Følgere

fredag 9. april 2021

I visdommens omfavnelse


Fra Pixabay, bilde av Gerd Altmann


Guds ord formidler oss den sanne livsvisdom. Vi trenger sårt at Hans ord, når det blir forkynt og vi leser det, blir levende ved Den Hellige Ånd, så at vi virkelig kjenner at det er Gud som taler ved det til oss. Ordspråkene 4 gir inspirasjon til å søke Gud og å kommunisere med Ham når Han taler ved det skrevne ordet. Smak på inderligheten i formaningene og rådene:

"La mine ord få gripe ditt hjerte.."  4

"Vinn deg visdom! Vinn deg forstand! Glem ikke, og vend deg ikke bort fra min munns ord!" 5

"Elsk visdom, så skal den vokte deg. Løft den fram, så skal den opphøye deg. Den skal gi deg ære når du omfavner den." 6, 8

"Hold fast på rettledningen, slipp den ikke! Ta vare på den, for den er ditt liv." 13

Når du blir fristet, lyder formaningen: Vik unna, slå ikke inn, skrid ikke fram, vandre ikke på den, vend deg fra den og gå videre!  14-15

Gi akt på ordet, bøy ditt øre til visdommens tale. La dem ikke vike fra dine øyne, ta vare på dem i dypet av ditt hjerte!"  20-21 

Slik skal vi kommunisere med Gud. Ordet er så verdifullt at det fortjener vår kjærlighet og omfavnelser, og at vi løfter det fram og at vi bevarer det i dypet av vårt hjerte. Da forvandler det oss, vi får det til eget eie. Vi blir bevart i det gode, vi får sann ære i livet, vi ser å gjøre rette valg, og ordet gir oss helse og framgang.


onsdag 16. desember 2020

Jul og verdensfred


"Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, Guds velbehag blant menneskene!" Luk 2:14.

Dette er englehærens enstemmige og entydige budskap i forbindelse med Jesu fødsel. Menneskeheten higer etter fred, og budskapet lar oss forstå at Gud gjerne vil styre til fred, og at dette nyfødte barnets oppgave er å skape fred på jorden.

Bilde er tatt av Prawny, fra Pixabay


Hvor er freden? Jesus ble født for over 2000 år siden. 

Ett til spørsmål: Hvor er Guds ære? Hvor blir Hans gode vilje respektert? Hvor bøyer man seg under Hans vilje? Hvor lar man Skaperen styre skaperverket etter de lover og "bruksanvisning" som Han har for sine gjerninger? 

Johannes skriver om Jesus: Han kom til verden og verden kjente Ham ikke. Han kom  til sine egne og de tok ikke imot Ham. - Ja, dette er tilstanden fremledes i verden, også i dag. Men det har vært mange og fremledes finns det mennesker som tar imot Jesus, og dem gir Han rett til å bli Guds barn. I deres hjerte og verden blir Gud æret, og Jesus, Fredsfyrsten gir Sin fred i deres hjerter. 

Godt skjult for de aller fleste arbeider vår Skaper målbevisst for å gjennomføre juleevangeliet. Når arbeidet er fullført, kommer Fredsfyrsten Jesus Kristus på tronen, Gud blir æret, og Guds velbehag kommer over menneskene.  

Før verdens fred  blir virkelighet for hver levende skapning, kommer det en annen fyrste, som omskaper seg til Kristus. Hans tid nærmer seg med raske skritt. Han får i stand en falsk fred, og blir tilbedt av de fleste. Likevel ender hans fred med en enorm ødeleggelse. Først da blir den gjenlevende menneskeheten moden til å ta imot  den ekte Kongen og Fredstifteren, og gi Ham ære. Da er Guds rettferdighets rike kommet. Fredsfyrsten skaper fred rundt menneskene og fred i hjertene. Denne omveltningenes epoke er nær. Er du og jeg med og framskynder Guds dags og fredsrikes komme? Det gjør vi ved å holde ved i en hellig ferd og gudsfrykt og ved å be om at Guds rike skal komme  og Hans vilje skal skje på jorden som i himmelen. 2Pet 3:11-12

onsdag 28. oktober 2020

Til gledens kilde


 Det er mange slags utbrudd av følelser i Salmenes bok. I Salme 119 får Guds ord den videste, mest intense, absolutte og frydefulle lovprisning og en ekstatisk utgytelse. Guds vilje og ord er salmedikterens store passion, og ut ifra Guds ord vurderer og ser og møter han alt i livet. Guds ord former hele tiden hans tanker, holdninger og gjerninger.

Salmisten er omgitt av fiender og han blir forfulgt, og i denne vanskelige livssituasjonen fletter og binder han Guds ord til sin hjelp, autoritet og rådgiver. Glede og fryd som ordet virker i ham, overvinner elendighet, trengsel og håpløshet. Han opplever i sitt eget liv det som profeten Jesaja profeterer om atmosfæren i kommende Guds rike: "Herrens frikjøpte skal vende tilbake og komme til Sion med jubel, med evig glede over deres hode. Fryd og glede innhenter dem, sorg og sukk må rømme." Jes 35:10. Når Guds Ånd ved ordet får lov å dra oss inn i rettferdighetens, gledens og fredens atmosfære i Guds rike, da får vi oppleve at ordet bærer også oss. "Åndens sinnelag er liv og fred." Rom 8:6b. Ved Guds ord og Ånd overvinner Åndens "begjær", lyst, kjødets lyst så at Ånden kan drive oss og lede oss til et liv etter Guds vilje. Gal 5:16-25. "Jeg hater dem som lar sinnet trekkes til begge sider, men jeg elsker Din lov." Sal 119:113. Tvesinnet, å dele hjertet, forvrenger vår oppfatning av Guds vilje, leder til tvil og til å søke glede og fred fra erstatninger. Salmisten hadde besluttsomt avstått fra en slik bedragersk livsholdning og stilt seg selv fram til Den Hellige Ånds ledelse.

Jesus levde hele sitt liv i Salme 119. Som salmisten,var også Han helt avhengig av å høre Guds tale. Når Han som tolvåring satt blandt lærerne, forundret de over Hans forstand. Allerede da kunne Jesus identifisere seg med ordene i Sal 119:99-100: "Jeg er klokere enn alle mine lærere, for jeg grunner på Dine vitnesbyrd. Jeg forstår mer enn de gamle, for jeg holder Dine befalinger." Med Guds ord seiret Jesus djevelen og hans fristelser. Han møtte sterk fientlighet mot sin virksomhet, men Han viste myndighet  i alt, fordi Guds bud gjorde Ham visere enn sine fiender. 119:98. Hebr 1:9 karakteriserer  Jesu liv treffende: "Du har elsket rettferdighet og hatet lovløshet. Derfor har Gud, Din Gud, salvet Deg med gledens olje framfor Dine følgesvenner." Salme 119 ånder en slik salvelse med gledens olje.

Å bryte Guds lov og å spotte den er normal oppførsel i vår tid. Salmisten sørger over en slik holdning: "Tiden er inne for Herren til å gripe inn, for de har satt Din lov til side. Derfor elsker jeg Dine bud mer enn gull, ja, mer enn fint gull! Jeg hater hver eneste løgnens sti." 111:126-128. Guds lov er ikke bare steintavler og bokstaver, men ånd og liv. Man forakter livet ved å bryte Guds lov. I stedet for å slutte seg til verdens gang og mening kunngjør han: "Alle Dine befalinger godtar jeg derfor som rette på alle områder."

Salme 119 pipler av gledens olje. Vi kan la den sprute over oss og stadig rette ut og fornye våre holdninger etter Guds gode vilje. Da kan vi erfare, som salmisten, trekkraft  fra  himmelske tanker, så at vi "faller" i dem og de blir hjertets lidenskap. Da skrives den nye pakts evangelium i våre hjerter etter  Guds løfte: "Jeg vil legge mine lover i deres hjerter, og i deres sinn vil jeg skrive dem. Og deres synder og lovbrudd skal jeg aldri minnes mer." Hebr 10:16-17.

tirsdag 1. september 2020

Judas i Salme 109.



Det står atskillige profetier i Det gamle testamente om Messias. Noen er tydelige, noen mer gjemt, og noen symbolske. Mange av dem er i Salmenes bok. Det har vært interessant og givende for meg å sette meg inn i budskapet om Messias. David har skrevet Salme 109, som i tillegg til Messias beskriver Judas, Jesu forræder. I Det nye testamente  henviser Lukas til Salme 109:8  i Apg 1:20: "La en annen ta hans tilsynstjeneste." 

 Sal 109 forteller mye om Judas´ forræderi av Jesus. En del av det er bekreftet i evangeliene, og en del  tegner et videre bilde av Judas for oss. 

Salmen er Davids bønn. Samtidig som den beskriver Davids situasjon midt i forfølgelsen, profeterer den om mennesker som engasjerte seg i Jesu korsfestelse. Disse to scener går i ett, og på denne måten gjemmer Gud Messias´ forfølgelse, så at vi ser bare delvis og uklart. Likevel, ved å gå nøyere og i bønn inn i teksten kan vi se klare konturer. Det jeg skriver kan gjerne vurderes og korrigeres. 

Salmen handler om fariseerne og skriftlærde og Judas og deres løgner, svik og hat mot  Jesus, som vi kan lese mye om i evangeliene. 2-5.  Messias uttrykker: "De har omgitt meg med hatefulle ord, og stred mot meg uten grunn. Til gjengjeld for min kjærlighet er de blitt mine anklagere, men jeg er i bønn. Slik har de gjengjeldt meg det gode med det onde og min kjærlighet med hat." 3-5. "De hatet meg uten grunn" uttrykker Jesus vers 3 i Joh 15:25. Jesus var i bønn og hjerteangst i Getsemane, mens Judas var med prestene og eldste på vei for å fange Ham.  Matt 26:36-48. 

 Les 7-20 i din egen Bibel med Judas i tankene. "Han husket ikke å vise miskunnhet, men forfulgte den elendige.. så han til og med kunne slå ihjel ham som hadde et nedtrykt hjerte." 16. Dette passer godt med Judas´ møte med Jesus i Getsemane. Et hardt hjerte uten empati. Også Judas oppførsel og ord  mot Maria i Mark 14:5-6 avslører samme kulde:  "Hvorfor ble ikke denne velduftende salveoljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?" Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv og hadde pengekassen, og han tok stadig av det som ble lagt i den." Joh 12:5-6. Sannsynlig var Judas initiativtakeren til å refse Maria strengt, på grunn av sløseriet av oljen, men Jesus sa: "La henne være.  Hvorfor plager dere henne?" Mark 14:5-6. 

Gud hevner fedrenes onde gjerninger til barna. En del av hevnen går i arv ved å lære av foreldrenes atferd og eksempel, og på den måte suger barna også foreldrenes onde holdninger til seg. "Det et menneske sår, det skal han også høste". Gal 6:7. Dette beskriver rettferdigheten i Guds hevn. Ofte er det efterslekten som må høste med smerte. I 9-12 fortelles det sannsynlig om høsten til Judas´ barn. Det står ikke noe i NT som bekrefter dette, men etter disse vers kommer Judas´ forbannelse  i form av fattigdom og menneskers empatiløshet over hans familie. Det henvises også til foreldrene til Judas, 14, som kan tyde på at pengegriskhet har gått i arv i slekten. Det er ikke rart at Paulus beskriver kjærligheten til penger til en rot til all slags ondskap. 1 Tim 6:10. Vår Herre ble forrådet ved dette begjæret.

Illustrasjon av kmicican fra Pixabay


"Og som han elsket forbannelse, la den komme over ham selv! Og som han mislikte velsignelse, så la den holde seg langt borte fra ham!  Og som han kledde seg med  forbannelse som et klesplagg, så la den trenge inn i hans kropp som vann og som olje i hans bein! La den være for ham som en kappe han brer rundt seg, og som et belte han alltid spenner om seg." 17-19. Tre år i følge med Jesus hadde vært en stor velsignelse for disiplene. Judas hadde det ikke slik. Forbannelsen i form av pengegriskhet fikk makt i hans hjerte. Det var mye Jesus talte mot dette onde begjæret, og Jesus må ha lagt merke til hans tiltagende forherdelse og avvisningen av budskapet. Judas skjulte det ved løgn, men for Jesus var det åpenbart og synlig som hans klær. Med de tretti sølvpengene som han fikk av sine allierte for forræderiet,  for Satan inn i ham. Joh 13:27. Forbannelsen trengte inn i hans kropp og han ble besatt.

"Sett en ugudelig over ham (Judas), og la anklageren stille seg ved hans høyre hånd!". La ham bli funnet skyldig i dommen, og la hans bønn stå som synd! La hans dager bli få..." 6-8. Vi vet at Judas angret, og at han gikk tilbake til yppersteprestene og de eldste. Han erkjente sin synd.  Og de sa: "Hva angår det oss? Det er din sak." Judas ble anklaget av Satan og hans støttespillere. Eldste agerte i satanisk likegyldighet. Matt 27:3-5. Judas bønn, anger og erkjennelse ble til synd, fordi han ikke hadde brutt kontakten med anklageren men var fortsatt bundet og besatt  av ham. Kanskje forteller dette noe om hvordan selvmordstanker utfolder seg? Et menneske er i en ond sirkel, og erkjenner,  kanskje prøver han også å be, men alt skjer under trykket av anklageren som beskylder. Gud er ikke med i bilde, man kommuniserer med Satan, som anklagende binder erkjennelsen. En erkjennelse for Satan vekker håpløshet. Han virker kontinuerlig som anklager blandt menneskene. Han bebreider, jager og pisker inn  i en blindgate. Satans mål er å ødelegge og drepe. Judas gikk og hengte seg.

Foran Gud har et erkjennende og angrende hjerte alltid håp. Jesus er vår himmelske Advokat, vår  Hjelper, Han er veien til Gud, til Far. Også disippelen Peter  falt i en grov synd, men hans Advokat var ved hans side, og han fant veien ut fra mørke til frihet.  Hver og en som påkaller Herren Jesu navn skal få hjelp og bli utfridd og frelst! Må Gud hjelpe oss som tror på Jesus, til å være Hans medarbeidere i denne tjeneste!




mandag 17. august 2020

Guds matematikk


Timeglass fra Pixabay av Christian Dorn


Salme 90 av Moses lærer oss noe av  Guds matematikk, og hvordan vi skal lage livets budsjett. Livet er kort, og derfor er det klokt å slutte oss til Mose bønn: " Lær oss derfor å telle våre dager, så vi kan få et vist hjerte." (12). I den åndelige virkelighet regnes alder i visdom og forstand og et ulastelig liv, ikke i år. Vi bør investere slik at gevinsten blir et vist hjerte, som leder til en god ferd. 

Herrens frykt er begynnelsen til visdom. En nødvendig startkapital. Herrens frykt er å hate det onde og å elske det gode. Moses fokuserer mye på Guds vrede over synden. 90:7-11. "Vi fortæres under Din vrede, og vi er skrekkslagne over Din harme. Du har satt våre misgjerninger framfor Deg, våre hemmeligheter i Ditt åsyns lys." Også vi bør hate det Gud hater. På grunn av synden er vårt liv  avkortet, og vi dør. Synden er også kilden til vanviddet og forbannelsen  i vår verden. Men det er et stort privilegium å bli avslørt av Guds åsyns lys, fordi da har vi mulighet å se vårt sanne tilstand, å erkjenne, og bli renset og frigjort. Derfor sendte Gud Sin Sønn, Frelseren Jesus Kristus til oss for å kjøpe oss fri ved Sin død og oppstandelse. Ved å tro på Ham og å ta Ham imot i vårt liv får vi et evig liv til gave. Jesus sier: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve selv om han dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø. Tror du dette?" Joh 11:25-26. 

"Fra evighet til evighet , er Du Gud" (2), forteller om Guds livslengde og om Hans "livserfaring". Han "har vært vår bolig fra slekt til slekt" (1) vitner om Hans nærvær i og omsorg av Sitt skaperverk fra opprinnelsen av livet. "For Herren er en dag som tusen år, og tusen år som en dag." (4) og 2 Pet:3:8. En dag gir Ham tusen års detaljert erfaring, og Han har  en god oversikt over tusen år. Han vet nøyaktig hvordan livets maskineri er bygd og fungerer. Derfor er Han mektig vred over støvpartikler og rusk som vil ødelegge Hans verk,  mennesker som forakter Hans veiledning og råd. Likevel, "Det er Herrens miskunn som er grunnen til at det ikke er ute med oss, for det er ikke slutt på Hans barmhjertighet." Klag 3:22. 

Når vi teller våre dager, og skjønner at de er få, blir  de ikke sløst bort. Et vist hjerte er resultatet, hvis vi har lært å telle våre dager. I Jakobs brev er det en herlig beskrivelse om visdommen: "Den visdommen som er ovenfra, er for det første ren, dernest fredelig, mild, hensynsfull, full av barmhjertighet og gode frukter, den gjør ikke forskjell, og den er uten hykleri." 3:17. Dette attrår  et menneske som lærer livets matematikk. Når vi øver Guds regnestykker, lærer vi å investere i andre mennesker. Alle disse visdommens egenskaper har ro i seg. Også tålmodighet er en frukt av et vist hjerte. Tålmodighet gir oss mye ekstra tid, og den er en lønnsom investering i vår neste. Livet forlenges, mens bekymringen stjeler av oss og andre og forkorter livet og livskvaliteten.

Moses ber om denne visdommen ovenfra. "Mett oss med Din miskunnhet om morgenen, så vi kan juble og glede oss alle våre dager." (14) Opplevelsen av Guds barmhjertighet gjør oss barmhjertige. Denne manna fra himmelen skaper også glede i hjertet. Livets strev, sorg og sukk (9-10) balanseres og styres av gleden og styrken som samfunnet med Gud gir. 

Det er av Guds nåde i livet at vi får framgang og er trygge. (16-17). "Hvis ikke Herren bygger huset, arbeider bygningsmennene forgjeves. Hvis ikke Herren vokter byen, våker vaktmannen forgjeves. Da er det forgjeves at dere står tidlig opp og sitter oppe til det er sent og sliter hardt for å få brød å ete. Det samme gir Han sin elskede mens han sover." Salme 127:1-2. Når vi blir mettet med Guds nåde og  barmhjertighet, blir den en ressurs i oss, en styrke til å stå imot det onde og å leve i det gode. Det gjør oss glade og tilfreds. 


søndag 2. august 2020

Salme 73: For meg er det godt å holde meg i Guds nærhet


Salme 73 leder mine tanker til den hjemmeboende broren av den bortkomne sønnen. Denne Jesu lignelse står i Luk 15:11-32. Asaf, salmedikteren, kommer fram til en løsning på sin indre konflikt. I  lignelsen kommer faren til de to sønnene med et opplysende budskap, men det er uklart, om holdningen  til hans eldste sønn blir forandret. Asaf sukker: "Sannelig, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og vasket mine hender i uskyld." 73:13. Denne klagen passer godt med den eldste sønnens hjerteinnstilling: "I så mange år har jeg tjent deg. Jeg har aldri noen sinne overtrådt ditt bud. Likevel har du aldri gitt meg..." v. 29. Les Salme 73 og Luk 15:11- 32 for en bedre oversikt.

Asafs dilemma var, hvorfor noen mennesker hadde framgang, selv om de ikke  regnet med Gud, men levde i hovmod  etter sine lyster, uten lidelser, og undertrykte andre med hån og vold. De var ugudelige, de levde uten tanke på Gud. Han så deres livstil i kontrast til sin egen hverdagslige smertefulle strev og omsorg om Guds barn. Det så meget urettferdig ut, og han ble misunnelig og bitter. Hvorfor tillater Gud slike misforhold? Det er jo mot Hans løfter!

Men Asaf fikk et helt annet syn på saken, når han gikk inn i Guds helligdom. Med helligdom menes det ikke bare en ytre bygning, men han kom i bønn for Guds åsyn, i Guds nærhet, og det forandret totalt hans holdninger. I Guds nærvær så han seg selv og sin egen bitterhet. Han erkjente sin synd og mørke, og ble renset og fri. "I Ditt lys ser vi lys." Sal 36:10. Han så noe av den virkelighet som er skjult for fysiske øyne, men som et Gud søkende og påkallende menneske  kan få åpenbaring av og se med hjertets øyne.

Foto av charlotte fra Pixabay


Nå så Asaf de ugudeliges trygghet og velstand i Guds lys. Deres liv var et skyggebilde. Skyggen av et liv i løgn. En ugudelig, hovmodig tale og ferd kommer fra hjertet, og der hadde disse framgangsrike og store mennesker ikke det godt. De levde som Guds fiender, og et slikt liv leder alltid til undergang og tap, hvis man ikke omvender seg til Gud. I Jesu lignelse hadde den bortkomne sønnen levt et nedbrytende liv og kommet nesten til sin undergang, men han hadde skjønt og erkjent sitt falske løgnliv, og han vendte tilbake til farshuset, og ble tatt imot med åpne armer. Denne godhet av faren skjønte ikke hans bror.

 I møte med sin himmelske Far skjønte Asaf det som far i Jesu lignelse sa til sin hjemmeboende sønn: "Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt." I Guds helligdom, for Hans åsyn, i Hans lys så Asaf: "Likevel blir jeg alltid hos deg; Du har grepet min høyre hånd. Du skal lede meg med Ditt råd, og deretter tar Du imot meg i herligheten. Hvem er for meg i himmelen, foruten Deg? Når jeg bare har Deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden. Mitt kjøtt og mitt hjerte svikter. Men Gud er mitt hjertes klippe og min arvedel til evig tid."

Midt i en menneskelig tragedie blir opplevelsen av Guds nærhet og  omsorg til forløsning. Problemet blir ikke alltid borte, men Guds fred forløser hjertet. Dette kan vi oppleve ved å omgås med vår Far i himmelen, og ved  alltid å gå og søke hjelp hos Ham. Hans tilstedeværelse i livet er nok. Min første opplevelse av dette var, når jeg i min ungdom søkte Gud og spurte hva meningen med mitt liv er. Når Jesus Frelseren kom i mitt liv, ble  meningsløsheten oppløst, fordi Han ble min mening.

 

 

tirsdag 5. mai 2020

Sabbatshvile



 Hva er det å komme inn til Guds hvile og å hvile fra sine gjerninger? Her er noe som jeg grunner på.

"Det gjenstår en sabbatshvile for Guds folk. For den som er kommet inn til Hans hvile, har også selv fått hvile fra sine gjerninger, slik Gud hvilte fra sine." Hebr 4:9-10. Jesus gir oss noen enkle ord om dette: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres." Matt 11:28-29.

Det er altså noe som heter Guds gjerninger og noe som heter menneskets gjerninger. Guds gjerninger kjennetegnes av det at de er ferdige. Når Gud var ferdig med skaperverket, var alt gjort. Han skapte livet, og satte det i system, så at alt det levende hadde spiren i seg for å gi livet videre.  Livet som Han gav videre til skaperverket har i seg en evne til å reprodusere og fornye seg. I Gud "er det vi lever og beveger og er til". Apg 17:28. Derved sier Paulus at Gud er tilstede i sitt fullførte skaperverk. 

Jill Frost fra Pixabay

"Vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud har gjort ferdige på forhånd, for at vi skulle vandre i dem." Ef  2:10. Også den nye skapningen, det nye menneske har i seg en evne, en spire for å gi livet videre. Fra  Kristus Jesus i oss kommer dette livet fram som Åndens frukt, som består i all godhet, rettferdighet og sannhet. Ef 5:9. Vi kan gjøre mange gjerninger, som tilsynelatende er gode, men hvis de ikke er frukt av Guds Ånd i oss, er de ikke Guds ferdiglagte gjerninger. Hvile er å leve i ferdiglagte gjerninger, i det nye livets fruktbærende syklus.

Guds gjerninger er liv, som uten anstrengelse spirer fram, naturlig. Det å streve og å bære tunge byrder er ikke hvile og fred, og Jesus råder oss å komme til Ham for å ta imot hvile. Denne hvilen er sabbatshvile. Hvile fra sjelens strev.

Anfangzhan fra Pixabay

Kanskje kan seks dagers arbeid sammenliknes med det gamle menneske som vil av seg selv forme et nytt gudvelbehagelig menneske , men det lykkes aldri. Kjødet har ikke  evne til å avle Åndens frukt. Jesus vil si ved sitt kall til å komme inn til Hans hvile  at vi skal oppgi alt vårt strev. Det er lærerikt å få kjennskap til sitt strev ved å lese om sabbaten i Det gamle testamente. Det er mye som ikke var tillatt på sabbaten, og utav det utviklet jødenes religiøse ledere en byrde av regler. Gjennom århundreder har også kristenheten skapt masse regelbyrder og lastet dem på mennekenes skuldre. Det gamle menneske har fått navnet kristen, uten virkelig å være Kristi etterfølger i hjertets innerste.

Det står at sabbaten er for hvile, og den skal ikke vanhelliges. Vår inre sabbatshvile i Kristus skal ikke heller krenkes med den gamle naturens lyster, strev og bekymringer, eller dens religionutøvelse. Jesu lignelse om såkornet som falt i god jord belyser sabbatshvilen, mens kornet som falt blant torner, illustrerer det gamle menneskets strev ved  bekymringer, lyster og rikdommens forførelser.

Det står i en sang: "Troen alene oss fører til hvile... troen gir hvile, og hvilen gir tro". (HV 274). "Stol på Herren og gjør godt! Bo i landet og lev av Hans trofasthet" Sal 37:3. Så hvilefullt!

Paradoksalt gir Hebreerbrevets forfatter oss en formaning: "La oss være ivrige etter å komme inn til den hvilen, for at ikke noen skal falle i det samme eksempel på ulydighet." Hebr 4:11. Det var den ulydige og vantro som ikke kom inn til hvilen. En kristens nye natur er hans naturlige posisjon, og vi blir formant til å være på vakt så vi ikke blir ledet bort og faller fra vår egen faste stand. 2 Pet 3:17-18. Ikke tilbake til vantro og ulydighet, men at vi vokser i nåde og kjennskap til vår Herre og Frelser Jesus Kristus. Vår iver, strev og anstrengelse, altså vårt hjertes attrå skal være fremover, oppover og innover, til fred og hvile, og ikke falle til vantro og ulydighet.

Det står at Åndens sinnelag, vilje, attrå er liv og fred. Rom 8:6. Ånden higer, begjærer, etterstreber fred. Å være ivrig, gjøre flid, streve etter å komme inn til hvilen er Den Hellige Ånds attrå i hjertet som vi som troende helhjertet skal hengi oss til. Bli i meg, sier Jesus. Vi skal være ivrige etter å gjøre vårt kall og utvelgelse fast. 2 Pet 1:10. Ikke sette sjelskrefter i sving, men oppbygge oss selv på vår høyhellige tro og holde oss i Guds kjærlighet. Jud 20-21.

Jeg vil gjøre mitt kall og utvelgelse fast i livets gleder og prøvelser, og  forene meg i Guds Ånds attrå til liv og fred, og å gå framover på denne fredens sti.