Mangefargete prøvelser

 

Bilde av Pixabay, Sarah Richter Art

"Mine brødre, regn alt bare som glede når dere blir utsatt for forskjellige prøvelser, for dere vet at når troens ekthet blir prøvet, virker det tålmodighet. Men tålmodigheten må vise seg i moden gjerning, for at dere selv kan være modne og helstøpte og ikke stå tilbake i noe." Jak 1:2-4.

Studiebibelen forklarer at det greske ordet  "poikilos", i tekstens forskjellige prøvelser, refererer mer til variasjonene enn til mengden. Nøyaktig oversatt skriver Jakob om varierte og  mangefargete prøvelser og fristelser. Dette leder min tanke til kameleonen, øglen, som kan raskt skifte farge. Øgler og slanger er slekt med hverandre, og i bibelspråket er slange ofte brukt som bilde av Satan. Slangen forførte Eva med sin list, og slik bedrar han stadig mennesker med sin sluhet. Mørkets makt kan omskape seg til en lysets engel. Da kan det  være vanskelig å identifisere ham. Kameleonen er et utmerket bilde av bakgrunnsgestalten til fristelsene. Når fristeren og fristelsen skifter farge, forvirrer det og rører, og man kan oppleve situasjonen tyngre og vanskeligere eller mer lokkende enn den er, alt etter fristerens intensjoner. Han kalles for løgnens far. For å kamuflere løgnen kan han oppblåse eller overdrive, og fargelegge anfektelsen eller tillokkelsen som  i utgangspunktet var mindre. Midt i virvaret vil han røve roen, troen, gleden, bønnen og Guds ord fra oss. Hans lidenskap er å drepe, stjele og ødelegge. Det setter han ofte i gang med tillokkelser, som lysets engel, eller kanskje bruker han andre mennesker.

Hver troende har en livsoppgave som lem på Kristi kropp. "Dere er jordens salt og verdens lys", sier Jesus. Vi skal spre duften av Kristi kunnskap, forkynne fredens evangelium om de gode nyheter. Vi er satt til å styrke hverandre, å bygge opp Kristi kropp. Vi bør holde ved i en hellig ferd og gudsfrykt. I dette livet og denne oppgaven blir vi angrepet av fienden, som motstår oss, hindrer oss og vil ødelegge eller fortynne vårt liv og vår gjerning i Kristus. Vi kan oppleve varierte, mangefargete fristelser og prøvelser. Med sterke og beskjedne toner, til og med "hvite fristelser". 

Det er godt i prøvelser å fokusere på helheten, å tenke langsiktig. Gjerningen modnes i livslang utholdenhet. "Jeg har stridd den gode strid, jeg har fullført løpet, jeg har bevart troen." 2 Tim 4:7. Paulus sin tro var  blitt prøvet i den gode strid og den hadde vist seg å være ekte. En god strid kjempes med lysets våpen.

Jesus kom for at vi skal ha liv, og det i overflod. Som Guds barn har vi tilgang til våpen, som vi bør ha på oss, og bruke, Guds fulle rustning: sannhet, rettferdighet, beredskap til å spre fredens evangelium, tro, det faste håpet om frelse, Guds ord og bønn. Ef 6:10-18. Med disse lysets våpen er vi i stand til å avsløre og  stå imot djevelens listige knep.

Hvis man kjenner ekte sedler, er det enkelt å avsløre falske. Når vi vokser i nåde og kjennskap til vår Herre og Frelser Jesus Kristus  ved Hans ord og ved å erfare Ham, kan vi avsløre mørkets engel som har omskapt seg til lysets engel, ulven i fåreklær. Kledd i lysets våpen gjennomskuer vi djevelens knep.

 Før Israelfolket dro fra Egypt, skulle de ta noe av blodet til påskelammet og stryke det på dørkarmene og dørbjelken i huset der de spiste påskelammet. Når Herrens engel  kom og så blodet, gikk han forbi, og folket ble spart for plagen, som rammet Egypt. Så er det også i våre prøvelser. Vi er i trygghet i Jesus, vårt påskelamm. Jesu blod ikke bare renser  fra synd, men den også bevarer  fra å gjøre synd. David sang: "Herren er min klippe, min festning og min redningsmann, min Gud, min klippe, den jeg tar min tilflukt til, mitt skjold og min frelses horn, min borg." Sal 18:3.  Utenfor Jesus er vi utsatt.

"Når visdommen får rom i ditt hjerte og kunnskapen blir til fryd for din sjel, da skal evnen til å skjelne rett bevare deg, og forstanden skal vokte deg, så de skal utfri deg fra den onde vei, fra mannen med fordervet tale, fra dem som forlater oppriktighetens stier, for å vandre på mørkets veier. Det er de som gleder seg over å gjøre det onde og fryder seg over det onde forderv. Deres stier er krokete og det er bare villfarelser i deres spor." Ordsp 2:10-15 

Hva ligger bak talene til Jobs venner?

 

I slutten av Jobs bok vendte Herren seg til Jobs tre venner og sa til Elifas: " Min vrede er opptent mot deg og de to vennene dine, for dere har ikke talt rett om meg, slik min tjener Job har." Job 42:7. Dette virker rart, fordi de kommer fram med mye riktig kunnskap om Gud og sier mye sant, godt og oppbyggelig i sine innlegg, for eksempel: Om å ydmykt vende seg til Herren og om velsignelsen ved å erkjenne sin synd. 5:8-27. Om Guds rettferdighet og om loven av å så og høste. Job 8. Om Guds visdom og fullkommenhet og velsignelsen i det å stole på Ham. Job 11.

Det er viktig å huske samtalen mellom Gud og Satan i Job 1 og 2, når vi drøfter hva som var feil i vennenes tale. Utgangspunktet for ulykker i Jobs liv var ikke hans synd, men hans ulastelighet. I rådslagning med englene hadde Gud selv gjort initiativ til å legge merke til denne enestående gudfryktige manns ærlige og gode vandel. Gud tok imot sin motstander Satans utfordring og gav ham  lov til å handle, men med visse begrensninger. Satan gikk voldsomt til verks forårsakende sorg, tap og ødeleggelser og etter alt dette slo han  Job med smertefulle byller overalt på kroppen. Jobs tre venner kom for å trøste ham. De så hans smerter, og det rørte dem så at de gråt og satt stille sammen med Job  i sju dager og netter.

Satans hensikt var å få Job til å fornekte og å forbanne Gud. Derfor fnyste han av å tilintetgjøre og utslette Jobs ulastelighet og gode samvittighet. Mens han gav akt på vennenes medfølelse med Job, mon han ha intrigert: "Hvis jeg får  knust  Job innvendig kommer han til å forbanne Gud. Her kan hans venner hjelpe meg."  Det var naturlig for vennene, mens de satt og så på Jobs lidelse, å begynne og analysere årsaker til Jobs lidelse og ulykker som hadde rammet ham. Hva kunne være sluere enn å virke mistanker i vennene om Jobs synder og frafall fra Gud, og bevise det med tradisjonell teologi om Gud. Denne løgnens ånd  karakteriserer vennenes taler som blir mer og mer bedrevitende og sakkyndige:

Job, du er skyldig! Ugudelig! Erkjenn din synd! Derfor lider du! Elifas begynner seierssikker å regne opp Jobs synder. 22:5-11.

Bilde: AI

Det er ikke riktig tale om Gud å forkynne guddommelige sannheter  diktert og blandet av Satan. Det er urett å dømme uskyldig  skyldig, og særlig en person som selveste Gud vitnet bare godt om. Derfor talte vennene grovt feil om Gud. Selv om også Job talte kunnskapsløst om Gud, var det ikke etter Satans veiledning, men han talte ærlig ut ifra følelser som lidelsen hadde forårsaket ham. Jobs ord og følelser dekket  den virkelige bakgrunnen til lidelsene, nemlig at hans motgang og smerte var tillatt av rettferdige og vise Gud. 38:2. Likevel, Gud selv vitnet at Job talte rett om Ham, selv om det var ukyndig.

"Døm ikke etter det dere ser, men fell en rettferdig dom." "Vær nøye med å framstille deg for Gud som... en som deler ut sannhetens ord på rett måte." Jobs venner resonnerte etter hva de så og hørte, og da kom løgnen snikende inn. Mon også Jobs sterke følelser som kom av lidelsen og av at vennene ikke lyttet på ham, ha overbevist dem at de hadde rett. Jesaja profeterte om Jesus: "Han skal ikke dømme etter det Hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det Hans ører hører. Men med rettferdighet skal Han dømme de hjelpeløse, og uten å gjøre forskjell skal Han skifte rett for de saktmodige på jorden." Job fikk møte denne barmhjertigheten. Gud helbredet Job og velsignet overstrømmende resten av hans liv.

Joh 7:24;  2 Tim 2:15;  Jes 11:3-4; Job 42.

Guds hånd

 

Jobs bok gir oss et glimt fra den åndelige verden midt i den uskyldige lidelsens og forfølgelsens dilemma, og hjelper oss litt eller mer å forstå, hvorfor.

Vi får følge med rådslagning mellom Gud og den falne engelen, Satan, Guds motstander. Gud sier til Satan: "Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen som ham på jorden, en ulastelig og rettskaffen mann, en som frykter Gud og vender seg bort fra det onde." Da svarte Satan Herren og sa: "Er det virkelig slik at Job frykter Gud for ingenting? Har du ikke satt et vern rundt ham, hans hus og alt det han har på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og hans eiendom blir bare større i landet. Men rekk bare ut din hånd og slå alt det han har, så vil han helt sikkert forbanne deg rett framfor ditt åsyn!" Herren sa til Satan: "Se, alt han har, er i din hånd. Bare mot ham selv får du ikke rekke ut din hånd." Så for Satan bort fra Herrens åsyn. Job 1:8-12

Bilde av miperrorubi fra pixabay

Satan handlet. Jobs eiendommer ble rammet av ulykke etter ulykke. Hans store flokker av fe ble røvet og tjenere ble drept. Lynet drepte og fortærte sauer og tjenere. Han mistet sine ti voksne barn mens uværet traff dem.

Jobs umiddelbare reaksjon til denne kjeden av ulykker var:  "Herren gav, Herren tok. Herrens navn være lovet." Job 1:21. Legg merke til at Job tok imot fra Guds gode hånd alle ødeleggelser som Satans hånd hadde gjennomført. Han forbannet ikke Gud, og som følge av hans trofasthet mot Herren ble ulykken nå også rammet hans egen kropp og helse. Vi kan lese om bakgrunnen til dette i Job 2.

Denne enkle samtale mellom Gud og Satan åpner oss utsikter inn i den åndelige verden gjeldende spørsmålet om uskyldig lidelse. Troens ekthet blir prøvet. Mon det også er en utsikt inn i den åndelige virkeligheten som  en troende kan møte fordi 

"... alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, blir forfulgt." 2 Tim 3:12. Satan angrep  Jobs ulastelige og gudfryktige vandel. Hans grunnleggende mål er også å få Jesu disippel til å fornekte Jesus ved sine ord og gjerninger. Guds motstander har mange slags metoder dertil, og de alle bygger på løgn. Han søker å villede oss også ved fristelser som ser uskyldig ut. I Jobs liv handlet han heftig, brått og rått for å få Job til å falle i synd. Men det lyktes ikke, og kanskje derfor endret han metode til å slite Job ut med en plagsom sykdom.

Sammenlign Guds vitnesbyrd om Job, "en ulastelig og rettskaffen mann, en som frykter Gud  og vender seg bort fra det onde" med vitnesbyrdet som Gud uttalte om Jesus: "Dette er min sønn, den  elskede, i Ham har jeg velbehag." Matt 3:17. Straks etterpå ble Jesus av Ånden ledet ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Matt 4:1 og videre. Ser du likheten med bakgrunnen til Jobs prøvelser og Jesu fristelser: Guds vitnesbyrd om et gudfryktig liv. Guds hånd, Ånden, ledet Jesus ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. I ødemarken drev djevelen Jesus fra fristelse til fristelse. Jesus levde bevisst om den usynlige virkelighet og seiret i kraft av Guds Ånd og under Hans hånd.

Apostlenes gjerninger og brever forteller mye om lidelser og forfølgelser av kristne, og mye av innholdet i brevene er oppmuntringens og håpets ord til menighetene, midt i lidelsene. Ved tro ser og forstår de hva som skjer bak kulissene og blir styrket og oppmuntret.

Johannes åpenbaring er Jobs bok av menneskeheten. Vi ser forferdelige scener i endetiden, når Satans virksomhet tilspisser seg i verden. Skiftevis med forskrekkelsene ser vi inn i Guds himmel. "Her er de helliges tålmodighet. Her er de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus." Åp 14:12. De hellige holder ut og fornekter ikke Jesus, mens de ugudelige spotter himmelens Gud på grunn av smertene og sårene sine og omvender seg ikke fra gjerningene sine.

 I tro og tillit kan vi nå i livets motgang  rette blikket bak kulissene, der Jobs bok og Åpenbaringen åpner oss utsikten. Bibelen viser oss den åndelige verdens virkelighet. Midt i alt er  Guds gode hånd over Satans onde hånd, stødig og regjerende, begrensende og befriende. En troende  setter sin lit til Gud og gir sitt liv under Guds gode hånds beskyttelse, mens den ugudelige spotter Gud og lar Satans hånd  ødelegge seg selv.

Evne til å skjelne rett

 I sine ordspråk veileder vise Salomo  de unge og også mer erfarne til ettertenksomhet, til å utvikle evnen til å skjelne rett. Ved å stille to ytterlige væremåter opp mot hverandre  og å sammenligne dem, får han polarisert fram forskjellen mellom  visdom og dårskap og andre motsetninger:

"Tankeløs tale kan være som hoggene fra et sverd, men de vise har legedom på tungen." Ordsp 12:18

"Den lates vei er som en tornehekk, men de oppriktiges vei er en hovedvei." 15:19

"De rettferdiges lys stråler i glede, men de ugudeliges lampe slokner." 13:9

 Ved sterke kontraster hjelper Salomo leseren i forskjellige livssituasjoner til å velge den rette retningen. Ettertenksomhet avslører oss tankeløsheten og kortsiktigheten som dårskap, og hjelper oss til besinnelse og langsiktige og forstandige valg og avgjørelser. 

Betydningen av gudsfrykt innprentes leseren alt i ett i Ordspråkene. Det er å spørre om Guds "mening" og respektere Hans vilje  og tilegne seg den i livets forhold. Det er begynnelsen til visdom og veien til dypere forståelse av livet. Ved Herrens frykt lærer vi å bøye oss og å ydmyke oss. Visdom og ydmykhet er gode samarbeidspartnere.

Gudsfrykt leder oss til å tenke over og reflektere, vurdere grundig og sindig for å finne og velge det som er rett, og å skille mellom  sannhet og løgn. Det er godt å ransake seg selv og sine motiver i Guds ords lys og på den måte utvikle evnen til å skjelne mellom rett og galt  i eget liv, og å lære å avsløre  fristelser som bedrag. Som regel kamuflerer fristelsene synden til noe godt og herlig. Er det ikke en stor fordel å gjennomskue svindelen så tidlig som mulig? Man blir spart for så mye rot etterpå! Ikke bare i utvendige saker men også i sinnsro og renhet i samvittighet. Her trenger vi virkelig å skille. Guds  ord kommer oss til hjelp. Lar vi det komme,  tar vi det imot, så det kan trenge gjennom, kløve og dømme våre tanker og motiver i fristelsens stund?  Hebr 4:12. Ordet kan også bekrefte retningen og overbevisningen av et rent hjerte: "Vi er overbevist om at vi har en god samvittighet, og i alle ting vil vi leve et rett liv." Hebr 13:18b.

 Vi trenger å øve og skjelne hva som er rett og galt, sant eller løgn også i våre omgivelser, for å ikke la synden besmitte oss, og også å bedømme og møte andre mennesker riktig. Denne kunsten behersket Jesus. Hans veiledning og bud til oss er: "Døm ikke etter det dere ser, men fell en rettferdig dom!" Joh 7:24. Konteksten viser at noen dømte Ham  i religiøs nidkjærhet, ledet av vrede. Bedømmer og feller vi dom  over andre etter våre subjektive følelser og rykter som vi hører? Det står i Jesajas bok om Messias Sin framgangsmåte: 

"Han skal ha Sitt velbehag i Herrens frykt. Han skal ikke dømme etter det Hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det Hans ører hører. Men med rettferdighet skal Han dømme de hjelpeløse, og uten å gjøre forskjell skal Han skifte rett for de saktmodige på jorden. Han skal slå jorden med sin munns stav, med sine leppers ånde skal Han drepe den ugudelige." Jes 11:3-4. 

Bilde fra Pixabay av mohamed-hassan-ai-generated

Å ha velbehag i Herrens frykt er den riktige atmosfæren i hjertets rettssal. Vi bedømmer lett og fort andre etter det vi ser, hører, eller føler. Jesus bedømte i gudsfrykt og lyttet til det  Hans Far i himmelen formidlet Ham. Han ble en forsvarsadvokat for de fattige og undertrykte, som ikke har stemme i rike makthaveres verden. I Matt 25:31-46 får vi et innblikk i Hans framgangsmåte og kriterier for sine dommer: Han identifiserer seg med de minst aktede mennesker, hjelpeløse og stemmeløse, de som lider  av andre menneskers urettferdighet og løgn. Også for oss viser kjærlighet veien.

"La oss gå i rette med hverandre, sier Herren: Om deres synder er som skarlagen (intens røde), skal de bli hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli som den hvite ull." Jes 1:18. Med dette hjertelag gikk Jesus rundt og tilga synder: "Jeg fordømmer deg ikke. Gå (vær fri) og synd ikke mer." Også i dag søker Han mennesker og tilgir og frelser. Har du  møtt den tilgivende Frelseren?  Vokser gudsfrykt i ditt hjerte med  budskapet "synd ikke mer"? 

 

 

 

 

 

Hvordan vente på Jesu gjenkomst ?

  

bilde: geralt fra Pixabay

"Vær lik mennesker som venter på sin Herre når Han vender tilbake..." Luk 12:35-48. Vi er gitt antydninger om når Jesus kommer, men vi vet ikke dagen eller timen. Men det er betydningsfullt, hva som rører seg i våre hjerter, mens vi står foran spørsmålet: Når kommer du, Jesus? Våre tanker avslører våre holdninger, og det er på disse Jesus setter søkelyset i en ransakende  lignelse om tjenere, som har som oppgave å forvalte sin herres eiendom, mens han selv ikke er hjemme.

Jesus tar fram en tanke, en holdning, som kan prege hjertet: "Min Herre venter med å komme." Nå er det mulighet for meg og deg å stanse og spørre, om vi har denne holdningen, og hva  den virker i vårt liv og tjeneste. Denne tanken styrer tjeneren i lignelsen til å ta det sløvt, likegyldig og herskende. I sin herres fravær  utnytter han sine medtjenere  med å kreve tjenester for seg selv med makt og straff, mens han selv lever i  svir og drukkenskap.

Jesus tar også fram en annen holdning og tanke: Forventning med håp midt i det at Herren drøyer. Trofasthet. En forvalter som er opptatt av å gi sine medtjenere mat i rette tid. En tjener, som er forbilde for andre, som ikke søker bare sitt eget, men også andres beste. Selv om Herren ikke er tilstede, er han trofast i sitt arbeid.

Det er en prøvelse i det å ikke vite dagen. Ventetiden kan avsløre, om vi er ekte i vår tro, eller falske.  Om vi tjener av hjertet Herren Jesus, eller om vi er øyentjenere. Kan vi åpne opp for Jesus med det samme når Han kommer, eller har vi behov for å begynne å rydde og ordne opp i kulisser før vi åpner døren for Jesus?

Jesus og apostlene gir oss mange nøkkelord for ventetiden: Våk og be! Vær edru! Vær rede. Vær trofast i smått og stort. Edruhet knyttes til den lyse dagen og arbeidet, og tankens klarhet, til motsetning for  den mørke natten med drukkenskap, søvnighet og uklar tankegang. 

Jesu gjenkomst er nært knyttet til  Herrens dag, som Skriftene taler mye om. Denne dagen er karakterisert med "mulm og mørke, en dag med skyer og tett mørke". Joel 2:2. "Mennesker skal bli maktesløse av frykt og gru for alt det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med kraft og stor herlighet." Luk 21:26-27. Men for Jesu disipler som venter våkende på Ham, er denne mørke perioden ment til å bli hjertets lyse dag. De benytter av Guds ord, som er lyset på deres sti.  "Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi tilhører ikke natten eller mørket." 1 Tess 5:5. "Når alt dette begynner å skje, se da opp og løft deres hoder, for deres forløsning nærmer seg." Luk 21:28. 

"Guds frelsende nåde oppdrar oss for at vi skal fornekte ugudelighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig... mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den herlighet som tilhører den store Gud og vår Frelser, Jesus Kristus.." Tit 2:11-13"

Hører du og jeg, når Jesus sier: "Jeg kommer snart (brått)." Johannes hørte og svarte: "Amen. Ja, kom, Herre Jesus!" Åp 22:20. Kan du "høre" at Johannes sier "kom!", uten forbehold? Må vi ha den samme daglige, Jesus elskende bønn i våre hjerter, og la den bønnen forme og forberede oss til Hans komme.

Samuel blir profet

 

Israels betydelige profet og dommer Samuels barndom blir skildret  i 1 Samuelsbok 2. Han var et bønnesvar til moren Hanna. Når Samuel var noen år gammel, og Hanna hadde avvent ham, reiste hun til helligdommen med barnet og tok ham til presten Eli og sa: "Jeg er den kvinnen som stod her hos deg for å be til Herren. Jeg bad om denne gutten, og Herren har gitt meg det jeg bad Ham om. Derfor gir jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han tilhøre Herren." 1 Sam. 1:26-28. Hannas bønn banet veien for Samuel som en av de store profeter og forbedere i Israel.

Foreldrene dro hjem, og Samuel ble igjen hos Eli. "Gutten tjente Herren framfor presten Elis åsyn."

Eli var en god og mild mann. Han hadde to voksne sønner som tjente i helligdommen som offerprester. Men sønnene var onde og spiste hensynsløst av den delen av offerkjøtt som i loven var ment til offer for Gud, og slik foraktet de Herren og Hans ord. De levde også i åpenbar hor. Eli fikk høre rykter om deres ugudelighet, og da irettesatte han dem, men de hørte ikke på ham. Så sendte Gud en profet til å irettesette Eli og talte om straffen som skulle komme over sønnene og hele slekten.

Midt i dramaet vokser gutten Samuel. Bibelen forteller så vakkert om ham og hans utvikling, hvordan han tjente Herren framfor presten Elis åsyn, hvordan han ble kledd i en liten prestedrakt og gjorde tjeneste for Herren. Mens fortellingen om Elis egne sønner og deres syndeliv går fram, vokser Samuel og blir større gutt og lever et godt liv som behager Gud og mennesker. Disse to fortellinger flettes sammen. Motsetninger kommer fram. Han modnes til å få åpenbaringer fra Gud.  Gud taler direkte til Samuel en natt, og redd forteller han Eli hva Gud hadde  sagt om ulykker som ville ramme Elis sønner og slekt. Den tidligere spådommen av den Guds mann blir bekreftet. Profetien går i oppfyllelse i kapittel 4.

I sine barne- og ungdomsår utviklet gutten seg i et rent og tjenende liv foran Herren midt i  en ugudelig og grådig religiøsitet. Vi vet ikke hvor mye Samuel så og forstod om Elis sønners synder, men det er sannsynlig at han fikk med seg alt. Jeg antar at han, som Lot  i Sodoma, "ble plaget under de ugudeliges tøylesløse oppførsel.. dag etter dag i sin rettferdige sjel ved å se og høre de lovløse gjerninger." 2 Pet. 2:7-8. Sannsynlig var denne tidlige perioden i Samuels liv med og oppdrog ham til den store gjerning han som Israels dommer og profet ville utføre. En dommer må kunne skille mellom rett og urett for å skifte rett. Hans trofasthet ble kjent: "Hele Israel fra Dan til Be´er-Sjeba - nord til sør - forstod at det var stadfestet at Samuel var Herrens profet."

Skildringen av Samuel likner på vår Frelsers barndom: "Jesus vokste i visdom og alder og i velvilje hos både Gud og mennesker." Luk 2:52

Paulus formaner Filippis troende til å være ulastelige og rene, Guds uklanderlige barn midt i en vrang og fordervet slekt, til å skinne som strålende lys i verden ved å holde fram Livets ord. Fil 2:15-16. Et slikt barn og ungdom var Samuel, til stor velsignelse for hele folket i Israel. 

Klarer vi å skille  det edle fra  det uedle i vårt eget liv og i vår tid?

Om meningen med livet og Guds vilje

"Oline, født og død. Hun var ung en gang." Slik beskriver Knut Hamsun  en av sine personer i romanen Markens grøde. Oline får en del plass i boken, men verdien av hennes liv sammenfatter forfatteren med disse få ord.

Jeg var femten år når jeg ble troende kristen etter et par års søken etter  meningen med livet. Jeg fant den i personen Jesus Kristus. En gang sa jeg til min mor: "Mamma, du har ikke noen mening i livet." Dette sa jeg til henne etter mitt store funn, men etter noen år ba jeg henne om unnskyldning og skammet meg over min tidligere umodne og mangelfulle forståelse av livet.

Det var sant at mor da ikke kjente Jesus og på den måte ikke levde i Guds mening og vilje, men som et menneske skapt av Gud hadde hennes liv en verdifull betydning. Jeg takker Gud for mine foreldre som gav meg livet. All Guds skaperverk er god og meningsfull selv om synden har gjort store ødeleggelser i verden. Guds kjærlighet til verden er enorm, og derfor skal en kristen respektere hvert eneste menneske. Alle mennesker er med i Guds plan, i den naturlige livssyklusen, og alle står til ansvar for sin tid på jorden.

I Guds plan har likevel de som Han har kalt og utvalgt, de som har gitt sitt liv til Jesus Kristus og hører Ham til, en spesiell oppgave å ære Gud og fullføre Hans vilje i sitt liv. De er ment til å leve i Guds bestemmelse og å søke Guds ledelse og vilje. Peter skriver om å framskynde Guds dags komme ved en hellig ferd og gudsfrykt. (2Pet 3:11-12) Guds dag kommer til å bli en omveltning i menneskehetens historie, og det blir enorme krefter i virksomhet. Den sammenlignes også med fødselsveer og ved dem blir et rettferds rike født. I "Fadervår" ber vi: "La viljen Din skje på jorden slik som i himmelen." Dette er en prosess der alle som er Guds barn er med ved sin bønn og ferd. Hvilken oppgave!

 Jesus opphøyer et lite barn til eksempel for etterfølgelse for mennesker. En baby er nærmest et ekte bilde av Gud i skaperverket med sitt liketil vesen uten hykleri. Den avspeiler den nye skapningens natur, og frøet til dette herlige sinnet får man i den nye fødselen, og med et slikt  sinne og sinnelag tjener man Gud etter Hans vilje.

 Jesu ord til Peter om hans tjeneste og gjerning kan være en veiviser også for oss for å gjennomføre Guds vilje i livet: " Da du var yngre, bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut hendene dine, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil." Joh 21:18. Disse ord kan illustrere oss utviklingen i forståelsen av Guds vilje i livet. Livsoppgaver utført etter Guds vilje er bundet med kjærlighet og trofasthet mot Jesus Kristus. Å binde seg i en oppgave og å være trofast i den viser modenhet i stedet for at man er overalt litt som man selv synes og har lyst til. "Det er godt for en mann å bære åk i sin ungdom. Han skal sitte alene og være stille, når det er Herren som har lagt det på ham." Klag 3:27-28.

Når Gud oppdrar oss til oppgaver, jobber Han først og underveis med å rense våre motiver og holdninger. Budet "hedre din far og mor" sikter til å støpe livets grunnmur, det gode hjertets holdninger også i møte med andre mennesker enn foreldrene. Å hedre beskriver en hjerteinnstilling som former ord og handlinger, og å vise ærbødighet er en grunnvoll for kommunikasjon med alle mennesker etter Guds vilje.

I finsk fromhetsliv sier man ofte: - La oss nøye oss med Guds vilje. Denne fromme tanken har likevel en nyanse som ikke er riktig. Den underordner Guds vilje under menneskets egen tanke og vilje. Guds vilje får en negativ undertone. Det riktige er heller: - La oss bøye oss under Guds vilje. Det er godt å legge merke til falske detaljer i livet, og la Guds ord rette ens holdninger. 

Det fins også en annen tanke om Guds vilje som kan lede våre tanker til avveier: Alt i mennesket strider mot Guds vilje, og alt skal korsfestes og dødes. I en munkeorden sov munkene i likkister, og det eneste de fikk si til hverandre var: "Husk at du en gang skal dø."

 Det må være klart for oss at livet på jorden er i seg selv Guds vilje, naturlig og godt, og at vi kan takknemlig nyte av dets goder.

Bildet er tatt av hannahlmyers fra Pixabay

 "Gled deg, du som er ung, i din ungdom, la ditt hjerte fryde seg i din ungdoms dager. Gå på de veiene ditt hjerte vil, etter det dine øyne ser. Men vit at for alt dette skal Gud føre deg fram for dommen." Fork 11:9. Det gjelder midt i livets gleder og goder å finne en balanse, å glede seg ansvarsfullt. Gud har gitt oss sine gode livslover så at gleden ikke blir formet til lettsindighet og tomhet. Gleden i ungdommen er fortsettelse av barndommens ekte glede, og det er godt å bevare den. I ungdommen blir denne gleden hardt prøvet, fordi da er fristelser til lettsindig og selvisk glede dominerende. En kristen ungdom skal ikke slippe gleden fra seg i Jesu etterfølgelse, men la den få tyngde fra rene kilder, fra å tjene andre mennesker i omtanke og kjærlighet. Da blir gleden balansert i den godes tjeneste.

 Patriarken Jakob var en hardt prøvet mann. Han stjal sin fars velsignelse fra sin bror Esau. Han fikk velsignelsen, og lærte  selv å velsigne. I sin alderdom blir han ført til Egypts farao, og han velsigner ham. Etter å ha samtalt med ham, før han går ut, velsigner han farao på nytt. 1Mos 47:7-10. Vi er kalt til å velsigne, å tale vel og  å gjøre godt. Jakob hadde fullendt velsignelsen. Han fikk selv velsignelsen og gav den videre så at han til slutt var preget av å velsigne. Det er alltid godt å møte takknemlige mennesker. Påminner det ikke  om det lille barnet som deler velsignelse med sitt vesen?!

Guds barn er kalt til å velsigne.

 Ved forskjellige faser i livet vil Gud lutre og rense  dette skjønne gudsbildet som et lite barn har. Ved å hedre far og mor i barndom og ungdom, ved å bevare den ekte gleden i ungdommen ved å gi og tjene, og ikke bytte den med lettsindig spott, spøk og underholdning. Gleden i Gud er meningsfullt, ikke tomt. På denne grunnvollen kan vi bygge videre  i kjærlighet til Kristus, og la Ham drive oss videre til å velsigne og å gjøre godt.