av hatfølelsen. "Hersk over din hat!" Første skrittet er å bremse følelsen ved viljen. Hat tiltar ved å trykke på følelsenes gasspedal, og avtar og beherskes ved å bruke viljens valg og brems. Viljen kan balansere følelsene, og det vi vil, styrer retningen av gjerningen. Spørsmålet dreier seg ikke om viljekraften, men om hva vi vil. I stedet for å beskylde ens svake vilje bør en gjøre det klart for seg hva en vil i situasjonen og i livet. Hvis du vil det som er godt og riktig, styrk din vilje til det gode i tillegg til  å bremse følelsen til det motsatte. Gud styrket og oppmuntret Kain: "Har du godt i sinne, kan du ikke da se frimodig opp?." Hvis du søker det gode og det som er rett, og fyller sinnet med gode tanker, da er det lettere å ville og velge det gode, og du gjør det gode.

Agape-kjærlighet har i seg valget av det gode. Den trenger ikke ofte tenke hva som er godt eller ondt, fordi den har det gode i sine gener. Å velge det rette og det gode er naturlig for kjærligheten. Gud frelste oss ved å gi oss et rent hjerte ved gjenfødelsen og vi ble fornyet ved Den Hellige Ånd. Tit 3:5. Likevel bor motstanden mot Guds vilje i vår syndige natur og kan lett fange og forblinde oss. I denne forblindete, kritikkløse følelsestilstand, som så lett svekker dømmekraften, er kjærlighetens førstehjelp å bruke bevisst viljens brems. "Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt." Rom 13:10

Hva hvis du har valgt feil forblindet av fristende følelser og har dempet samvittigheten og Guds råd i hjertet? Også da kan du løfte blikket på Frelseren og bekjenne ditt gale valg og motta renselsen i Jesu blod. "Skap et rent hjerte i meg, Gud" bad David i en slik situasjon. "Forny en stødig ånd i mitt indre."

La oss smake på Åndens gode frukt og velge bevisst å dyrke den i livet. Det at vi vet at  vi vil det gode, styrker viljen til det gode. "Vi er overbevist om at vi har en god samvittighet, og i alle ting vil vi leve et rett liv."

Hva gjemmer seg i en nidkjær Gud?

 

Det er noe som heter Guds  nidkjærhet. I Jakobs brev 4:5 står det: Gud søker med nidkjærhet etter den ånd som bor i oss. Det dreier seg om Guds  følelser for mennesket, når Gud ser at mennesket deler sitt hjerte med noe annet eller andre ved siden av Ham. Denne nidkjærheten beskrives også  med sjalusi, svartsyke. Menneskets sjalusi gir oss en svag pekepinn  om hva Gud kan føle for Sin elskede. Guds sjalusi er likevel ren. Den er ikke ond. Nidkjærheten retter seg mot vår utroskap mot Gud: Tjener vi to herrer? Er vårt hjerte delt? Er vi avgudsdyrkere?

Det gamle testamente beskriver mange scener nettopp om dette. Gud blir brennende vred på sitt folk på grunn av deres gjentagende avgudsdyrkelse. Som menighet eller enkelte kristne kan vi være årsak til at det gjør vondt i Guds hjerte.  Denne troløsheten smerter Ham veldig. Midt i frafall vil man likevel ha Guds velsignelse og nåde over seg, og blander litt eller litt mer kristendom med sine avguder, akkurat som Israelfolket gjorde. Ved siden av Gud dyrket de sine avguder. Gud hater dette.

En scene i Dommernes bok 10 viser oss Guds hjerte ved Israelfolkets omvendelse fra avgudsdyrkelse: Folket kastet bort de fremmede gudene de hadde hos seg. Nå begynte de å tjene Herren. Og nå kunne Guds sjel ikke lenger holde ut Israels ulykke. Vers 16. Avgudsdyrkelse tar freden og velsignelsen bort fra livet, og på nasjonal plan opplevde folket at de ble underkuet av nabofolkene. Når de omvendte seg, tok Gud på nytt ledelsen og hjalp dem til frihet og velsignelse. Den gjenkjærlighet og hengivelse som omvendelsen innbefatter, drar  fram Guds faderhjerte, eller ektemannshjerte, fullstendig. Gud blir rørt i sitt indre, og da  kan Han ikke noe annet enn vise barmhjertighet. Jer 32:20

Omvendelsen, sinnsforandringen må være til stede. Når Jakobs sønner kom til Egypt for å kjøpe korn på grunn av hungersnøden i Kanaans land,  satte Egypts statsminister, deres bror Josef dem på prøve. Han spilte en hard tyrann. Hans brødre, Juda i spissen, hadde  solgt ham til slave for et par titalls år tilbake. Dette førte til mye lidelse i Josefs liv, men til slutt ble han forfremmet i Egypt for å lede kornproduksjon og salg.  Nå  i prøvesituasjon viste Juda ansvar og kjærlighet og ville ofre seg. Judas forandring gjorde  et så voldsomt  inntrykk på Josef at han ikke klarte å beherske seg lenger, men avslørte sitt sanne broderhjerte for sine brødre. Han var meget beveget og gråt og fortalte at han var deres bror Josef. Han tilgav dem deres forbrytelse mot ham. 1 Mos 44-45. Denne meget følelsesladet hendelse kan beskrive oss  noe også om Guds hjertelag når et menneske eller et folk gjør bedring. Det er en stor glede i himmelen, når en synder omvender seg. Det er en far med inderlig medlidenhet som springer i møte med sin hjemvendende bortkomne sønn, som angrende sine synder  kommer tilbake hjem. Luk 15:11-32.

I Salomos Høysang beskrives kjærligheten. Den er sterk som døden. Dens nidkjærhet er hard som dødsriket. Den har flammer som ildsluer. 8:6.  Guds kjærlighet  er nidkjær og sjalu. Når Hans eget folk eller Hans menighet, eller et  av Hans barn er troløs mot Ham og løper etter avguder, står ikke Gud der og vinker "ha det", og ikke bryr seg, men Han blir vred  og sjalu, fordi Han elsker. Han lider og kaller sine egne tilbake. Herren venter, så Han kan være nådig med oss. Jes 30:18. 

Hvordan er det med deg og meg? Har Gud kommet på avstand i ditt liv? Er gudsforholdet blitt kaldere?  Jakobs brev gir sterke formaninger til hjerter som er troløse: Omvend deg! Ydmyk deg! Hold dere nær til Gud, så skal Han holde seg nær til dere. Rens deg! Klag og sørg og gråt! Altså: Omvend deg! Når vi kjenner vår tilstand og gjør dette, er Gud der og tar oss imot og restaurerer oss. Da kan fornyelsens tider komme fra  Gud, og Hans nåde i Kristus Jesus fortsette å virke i livet til vekst og kjennskap til vår Frelser.