Følgere

søndag 5. juli 2015

Velg og plukk dine bibelvers

I de seneste år har det vært populær kritikk fra ateister å angripe kristne for å være selektive i bibelbruk. "Du sier at hele Bibelen er Guds ord og rett, du taler om Guds kjærlighet, men du utelater mye av bibelinnehold spesielt i Det gamle testamente. Der framstilles Gud som den verste despot. Hvorfor plukker du bibelvers som er fordelaktige for din Gud, og tror på dem, men overser bestialske drap i Guds navn eller befalt av Gud. Bibelen er selvmotsigende. Hvorfor tar du seriøst ord mot homofili, men overser mange andre bibelvers?"

Først vil jeg si at jeg er enig i det at vi ikke skal velge og plukke bibelvers etter eget ønske og velbefinnende. Det er viktig å tenke helhetlig om Bibelen og å ta hensyn til alle sammenhengene. Leser vi Bibelen i sin historiske, religiøse, kulturelle og tekstkontekst? De alle er viktige bakgrunner for å hjelpe oss til å forstå teksten riktig. Er du klar over at Bibelen bruker mye metaforaer, språkbilder? De må forståes som bilder av en åndelig virkelighet, ikke som en bokstavelig realitet. Vet du at Bibelen er en samling av 66 bøker som ble skrevet under flere hundre års periode, men likevel har en rød tråd fra første til siste side? Også hvis et bibelvers  strekker seg over flere hundre år, må man ta hensyn til det ved tolkningen, og forstå at verset forteller ikke alt, og mye er usagt. Bibelen forteller om det som var og det som er og det som kommer til å bli.

Fordi det er av betydning å tenke helhetlig om Bibelen for å kunne vurdere dens innehold, kan ikke heller ateister ta bibelvers her og der for å presentere et forvrengt gudsbilde  eller for å bevise at Bibelen tar feil.

 Når man leser i Bibelen, er det viktigst å få tak i Guds tankegang og hans argumenter. Bibelen forteller om Guds frelsesplan for mennesker. Denne planen har forskjellige faser.  De kan fordeles på flere måter, men jeg tar det kort slik: Edens hage, tiden før loven, loven, Jesu liv, død og oppstandelse, menigheten, opprykkelsen og oppstandelsen, tusenårsriket, den nye jord og den nye himmel.

 I en naturlig utvikling av mennesket er det også flere faser. Et voksent menneske tenker ikke som et barn gjør. En ungdom og et gammelt menneske har helt forskjellig livserfaring å basere sine tanker og visjoner på. Også fasene i Guds plan bygger på erfaring. Lovens tid  hadde en mening  i henhold til mennesket. Den modnet også mennesker til neste fase. Vi kan si at lovens tid var og er et slags barnestadium i Guds frelsesplan. Hvis man har kommet til voksenstadiet i denne utviklingen, til kjennskap om Jesus og hans verk, tenker og resonnerer man ikke mer "barnslig", etter lovens argumenter. Man tenker voksent etter den fasen som man er i. Derfor blir ateisters krav om å også akseptere gamletestamentlige lover til punkt og prikke hvis man sier å være bibeltroende, til et krav om å komme tilbake i barndommen. En del motstridigheter i Bibelen kan altså forklares like enkelt som det er å begrunne forskjellene i et barns og en voksens tankegang og varemåte.

Utifra forskjellen mellom et barn og en voksen kan man også få forståelse i "Gud er ond" - påstanden. "Pappa er slem", kan et barn skrike, når han ikke får lov til å leke med fyrstikker. Når man kommer i en mer moden fase i åndelig forstand, forstår man bedre lovens mening, på like måte som et barn senere forstår at pappa ikke var slem, når han nektet ham å leke med fyrstikker, men at pappa var snill og omsorgsfull. Pappas fasthet var kjærlighet.

Når man leser i Det gamle testamente med slike helhetlige tanker i bakgrunnen,  kan man få tak i den røde tråden, og kan forstå en dypere mening i Guds budskap. En del av framstillingsmåten i Det gamle testamente kan virke primitiv men det er viktig å merke seg at vi leser i en bok fra en annen tid, og at vi ikke kan uten videre ha vår tid og som utgangspunkt for vår vurdering. Det er også av betydning å huske at det er skrevet til mennesker i barnefasen i Guds plan.

Det er også mange andre sammenhenger man må tenke på for å forstå riktig. Hvordan tenkte mennesker i allminnelighet den tiden? Hvordan var lovene hos andre folk? Hvordan levde mennesker, og hvordan var andre folkers religiøse praksis  sammenlignet med Israels folk? Bibelen er ikke en steril åpenbaring fra himmelen, men den forteller også om livet som det var. Det er viktig å skille kulturen fra Guds åpenbaring. Kritikken går ofte nettopp mot tidens kultur og midler  som var vanlige blandt mennesker. Selv om det virker som om Gud støtter mange menneskelige ordninger, som for eksempel polygami eller massedrap, kan man av en helhetlig bibelforståelse få et mer nyansert og oversiktlig bilde av Guds tanker i det hele og i sitt vesen. Og når det gjelder Guds åpenbaring, må man lete etter det som er det mest vesentlige i den, og vurdere resten derfra.

Det som jeg her har skrevet  er ikke en forklaring eller ønsketenkning, men jeg mener en viktig tilnærmingsmåte for å kunne forklare eller vurdere Bibelen i en riktig retning. En kristen forstår Det gamle testamente utifra Det nye testamente, som forklarer mye av det gamle.  

Til slutt også et åndelig poeng av den danske juristen, Poul Madsen: Guds ord kan misforståes. Hans ord er ikke behersket av menneskelig logikk. Gud taler ikke først og fremst til vår forstand eller vår intelligens, men til vår samvittighet. Hvis vi ikke bøyer oss og lar han tale til vår samvittighet, avviser vi hans ord som uforståelige, usammenhengende og selvmotsigende.




fredag 10. april 2015

Den gode orden



I Kol 2:5 skriver Paulus: "Selv om jeg er borte fra dere legemlig, er jeg likevel hos dere i ånden. Og jeg gleder meg over å se den gode orden hos dere og fastheten i deres tro på Kristus."

Hva mener Paulus med "den gode orden"? Mener han at han i ånden så at oppbyggelsen på møtene gikk så bra i tur og ordning, alle satt pent på sine plasser, og det var god disiplin i menigheten. Ingen snakket på møter eller forstyrret andre på noen måter. Var det en slik  orden som gledet Paulus ved tanke på menigheten i Kolosse? Kanskje. Men jeg ser også noe annet og mer vesentlig.

I begynnelsen av brevet forteller Paulus at hans medtjener Epafras hadde fortalt ham om kolossernes kjærlighet til hverandre og om deres tro på Kristus. Disse opplysninger hadde virket i ham vedvarende bønn og takk til Gud for kolosserne. Han gledet seg over deres kjærlighet som bar frukt, og med sine bønner medvirket han at kjærligheten og kjennskap til Gud vokste i deres liv. Ser du, som jeg, at Paulus gledet seg over å se den gode orden, den kjærligheten som kolosserne viste hverandre?

I 1 Kor 13 står det mye om kjærlighetens egenskaper: Kjærligheten er tålmodig og vennlig. Passer ikke disse adjektiver med en god orden? Videre står det at kjærligheten er ikke misunnelig, skryter ikke, er ikke oppblåst, oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt. Er ikke missunnelse, skryt, oppblåsthet, opphisselse, usømmelighet og  ondskap uttrykk for en uorden, altså det motsatte av kjærlighet!

Kjærligheten setter alt på riktig plass, i skjønneste orden: Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt. Vi har god grunn til å slutte oss til Paulus`bønn om tiltakende kjærlighet i vårt liv. Da blir det orden i sakene!

Bilde av Sakari Lehtinen

søndag 4. januar 2015

Vannbadet i Guds ord

"Dere er rene på grunn av det ord jeg har talt til dere" sier Jesus til sine disipler. Joh 15:3. Dette ordet har beskjeftiget mine tanker en del. Hvordan renser Jesu ord, Guds ord? Hva betyr det?

I Joh 13 vasker Jesus disiplenes føtter, og i den anledning kommer han i samtale  med Peter om renhet. Han svarer til Peter: "Den som er badet, trenger bare å vaske føttene, for han er ren over det hele. Også dere er rene, men ikke alle." For han visste hvem som ville forråde ham. Derfor sa han: "Dere er ikke alle rene." 10-11.

Tre år tett inntil Jesus hadde vært en renselseprosess for disiplene. Fra Jesu munn hørte de stadig livgivende ord, som formet dem og forandret deres verdier, motiver og holdninger, og skapte tro og håp i deres hjerter. Deres indre hadde blitt renset av Jesu ord.

Også Peter fikk høre av Jesus at han var ren. Han hadde det rette sinnelag. I all oppriktighet hadde han uttalt at han ville gi sitt liv for Jesus og at han slett ikke ville fornekte Jesus. Disse ordene kom av kjærlighet og ærbødighet til Jesus, ut fra en ekte, ren og god holdning i hans hjerte. Han var grunnren. Han hadde "badet". Når han litt senere fornektet Jesus, ble han "bare" skitten i føttene. Jesu  ord "før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger", og møte med Jesu blikk ledet Peter til syndserkjennelse, når han hørte hanen gale. Luk 22:61-62

Judas var ikke grunnren. Også han hadde vandret med Jesus i tre år, men midt i sin tjeneste som forvalteren av deres felles penger hadde han dyrket sin kjærlighet til penger og latt den overstyre seg så at den til slutt ledet ham til å forråde Jesus. Hans holdninger og motiver hadde ikke blitt renset i Jesu ord. Han kom nok til syndserkjennelse, men han klarte ikke å finne veien ut fra sitt sinns forherdelse og mørke.

Jeg tenker på det alvorlige, men samtidig håpefulle blandt oss kristne. Vi lever i en meget skitten tid. Fra alle kanter blir vi påvirket av de opphøyede begjærenes muligheter, og uten kanskje å vite det kan vi være fanget i deres garn. Lar vi Guds ord som vi hører og leser, påvirke vårt sinnelag og våre holdninger? Våre holdninger til penger, til det annet kjønn, til det materielle, til storhet i verden avslører om vi er rene eller ikke.

Paulus skriver om gjenfødelsens og fornyelsens bad ved Den Hellige Ånd. Tit 3:5. Målet for Kristi kjærlighet er menighetens hellighet ved at Kristus renser menigheten ved vannbadet i ordet. Ef 5:25-26. "Strømmer av levende vann" er et bilde av Den Hellige Ånd, og når Kristi ord formidles i våre hjerter ved denne Ånd, bader vi. Tanker og motiver blir renset. Vårt livssyn blir formet av Kristus. Da blir vi "ulastelige og rene, Guds uklanderlige barn midt i en vrang og fordervet slekt. Blant dem skinner dere som strålende lys i verden, på den måten at dere holder fram livets ord.." Fil 2:15-16.

Hvis du og jeg lengter etter en slik renhet, så kan vi gripe et oppmuntrende ord: "La Kristi ord bo rikelig i eder", Kol 3:16. La oss dykke ned i vannet! La oss gripe ordets rikdommer, ikke bare løftenes, men også budenes og formaningenes skatter. Løftene er nemlig bundne til budene. Noen ganger kan vi gruble på enkelte ord, og noen ganger igjen la budskapet av flere sider fylle vårt sinn og rense oss.