Følgere

fredag 25. november 2022

Vår hverdagstale


"Vandre viselig overfor dem som er utenfor, og kjøp den lagelige tid!" Deres tale må alltid være vennlig, krydret med salt, slik at dere kan vite hvordan dere bør svare hver enkelt." Kol 4:6. 


                                                                    Pixabay, Marek

Paulus sitt bilde om vennlig tale krydret med  salt  er kanskje tolket og forstått på flere måter. Jeg kommer fram med tanker som har rørt seg  i mitt hode og hjerte om emnet. Etter det greske ordet cháris kan "vennlig" også oversettes med vakker, behagelig, takknemlig, god og med nåde. Det er altså ingen tvil, hvordan en kristen bør tale.

Denne vennlige, vakre, behagelige, takknemlige, gode og tilgivende  tale bør være krydret med salt. Mennesket har brukt salt i årtusener for å smaksette mat og for å bevare den fra forråtnelse.  Vår tale bør altså fremheve det gode, og den skal ikke være råtten eller stinkende. Paulus formante også efeserne i samme  sak: "La ikke et eneste råttent ord komme ut fra deres munn, men bare ord som er gode til nødvendig oppbyggelse, for at ordene kan gi nåde til dem som hører på." Ef 4:29. Vår tale bør formidle godhet og velsigne mennesker. Ikke råtne eller upassende ord, ikke bitterhet, vrede, sinne, skrik eller ond tale, men tilgivelse og barmhjertighet og godhet. Ef 4:31-32. Grisete, bitre, sinte, spottende og hånende ord avslører at  tanker og ord er ikke krydret med salt. Forråtnelse høres, er synlig og stinker.

Også Jesus talte om salt: "Enhver skal bli saltet med ild, og hvert offer skal saltes med salt. Salt er nyttig, men hvis saltet mister sin kraft, hvordan vil dere da salte det? Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre." Mark 9:49-50. Salt bevarer fra forråtnelse. Salt bevarer freden. Ild og salt har her samme oppgave. For mye salt og for mye ild leder til ødeleggelse. Salt er nyttig i små porsjoner, og ilden er en god  tjener,  men en dårlig husbond. Man må ha kontroll over begge. Kan "tale krydret med salt" også være nettopp overveide ord, ord som vi har  kontroll over? Vi bør vite hvordan vi gir gjensvar til hver enkelt, hvordan vi kommuniserer. "Ut av samme munn kommer velsignelse og forbannelse. Mine brødre, slik skal det ikke være." Jak 3:10


                                                              Pixabay, Mircea Ploscar

Før Jesaja begynte sin profets gjerning ble hans lepper renset med en glødende kullbit fra alteret. Jes 6:6-8. Også våre lepper må saltes med ild. Bare en renhjertet person kan tale rene ord. Kilden til tale må være ren. "Bevar ditt hjerte framfor alt som bevares, for livet utgår fra det." Ordsp 4:23. Derfor har vi all grunn til å be som David: "Skap et rent hjerte i meg, Gud, og forny en stødig ånd i mitt indre." Sal 51:12. Jesus sier: "Det hjertet flyter over av, det taler munnen. Et godt menneske henter fram gode ting fra den gode skatten i sitt hjerte, og et ondt menneske henter fram onde ting fra det onde forrådet." Matt 12:34-35. De renhjertedes sinn og tunge er i harmoni med nåde, godhet og fred, med gledesbudskapet.




 

fredag 10. juni 2022

Tanker om viljen og følelser i troslivet

 

Kjærlighet er et begrep som man som regel  begriper på følelsesnivået, og derfor kan det være vanskelig å fatte hvilken betydning viljen har når man viser kjærlighet. Agape, det viktigste og mest virkende ord for kjærlighet i Det nye testamente, er viljebetont. Når Bibelen taler om kjærlighet, dreier det seg ofte om viljens valg. Hvis vi feilaktig tolker kjærligheten bare som uttrykk for følelser, mangler vår kjærlighet noe vesentlig. Også ekteskapet bygger på løfter, og allerede ved vielsen er spørsmålet: "Vil du elske...?

Viljekjærlighet kan virke kald, men den er et utmerket redskap som kan gripes selv om man ikke føler noe. Jesus sier: "Om noen vil gjøre Guds vilje, da skal han kjenne om læren er av Gud.. " Selv om det ikke står direkte om kjærlighet her, uttrykker disse ordene et viktig prinsipp som fungerer også i forhold til viljen og følelsen i kjærligheten. Kanskje virker kjærlighet drevet av viljen gode følelser først i dens gjenstand, og på den måte mottar også giveren, og vekselvirkningen blir dypere.

                                                             Bilde: Pixabay  Waldryano


I vår indre kamp mellom  godt og ondt, rett og galt, sannhet og løgn, har følelser  en stor innflytelse for å felle oss. Allerede i Edens hage var det slik. Sterke følelser  styrte Eva i hennes vurdering av fristelsen som hun møtte: "Da kvinnen så at treet var godt å ete av, at det var en lyst for øynene, og et tre til begjær, siden det kunne gi forstand, tok hun av frukten og åt." 1Mos 3:6. Også Kain myrdet Abel ut av følelser av sjalusi og hat som ble sterkere. Gud rådde Kain: "Har du godt i sinne, kan du ikke da se frimodig opp? Men hvis du ikke har godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Dens onde lyst vil fange deg, men du skal herske over den." 1 Mos 4:7. Gud tilbød en sterk hjelp mot kraften av hatfølelsen. "Hersk over din hat!" Første skrittet er å bremse følelsen ved viljen. Hat tiltar ved å trykke på følelsenes gasspedal, og avtar og beherskes ved å bruke viljens valg og brems. Viljen kan balansere følelsene, og det vi vil, styrer retningen av gjerningen. Spørsmålet dreier seg ikke om viljekraften, men om hva vi vil. I stedet for å beskylde ens svake vilje bør en gjøre det klart for seg hva en vil i situasjonen og i livet. Hvis du vil det som er godt og riktig, styrk din vilje til det gode i tillegg til  å bremse følelsen til det motsatte. Gud styrket og oppmuntret Kain: "Har du godt i sinne, kan du ikke da se frimodig opp?." Hvis du søker det gode og det som er rett, og fyller sinnet med gode tanker, da er det lettere å ville og velge det gode, og du gjør det gode.

Agape-kjærlighet har i seg valget av det gode. Den trenger ikke ofte tenke hva som er godt eller ondt, fordi den har det gode i sine gener. Å velge det rette og det gode er naturlig for kjærligheten. Gud frelste oss ved å gi oss et rent hjerte ved gjenfødelsen og vi ble fornyet ved Den Hellige Ånd. Tit 3:5. Likevel bor motstanden mot Guds vilje i vår syndige natur og kan lett fange og forblinde oss. I denne forblindete, kritikkløse følelsestilstand, som så lett svekker dømmekraften, er kjærlighetens førstehjelp å bruke bevisst viljens brems. "Kjærligheten gjør ikke nesten noe ondt." Rom 13:10

Hva hvis du har valgt feil forblindet av fristende følelser og har dempet samvittigheten og Guds råd i hjertet? Også da kan du løfte blikket på Frelseren og bekjenne ditt gale valg og motta renselsen i Jesu blod. "Skap et rent hjerte i meg, Gud" bad David i en slik situasjon. "Forny en stødig ånd i mitt indre."

La oss smake på Åndens gode frukt og velge bevisst å dyrke den i livet. Det at vi vet at  vi vil det gode, styrker viljen til det gode. "Vi er overbevist om at vi har en god samvittighet, og i alle ting vil vi leve et rett liv."

tirsdag 9. november 2021

Hva gjemmer seg i en nidkjær Gud?

 

Det er noe som heter Guds  nidkjærhet. I Jakobs brev 4:5 står det: Gud søker med nidkjærhet etter den ånd som bor i oss. Det dreier seg om Guds  følelser for mennesket, når Gud ser at mennesket deler sitt hjerte med noe annet eller andre ved siden av Ham. Denne nidkjærheten beskrives også  med sjalusi, svartsyke. Menneskets sjalusi gir oss en svag pekepinn  om hva Gud kan føle for Sin elskede. Guds sjalusi er likevel ren. Den er ikke ond. Nidkjærheten retter seg mot vår utroskap mot Gud: Tjener vi to herrer? Er vårt hjerte delt? Er vi avgudsdyrkere?

Det gamle testamente beskriver mange scener nettopp om dette. Gud blir brennende vred på sitt folk på grunn av deres gjentagende avgudsdyrkelse. Som menighet eller enkelte kristne kan vi være årsak til at det gjør vondt i Guds hjerte.  Denne troløsheten smerter Ham veldig. Midt i frafall vil man likevel ha Guds velsignelse og nåde over seg, og blander litt eller litt mer kristendom med sine avguder, akkurat som Israelfolket gjorde. Ved siden av Gud dyrket de sine avguder. Gud hater dette.

En scene i Dommernes bok 10 viser oss Guds hjerte ved Israelfolkets omvendelse fra avgudsdyrkelse: Folket kastet bort de fremmede gudene de hadde hos seg. Nå begynte de å tjene Herren. Og nå kunne Guds sjel ikke lenger holde ut Israels ulykke. Vers 16. Avgudsdyrkelse tar freden og velsignelsen bort fra livet, og på nasjonal plan opplevde folket at de ble underkuet av nabofolkene. Når de omvendte seg, tok Gud på nytt ledelsen og hjalp dem til frihet og velsignelse. Den gjenkjærlighet og hengivelse som omvendelsen innbefatter, drar  fram Guds faderhjerte, eller ektemannshjerte, fullstendig. Gud blir rørt i sitt indre, og da  kan Han ikke noe annet enn vise barmhjertighet. Jer 32:20

Omvendelsen, sinnsforandringen må være til stede. Når Jakobs sønner kom til Egypt for å kjøpe korn på grunn av hungersnøden i Kanaans land,  satte Egypts statsminister, deres bror Josef dem på prøve. Han spilte en hard tyrann. Hans brødre, Juda i spissen, hadde  solgt ham til slave for et par titalls år tilbake. Dette førte til mye lidelse i Josefs liv, men til slutt ble han forfremmet i Egypt for å lede kornproduksjon og salg.  Nå  i prøvesituasjon viste Juda ansvar og kjærlighet og ville ofre seg. Judas forandring gjorde  et så voldsomt  inntrykk på Josef at han ikke klarte å beherske seg lenger, men avslørte sitt sanne broderhjerte for sine brødre. Han var meget beveget og gråt og fortalte at han var deres bror Josef. Han tilgav dem deres forbrytelse mot ham. 1 Mos 44-45. Denne meget følelsesladet hendelse kan beskrive oss  noe også om Guds hjertelag når et menneske eller et folk gjør bedring. Det er en stor glede i himmelen, når en synder omvender seg. Det er en far med inderlig medlidenhet som springer i møte med sin hjemvendende bortkomne sønn, som angrende sine synder  kommer tilbake hjem. Luk 15:11-32.

I Salomos Høysang beskrives kjærligheten. Den er sterk som døden. Dens nidkjærhet er hard som dødsriket. Den har flammer som ildsluer. 8:6.  Guds kjærlighet  er nidkjær og sjalu. Når Hans eget folk eller Hans menighet, eller et  av Hans barn er troløs mot Ham og løper etter avguder, står ikke Gud der og vinker "ha det", og ikke bryr seg, men Han blir vred  og sjalu, fordi Han elsker. Han lider og kaller sine egne tilbake. Herren venter, så Han kan være nådig med oss. Jes 30:18. 

Hvordan er det med deg og meg? Har Gud kommet på avstand i ditt liv? Er gudsforholdet blitt kaldere?  Jakobs brev gir sterke formaninger til hjerter som er troløse: Omvend deg! Ydmyk deg! Hold dere nær til Gud, så skal Han holde seg nær til dere. Rens deg! Klag og sørg og gråt! Altså: Omvend deg! Når vi kjenner vår tilstand og gjør dette, er Gud der og tar oss imot og restaurerer oss. Da kan fornyelsens tider komme fra  Gud, og Hans nåde i Kristus Jesus fortsette å virke i livet til vekst og kjennskap til vår Frelser.

fredag 9. april 2021

I visdommens omfavnelse


Fra Pixabay, bilde av Gerd Altmann


Guds ord formidler oss den sanne livsvisdom. Vi trenger sårt at Hans ord, når det blir forkynt og vi leser det, blir levende ved Den Hellige Ånd, så at vi virkelig kjenner at det er Gud som taler ved det til oss. Ordspråkene 4 gir inspirasjon til å søke Gud og å kommunisere med Ham når Han taler ved det skrevne ordet. Smak på inderligheten i formaningene og rådene:

"La mine ord få gripe ditt hjerte.."  4

"Vinn deg visdom! Vinn deg forstand! Glem ikke, og vend deg ikke bort fra min munns ord!" 5

"Elsk visdom, så skal den vokte deg. Løft den fram, så skal den opphøye deg. Den skal gi deg ære når du omfavner den." 6, 8

"Hold fast på rettledningen, slipp den ikke! Ta vare på den, for den er ditt liv." 13

Når du blir fristet, lyder formaningen: Vik unna, slå ikke inn, skrid ikke fram, vandre ikke på den, vend deg fra den og gå videre!  14-15

Gi akt på ordet, bøy ditt øre til visdommens tale. La dem ikke vike fra dine øyne, ta vare på dem i dypet av ditt hjerte!"  20-21 

Slik skal vi kommunisere med Gud. Ordet er så verdifullt at det fortjener vår kjærlighet og omfavnelser, og at vi løfter det fram og at vi bevarer det i dypet av vårt hjerte. Da forvandler det oss, vi får det til eget eie. Vi blir bevart i det gode, vi får sann ære i livet, vi ser å gjøre rette valg, og ordet gir oss helse og framgang.


onsdag 16. desember 2020

Jul og verdensfred


"Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, Guds velbehag blant menneskene!" Luk 2:14.

Dette er englehærens enstemmige og entydige budskap i forbindelse med Jesu fødsel. Menneskeheten higer etter fred, og budskapet lar oss forstå at Gud gjerne vil styre til fred, og at dette nyfødte barnets oppgave er å skape fred på jorden.

Bilde er tatt av Prawny, fra Pixabay


Hvor er freden? Jesus ble født for over 2000 år siden. 

Ett til spørsmål: Hvor er Guds ære? Hvor blir Hans gode vilje respektert? Hvor bøyer man seg under Hans vilje? Hvor lar man Skaperen styre skaperverket etter de lover og "bruksanvisning" som Han har for sine gjerninger? 

Johannes skriver om Jesus: Han kom til verden og verden kjente Ham ikke. Han kom  til sine egne og de tok ikke imot Ham. - Ja, dette er tilstanden fremledes i verden, også i dag. Men det har vært mange og fremledes finns det mennesker som tar imot Jesus, og dem gir Han rett til å bli Guds barn. I deres hjerte og verden blir Gud æret, og Jesus, Fredsfyrsten gir Sin fred i deres hjerter. 

Godt skjult for de aller fleste arbeider vår Skaper målbevisst for å gjennomføre juleevangeliet. Når arbeidet er fullført, kommer Fredsfyrsten Jesus Kristus på tronen, Gud blir æret, og Guds velbehag kommer over menneskene.  

Før verdens fred  blir virkelighet for hver levende skapning, kommer det en annen fyrste, som omskaper seg til Kristus. Hans tid nærmer seg med raske skritt. Han får i stand en falsk fred, og blir tilbedt av de fleste. Likevel ender hans fred med en enorm ødeleggelse. Først da blir den gjenlevende menneskeheten moden til å ta imot  den ekte Kongen og Fredstifteren, og gi Ham ære. Da er Guds rettferdighets rike kommet. Fredsfyrsten skaper fred rundt menneskene og fred i hjertene. Denne omveltningenes epoke er nær. Er du og jeg med og framskynder Guds dags og fredsrikes komme? Det gjør vi ved å holde ved i en hellig ferd og gudsfrykt og ved å be om at Guds rike skal komme  og Hans vilje skal skje på jorden som i himmelen. 2Pet 3:11-12

onsdag 28. oktober 2020

Til gledens kilde


 Det er mange slags utbrudd av følelser i Salmenes bok. I Salme 119 får Guds ord den videste, mest intense, absolutte og frydefulle lovprisning og en ekstatisk utgytelse. Guds vilje og ord er salmedikterens store passion, og ut ifra Guds ord vurderer og ser og møter han alt i livet. Guds ord former hele tiden hans tanker, holdninger og gjerninger.

Salmisten er omgitt av fiender og han blir forfulgt, og i denne vanskelige livssituasjonen fletter og binder han Guds ord til sin hjelp, autoritet og rådgiver. Glede og fryd som ordet virker i ham, overvinner elendighet, trengsel og håpløshet. Han opplever i sitt eget liv det som profeten Jesaja profeterer om atmosfæren i kommende Guds rike: "Herrens frikjøpte skal vende tilbake og komme til Sion med jubel, med evig glede over deres hode. Fryd og glede innhenter dem, sorg og sukk må rømme." Jes 35:10. Når Guds Ånd ved ordet får lov å dra oss inn i rettferdighetens, gledens og fredens atmosfære i Guds rike, da får vi oppleve at ordet bærer også oss. "Åndens sinnelag er liv og fred." Rom 8:6b. Ved Guds ord og Ånd overvinner Åndens "begjær", lyst, kjødets lyst så at Ånden kan drive oss og lede oss til et liv etter Guds vilje. Gal 5:16-25. "Jeg hater dem som lar sinnet trekkes til begge sider, men jeg elsker Din lov." Sal 119:113. Tvesinnet, å dele hjertet, forvrenger vår oppfatning av Guds vilje, leder til tvil og til å søke glede og fred fra erstatninger. Salmisten hadde besluttsomt avstått fra en slik bedragersk livsholdning og stilt seg selv fram til Den Hellige Ånds ledelse.

Jesus levde hele sitt liv i Salme 119. Som salmisten,var også Han helt avhengig av å høre Guds tale. Når Han som tolvåring satt blandt lærerne, forundret de over Hans forstand. Allerede da kunne Jesus identifisere seg med ordene i Sal 119:99-100: "Jeg er klokere enn alle mine lærere, for jeg grunner på Dine vitnesbyrd. Jeg forstår mer enn de gamle, for jeg holder Dine befalinger." Med Guds ord seiret Jesus djevelen og hans fristelser. Han møtte sterk fientlighet mot sin virksomhet, men Han viste myndighet  i alt, fordi Guds bud gjorde Ham visere enn sine fiender. 119:98. Hebr 1:9 karakteriserer  Jesu liv treffende: "Du har elsket rettferdighet og hatet lovløshet. Derfor har Gud, Din Gud, salvet Deg med gledens olje framfor Dine følgesvenner." Salme 119 ånder en slik salvelse med gledens olje.

Å bryte Guds lov og å spotte den er normal oppførsel i vår tid. Salmisten sørger over en slik holdning: "Tiden er inne for Herren til å gripe inn, for de har satt Din lov til side. Derfor elsker jeg Dine bud mer enn gull, ja, mer enn fint gull! Jeg hater hver eneste løgnens sti." 111:126-128. Guds lov er ikke bare steintavler og bokstaver, men ånd og liv. Man forakter livet ved å bryte Guds lov. I stedet for å slutte seg til verdens gang og mening kunngjør han: "Alle Dine befalinger godtar jeg derfor som rette på alle områder."

Salme 119 pipler av gledens olje. Vi kan la den sprute over oss og stadig rette ut og fornye våre holdninger etter Guds gode vilje. Da kan vi erfare, som salmisten, trekkraft  fra  himmelske tanker, så at vi "faller" i dem og de blir hjertets lidenskap. Da skrives den nye pakts evangelium i våre hjerter etter  Guds løfte: "Jeg vil legge mine lover i deres hjerter, og i deres sinn vil jeg skrive dem. Og deres synder og lovbrudd skal jeg aldri minnes mer." Hebr 10:16-17.

tirsdag 1. september 2020

Judas i Salme 109.



Det står atskillige profetier i Det gamle testamente om Messias. Noen er tydelige, noen mer gjemt, og noen symbolske. Mange av dem er i Salmenes bok. Det har vært interessant og givende for meg å sette meg inn i budskapet om Messias. David har skrevet Salme 109, som i tillegg til Messias beskriver Judas, Jesu forræder. I Det nye testamente  henviser Lukas til Salme 109:8  i Apg 1:20: "La en annen ta hans tilsynstjeneste." 

 Sal 109 forteller mye om Judas´ forræderi av Jesus. En del av det er bekreftet i evangeliene, og en del  tegner et videre bilde av Judas for oss. 

Salmen er Davids bønn. Samtidig som den beskriver Davids situasjon midt i forfølgelsen, profeterer den om mennesker som engasjerte seg i Jesu korsfestelse. Disse to scener går i ett, og på denne måten gjemmer Gud Messias´ forfølgelse, så at vi ser bare delvis og uklart. Likevel, ved å gå nøyere og i bønn inn i teksten kan vi se klare konturer. Det jeg skriver kan gjerne vurderes og korrigeres. 

Salmen handler om fariseerne og skriftlærde og Judas og deres løgner, svik og hat mot  Jesus, som vi kan lese mye om i evangeliene. 2-5.  Messias uttrykker: "De har omgitt meg med hatefulle ord, og stred mot meg uten grunn. Til gjengjeld for min kjærlighet er de blitt mine anklagere, men jeg er i bønn. Slik har de gjengjeldt meg det gode med det onde og min kjærlighet med hat." 3-5. "De hatet meg uten grunn" uttrykker Jesus vers 3 i Joh 15:25. Jesus var i bønn og hjerteangst i Getsemane, mens Judas var med prestene og eldste på vei for å fange Ham.  Matt 26:36-48. 

 Les 7-20 i din egen Bibel med Judas i tankene. "Han husket ikke å vise miskunnhet, men forfulgte den elendige.. så han til og med kunne slå ihjel ham som hadde et nedtrykt hjerte." 16. Dette passer godt med Judas´ møte med Jesus i Getsemane. Et hardt hjerte uten empati. Også Judas oppførsel og ord  mot Maria i Mark 14:5-6 avslører samme kulde:  "Hvorfor ble ikke denne velduftende salveoljen solgt for tre hundre denarer og pengene gitt til de fattige?" Dette sa han ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv og hadde pengekassen, og han tok stadig av det som ble lagt i den." Joh 12:5-6. Sannsynlig var Judas initiativtakeren til å refse Maria strengt, på grunn av sløseriet av oljen, men Jesus sa: "La henne være.  Hvorfor plager dere henne?" Mark 14:5-6. 

Gud hevner fedrenes onde gjerninger til barna. En del av hevnen går i arv ved å lære av foreldrenes atferd og eksempel, og på den måte suger barna også foreldrenes onde holdninger til seg. "Det et menneske sår, det skal han også høste". Gal 6:7. Dette beskriver rettferdigheten i Guds hevn. Ofte er det efterslekten som må høste med smerte. I 9-12 fortelles det sannsynlig om høsten til Judas´ barn. Det står ikke noe i NT som bekrefter dette, men etter disse vers kommer Judas´ forbannelse  i form av fattigdom og menneskers empatiløshet over hans familie. Det henvises også til foreldrene til Judas, 14, som kan tyde på at pengegriskhet har gått i arv i slekten. Det er ikke rart at Paulus beskriver kjærligheten til penger til en rot til all slags ondskap. 1 Tim 6:10. Vår Herre ble forrådet ved dette begjæret.

Illustrasjon av kmicican fra Pixabay


"Og som han elsket forbannelse, la den komme over ham selv! Og som han mislikte velsignelse, så la den holde seg langt borte fra ham!  Og som han kledde seg med  forbannelse som et klesplagg, så la den trenge inn i hans kropp som vann og som olje i hans bein! La den være for ham som en kappe han brer rundt seg, og som et belte han alltid spenner om seg." 17-19. Tre år i følge med Jesus hadde vært en stor velsignelse for disiplene. Judas hadde det ikke slik. Forbannelsen i form av pengegriskhet fikk makt i hans hjerte. Det var mye Jesus talte mot dette onde begjæret, og Jesus må ha lagt merke til hans tiltagende forherdelse og avvisningen av budskapet. Judas skjulte det ved løgn, men for Jesus var det åpenbart og synlig som hans klær. Med de tretti sølvpengene som han fikk av sine allierte for forræderiet,  for Satan inn i ham. Joh 13:27. Forbannelsen trengte inn i hans kropp og han ble besatt.

"Sett en ugudelig over ham (Judas), og la anklageren stille seg ved hans høyre hånd!". La ham bli funnet skyldig i dommen, og la hans bønn stå som synd! La hans dager bli få..." 6-8. Vi vet at Judas angret, og at han gikk tilbake til yppersteprestene og de eldste. Han erkjente sin synd.  Og de sa: "Hva angår det oss? Det er din sak." Judas ble anklaget av Satan og hans støttespillere. Eldste agerte i satanisk likegyldighet. Matt 27:3-5. Judas bønn, anger og erkjennelse ble til synd, fordi han ikke hadde brutt kontakten med anklageren men var fortsatt bundet og besatt  av ham. Kanskje forteller dette noe om hvordan selvmordstanker utfolder seg? Et menneske er i en ond sirkel, og erkjenner,  kanskje prøver han også å be, men alt skjer under trykket av anklageren som beskylder. Gud er ikke med i bilde, man kommuniserer med Satan, som anklagende binder erkjennelsen. En erkjennelse for Satan vekker håpløshet. Han virker kontinuerlig som anklager blandt menneskene. Han bebreider, jager og pisker inn  i en blindgate. Satans mål er å ødelegge og drepe. Judas gikk og hengte seg.

Foran Gud har et erkjennende og angrende hjerte alltid håp. Jesus er vår himmelske Advokat, vår  Hjelper, Han er veien til Gud, til Far. Også disippelen Peter  falt i en grov synd, men hans Advokat var ved hans side, og han fant veien ut fra mørke til frihet.  Hver og en som påkaller Herren Jesu navn skal få hjelp og bli utfridd og frelst! Må Gud hjelpe oss som tror på Jesus, til å være Hans medarbeidere i denne tjeneste!