![]() |
| Bilde av Pixabay, Chrissan AG |
"Blir dere vrede, så synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede, og gi heller ikke djevelen rom." Ef 4:26-27. Verset blir som regel forklart så at vi ikke ska la vreden utvikle seg til bitterhet. Vrede er en sterk følelse, og den kan få i stand mye ondt om man ikke behandler den. Den er ofte en berettiget reaksjon i en urettferdig situasjon. Likevel kommer den ikke med noe godt, tvert imot, vrede kan lede til et skjebnesvangert hendelsesforløp. Men når vreden bearbeides kan det hjelpe en framover i en vanskelig situasjon. For eksempel et barn eller en ungdom som mobber et annet barn. Det er rimelig å bli sint, når man ser slikt. Etterpå trenger man andre midler for å komme til en god løsning.
Det nevnte verset fra Efeserbrevet er en sitat fra Salme 4:5: "Blir dere vrede, så synd ikke." Legg merke til at Salmen uttrykker Paulus sine ord "la ikke solen gå ned over deres vrede" med ord: "Grunn i deres hjerte på deres leie, og vær stille." For å utrede vreden, trenger man å tenke etter og å søke ro i hjertet for å kunne tenke klart. Man trenger å besinne seg. Fortellingen om Kains sjalusi som endte i brodermord, påminner oss om destruktive krefter i hatet. Når Kain ble vred, slo han blikket ned. Hans blikk ble mørk. Så sa Herren til Kain: "Hvorfor er du så vred? Og hvorfor slår du blikket ned? Har du godt i sinne, kan du ikke da se frimodig opp? Men hvis du ikke har godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Dens onde lyst vil fange deg, men du skal herske over den."
Du skal herske over din vrede! Gud rådet Kain nettopp til å besinne seg, tenke forstandig, til å forklare årsaken til vreden, hvorfor han ble sint. Gud pekte også på følelsens karakter, Kain måtte utrede om den var av god eller dårlig kvalitet: Er din hensikt god, Kain? Overvei det! Kain ville ikke lytte på Guds ord, han løftet ikke blikket opp, han ville ikke herske over sin vrede.
Heldigvis når ikke "hverdagssinne" eller irritasjon slike proporsjoner, men vreden kan utvikle seg til en usympatisk holdning, bitterhet eller furting, som med tiden kan påvirke også relasjoner til andre mennesker. Blikket kan bli mørk. Derfor er "la ikke solen gå ned over deres vrede" og "hersk over din vrede" aktuelt her og nå. Følelsene trenger ikke i det hele tatt utvikle seg til mørke skyer. Et kjært ord for meg er: "Bær over med hverandre og tilgi hverandre hvis noen har en klage mot en annen. Slik som Kristus tilgav dere, slik skal også dere gjøre." Allerede når bebreidende, sure eller irriterte følelser oppstår, kan man tilgi i hjertet, og da kan man finne stillhet eller en vennlig tone, som muliggjør en konstruktiv behandling av situasjonen. Når vår Frelser tilgir våre synder, forandres atmosfæren i hjertet, og hvis vi bevarer hjertet rent, kan vi derfra med fornyede tanker og følelser møte andre mennesker.
Jesus lærer: "Elsk deres fiender, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som ondskapsfullt utnytter dere og forfølger dere." I hverdagssituasjoner når harme oppstår, trenger vi neppe å snakke om fiender eller forfølgelser. Våre kjære kan være gjenstand for vårt sinne, eller vi deres. Likevel oppbygger ikke sinne, men ødelegger. Vi bør lære oss å herske over det, og møte andres sinne med godhet. "Bli ikke overvunnet av det onde, men overvinn det onde med det gode!"
Jesus altså sa at vi skal elske til og med våre fiender, og Han fortsetter: "Slik skal dere være som barn av deres Far i himmelen. For Han lar sin sol gå opp over onde og gode, og Han lar det regne over rettferdige og urettferdige." Når vi elsker våre fiender og ber for dem, beviser vi at vi er vår himmelske Fars barn. Er du tilgitt? Har du blitt Guds barn? Da har du Hans gener i deg. Da tilgir også du. Du gjør som Han gjør.
Vi lar solen, kjærligheten og velsignelsen gå opp over mennesker som hater oss eller blir sint på oss. Vi gir rom for Gud, vår Far, ikke for djevelen.
1 Mos 4:5-7; Rom 12:21; Kol 3:13; Matt 5:44-48;







