"Det ville ikke bli nok både til oss og dere"

I Matteus 25 kan vi lese Jesu lignelse om de kloke og uforstandige jomfruene:

"Da skal himlenes rike lignes med ti jomfruer som tok lampene sine og gikk ut for å møte brudgommen. Fem av dem var kloke, og fem var uforstandige. De som var uforstandige, tok lampene sine, men de tok ikke olje med seg. Men de kloke tok olje i kannene sine sammen med lampene sine. Da brudgommen lot vente på seg, slumret de alle inn og sovnet. Men ved midnatt lød det et rop: Se, brudgommen kommer. Gå ut og møt ham! Da stod alle jomfruene opp og stelte i stand lampene sine. Men de uforstandige sa til de kloke: Gi oss av oljen deres, for lampene våre slokner. Men de kloke svarte og sa: Nei, gjør vi det, ville det ikke bli nok både til oss og dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv. Men mens de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen. Og de som var rede gikk inn med ham til bryllupet. Og døren ble stengt. Etterpå kom også de andre jomfruene og sa: Herre, herre, lukk opp for oss! Men han svarte og sa: Sannelig sier jeg dere: Jeg kjenner dere ikke. Våk derfor! For dere kjenner verken dagen eller timen for Menneskesønnens komme."

Ti jomfruer av Tove Jansson. Bilde av Foto-Nisula. Altertavle i Teuva kirke i Finland.                                                                  

Problemet dreier seg om reserveoljen. Skilnaden mellom de kloke og de uforstandige var i det at de kloke hadde tatt med seg reserveolje, men de uforstandige hadde ikke gjort det. Når situasjonen tilspisset seg, sa de uforstandige til de kloke:"Gi oss av oljen deres, for lampene våre slokner."

De kloke svarer:"Nei, gjør vi det, ville det ikke bli nok både til oss og dere. Gå heller til dem som selger og kjøp til dere selv." Så sa altså de kloke. De hadde fått sin visdom noen steds ifra. De gav de uforstandige den samme formaningen som den vise kongen Salomo gir til oss: "Kjøp sannheten og selg den ikke, sammen med visdom, rettledning og forstand!" Ordsp 23,23. De kloke hadde kjøpt deres olje, som var et tegn på deres visdom, og de visste at de ikke skal selge oljen sin.

Kanskje stiller noen nå et spørsmål: Er det ikke meget egoistisk av de kloke å ikke dele? De har jo misforstått kjærligheten! - -

Vi kan stille et annet spørsmål: Fins det situasjoner i kristenlivet, der det dreier seg om seg selv? - -

Det står om den fortapte sønnen at han efter et liv i synden kom til seg selv. Paulus formaner: "Ransak dere selv!... Prøv dere selv! Kjenner dere ikke selv, at Jesus Kristus er i dere? 2 Kor13,5. Timoteus får formaninger: "Gi nøye akt på deg selv..."  og "Hold deg selv ren!" 1 Tim 4,16 og 5,22.

Efter at Jesus hadde fortalt denne lignelsen, oppsummerer han kjernen: "Våk derfor!"- -  Ligner ikke poenget Paulus sine formaninger? Det er vi selv som må våke over oss selv, rannsake oss selv, prøve oss selv.

 Vi vet så godt hvordan de andre burde oppføre seg. Det er lett å finne feil i de andre. Den evnen har vi arvet. Jesus spør: "Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men merker ikke planken i ditt eget øye?..Ta først planken ut av ditt eget øye! Da skal du se klart så du kan ta flisen ut av din brors øye." Matt 7,3-5. Jesu eksempel om flisen og planken viser galskapen og uforstanden i det å fokusere på andres små feil i stedet for den enkle visdommen å samle oppmerksomheten om fjerningen av sin egen "planke" først. Det er klokt, vist og forstandig.  Å ransake meg selv.  Å prøve meg selv. Da kjøper jeg visdom. Det koster å ransake seg selv og prøve seg selv foran Gud. Det er ydmykende.

Lignelsen forteller oss at det ikke var nok olje til å dele med andre. Vi må våke hver dag, og få ny olje hver dag på samme måte som enken i Sarepta fikk oppleve: Oljekaret ble ikke tørt selv om hun hadde bare litt olje i karet og brukte det hver dag. 1 Kong 17,16.

Hva formidler vi med vårt vesen?

Det kan være på sin plass å bli kjent med det forrige innlegget "Den stjålne velsignelsen" før du leser videre.

Det trenger nødvendigvis ikke å være en spesiell evne å kunne tolke ansiktsutrykk, vi alle kommuniserer med hverandre med kroppsspråket. Jeg legger allikevel merke til at Jakob brukte denne evnen framgangsrikt. Det står at Jakob så på ansiktet til sin svigerfar Laban at han var annerledes stemt mot ham enn før. 1 Mos 31,2. Dette var en umiddelbar årsak til det at Jakob flyktet fra ham med sin familie og eiendom.

1 Mos 32,22-32 forteller oss om Jakobs kamp om natten med en først for ham fremmende mann. Mens han bryter med mannen, oppdager han, at han bryter med Gud. Han holder mannen tilbake og ber om hans velsignelse, som han også får. Han uttrykker efterpå: "Jeg har sett Gud åsyn til åsyn, og enda er min sjel fridd ut." ("Enda har jeg berget livet"). Det var mørkt, så antagelig hadde han ikke sett mannen tydelig fysisk, men han opplevde å identifisere Gud, se han ansikt til ansikt.

Siden møter Jakob sin bror Esau. Efter en følelseladet omfavnelse sier han til Esau: "...Jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds åsyn, og du hadde behag i meg." 33,10. Jakob fant nåde for Esaus øyne, og det var for ham som å se Gud. Han hadde litt tidligere fått Guds nåde og velsignelse over seg. Hans kamp med Gud hadde forandret hans tanker, og sannsynlig var denne kampen, og velsignelsen som Jakob fikk av Gud, den åndelige bakgrunnen som forandret også Esaus forhold til Jakob.

Det var ansikter som satte i gang prosesser i Jakobs liv.

"Dere er vårt brev, kjent og lest av alle mennesker", skriver Paulus i 2 Kor 3,2. Ved å se på Herrens herlighet blir vi forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, skriver han videre i vers 18.

Denne herlighet møtes ikke bare med begeistring. Den svenske predikanten, Emil Gustafson har en sang om Guds hellige, der det står: "Man kunde ju icke fördraga det rena uti deras blick." I samme sangen står det også at de dødet "den bild de av världsfursten var". Apg 6,15 forteller om Stefanus at hans ansikt var som en engels ansikt mens han stod i kampen for evangeliet. Litt efterpå ble han steinet ihjel.

Det er ikke tale om skuesspillertalenter i Guds rike. Et menneske kan lage et engleansikt, man kan smigre, men det falske har ikke noe med Guds rike å gjøre. "Slik som han tenker i sin sjel, slik er han." Ordsp 23,7. Når tankene kretser om det som er sant, sømmelig og rettferdig, rent, elskelig og priselig, så former det  også vårt vesen og kommer fram i livet: "Det hjertet flyter over av, det taler munnen." Matt 12,34