Julens hovedperson

Gud vet av erfaring hvordan det er å være et menneske.

Han kom i Jesus Kristus ned fra himmelen og bodde iblant menneskene. Han kom på territoriet av mørkets fyrste, og ble allerede som en baby gjenstand for ondskapens raseri.  Fanatismen mot Jesus tiltok etter at  Han begynte sin offisielle virksomhet. Han ble hatet fordi Han stod for sannhet, og fordi Han forsvarte små og svake, utenforstående og foraktede mennesker, og avslørte hykleriet og arrogansen til folkets ledere. Han ble misunt, fordi Han var elsket og populær blant vanlig folk. Hans fiender klarte likevel til slutt å manipulere folk imot Jesus. Foraktet og forkastet ble Han korsfestet. Denne, verdenshistoriens største synd og forbrytelse var likevel i Guds hjerte planlagt og bestemt for håpets dør for  mennesker. Hvordan? Jesus bar verdens synd i sin egen kropp opp på korset, og herved forlikte Han menneskene med Gud. Fordi Jesus aldri hadde syndet  var Han en kvalifisert stedfortreder for deg og for meg for å sone våre overtredelser. Fordi Han ikke hadde syndet var det "ikke mulig at Han kunne bli holdt igjen av døden", og Gud  oppreiste Ham fra de døde. Apg 2:24.

Gud kom hit til oss som et fattig menneske blant vanlig folk:

"Når Jesus var i Guds skikkelse holdt Han det ikke for et rov å være Gud lik, men Han uttømte seg selv og tok en tjeners skikkelse, da Han kom i menneskers liknelse. Da Han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret Han seg selv, og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Derfor har Gud høyt opphøyet Ham og gitt Ham navnet over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i den himmelske verden, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, og for at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." Fil 2:6-11.

Mens verden søker rike, vakre og modige, intelligente og sterke for å skape dem en strålende framtid, så er blikket til Altets Gud  annetsteds. Han søker etter mennesker som har en sønderknust og ydmyk ånd for å gjenopplive de ydmykes ånd og for å gjøre de sønderknustes hjerte levende. Jes 57:15.

Paulus understreker dette: Se på deres kall, korinterne: Ikke mange vise, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt ble kalt. Men Gud har utvalgt det dåraktige i verden, for å gjøre det vise til skamme. Gud har utvalgt det svake i verden, for å gjøre det som er mektig til skamme. Det som står lavt i verden, og det som blir foraktet, har Gud utvalgt, det som ikke er noe, for å gjøre det som er noe, til ingenting, for at ikke noe menneske skal rose seg for Ham. 1 Kor 1:26-29 Jesus kom og ble lik slike mennesker og fant gjenklang og gjenkjærlighet hos ubetydelige. Han kom for å søke og frelse de bortkomne. Han helbredet skrale kvinner og menn. Han gav forlatelse for dem for deres synder og frigjorde dem fra skyld, og gav dem fred og håp.

Så gjør han også i dag.

Gud ble lik oss mennesker for å hjelpe og befri oss! Han ble fristet, Han led, og midt i opplevelsen av å være et menneske og se menneskers lidelser, ble Han grepet av barmhjertighet og gikk omkring og gjorde godt. Hvilken empatisk gest! Han forkynte gledesbudskap for de fattige, helbredet sønderknuste hjerter, ropte ut frihet for fanger, gav synet for blinde og satte undertrykte i frihet. Luk 4:18. De som trodde på Ham og tok imot Ham ble fri fra syndens lenker.

Bilde: Elias fra Pixabay

"Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at da Han var rik, ble Han fattig for deres skyld, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike." 2 Kor 8:9.

Midt i materialisme og velstand fjerner vi oss så lett fra Gud. Altfor ofte er det først nød, elendighet eller sykdom som stopper oss for å søke Gud. Ved motgang taler Han. Tap,  avhengighet, lede, søken etter  meningen med livet staker ut veien til syndernes Frelser også for framgangsrike mennesker. Også i dag.

"Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem  overtredelsene deres og har lagt forlikelsens ord ned i oss." 2 Kor 5:19-20.

Også jeg ber som Paulus på Kristi vegne: La deg forlike med Gud! La Han få rense deg. Ta imot ved tro gledesbudskapet! Valget og avgjørelsen er din, om du frivillig vil gi deg til Livgiveren  din som har elsket deg og gitt sitt liv for deg på grunn av dine synder, og som nå, oppstått fra de døde tilbyr deg tilgivelse og et rent hjerte,  og kaller deg til et nytt liv.

Tanker om Israel fra åndelig perspektiv

Den mest epokegjørende dagen i Israels framtid blir beskrevet i Det gamle testamente: "Over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem skal jeg utøse nådens og bønnens Ånd. Da skal de se på meg som de har gjennomboret. Ja, de skal sørge over Ham slik en sørger over den enbårne, og de skal klage bittert over Ham slik som man klager bittert over den førstefødte... På  den dagen skal en kilde bli åpnet  for Davids hus og for dem som bor i Jerusalem, en kilde mot synd og mot urenhet. På den dagen, sier hærskarenes Herre, skal det skje: Jeg skal utrydde avgudenes navn fra landet, så de ikke skal bli husket lenger. Jeg skal også få disse (falske) profetene og den urene ånden bort fra landet." Sak 12:10 og Sak 13:1-2.

 Når Jesus kommer som konge på Oljeberget i Jerusalem, identifiserer jødene Ham som Messias, og tar endelig Ham imot. Da begynner en unik tidsperiode i verdenshistorie, et tusenårig fredsrike. Dithen blir det likevel en lang, farlig og ødeleggende reise, som Bibelen forteller mye om. Tidsmessig er vi sannsynlig allerede på siste langside, men når det gjelder ødeleggelser,  føles det som en tragisk og uendelig blindgate av dimensjoner. Likevel gir Jesu ord  håp i håpløshet: "Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet." Luk 24:22.

Til tross for tragikken eller kanskje nettopp derfor avbrytes skrekkens tablå i Bibelen alt i ett med oppmuntrende og lyse utsikter fulle av håp. Skriften viser oss glimt fra himmelen og fra det kommende fredsrike.  Jesus sammenligner denne smertens tid med fødselsveer.  Også dette bildet egner seg bra til å skape håp: "Et barn" blir født, fredsriket blir født synlig, Israel blir fri, verdensfred blir virkelighet. Allerede ved Jesusbarnets fødsel  ble det dratt lange linjer framover i tid til  kommende fredsrike: "Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, Guds velbehag blant menneskene." Luk 2:14.

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Israels ulydighet og avgudsdyrkelse, altså liv i synden, har alltid skapt sorg i Guds hjerte.  Allerede Moses formidlet klare prinsipper og linjer til velsignelse, hvis folket holder seg til Guds lov, og til forbannelse, hvis folket vender seg bort fra Hans vilje. Gang på gang har Israel og jødefolket  kommet under forbannelse i sin historie. Også i dag lever folket  ugudelig som andre folkeslagene, og  omringet av uforutsigbare fiender og antisemittiske holdninger. Gud har likevel ikke forkastet sitt folk. Han holder på å realisere frigjørelsen av Israel og hele menneskeheten, nettopp ved sitt eiendomsfolk Israel.

Midt i alt dette har troende kristne en viktig oppgave i Guds plan. Det å forstå Guds vei gjennom Israels og verdens fødselsveer er et vesentlig grunnlag for å utføre arbeidet. Når vi ber om fred, må vi også legge merke til  fødselssmertene. I det naturlige er de en forbannelse som kom  av å høre slangen i syndefallet. Også verdens veer er følge av lydighet mot denne verdens fyrste, Satan. Hvis vi aksepterer synd i vårt liv, gir vi ham fullmakt til  å handle og ødelegge. Menneskeheten har gjort det. En kristens oppgave er å motstå synd i sitt eget liv, leve rent og slik vente og framskynde Guds dags komme.

 Kriger, jordskjelv, hungersnød, pest og  katastrofer er veer som  blir tettere mens fødselen går framover. Vår oppgave er å være jordmor i fødselen av Guds rike, å ta mot til oss og oppmuntre og å framskynde nedkomsten med våre bønner. "Mennesker skal bli maktesløse av frykt og gru for alt det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med kraft og stor herlighet. Når alt dette begynner å skje, se da opp og løft deres hoder, for deres forløsning nærmer seg." Luk 21:26.28. Å tale sant om Israel og å avsløre antisemittisme er også en måte å trøste og støtte Israel.

 I 2000 år har kristenheten bedt  om Guds rikes komme etter bønnen Jesus lærte sine disipler. Guds rike er allerede kommet inn i hjertene til dem som har hengitt seg til Jesus, og skapt der fred, glede og rettferdighet. Himmelriket kom når Jesus kom. Han forkynte det, døde på korset og seiret over ondskapens makter som himmelrikets konge. Gud stadfestet Hans kongelighet ved å oppreise Ham fra de døde. Jesus hadde nå fått all makt i himmelen og på jorden. Han iverksetter denne makten gjennom en lydig, våkende og bedende menighet. Det dreier seg om et hendelsesforløp som kulminerer i Jesu tilbakekomst og fengsling av Satan.

Mens Guds  langsiktige bestemmelse går framover, er altså Israel  i brennpunktet. Når Guds utvalgte folk endelig omvender seg og tar imot sin Frelser, forflyttes makten fysisk og lovlig fra denne verdens fyrste til Israels Messias. Satan vet at han har lite tid, og derfor raser han i hedningenes larm og midt i regentenes rådslåing. Sal 2:1-2. Dette drønnet ånder hat, løgn, ødeleggelse, kaos og forfølgelse, riktig nok ofte kamuflert i hensikter som kan se gode ut. Det dreier seg om tetnende veer som leder til fødselen av Messiasriket.  Oppgaven til Jesustroende er å forberede veien til Herlighetens Konge ved å be om  omvendelse fra synd, om frelse  og gjenfødsel for Israel. Vi når dette målet  ved å appellere utholdende til Guds plan og løfter i Hans Ord angående Israel i våre bønner.

 Det er hvilefullt å be: "Komme Ditt rike", fordi bønnen da forener seg fullkomment i Guds tanker.

Vevd sammen

Peter ble bedrøvet fordi Jesus den tredje gangen sa til ham: "Har du meg kjær?" Og Peter sier til Jesus: "Herre, Du vet alt, Du vet at jeg har Deg kjær." Jesus sier til ham: "Fø sauene mine!" Samtalen mellom Jesus og Peter står i Joh 21:15-18.

I denne replikken husker Peter øyeblikkene når han fornektet Jesus, akkurat før korsfestelsen. Jesu ord påminner ømt om det som hadde skjedd, men samtidig gir Han også et enestående bevis om sin tillit og oppmuntring gjeldende Peters kommende oppgave. Peter trengte en rustning for å ta av lammene og sauene, Jesu kommende disipler. Kjærlighet til Jesus var denne rustningen. For å kunne elske Jesu brødre og søstre, måtte Peter bli i kjærlighet til Jesus. En betingelse: Elsk Gud og elsk din neste. Disse to er ett bud, og de omfatter hele Guds  vilje.

Jesu trefoldige spørsmål var meget viktig, sentral og er alltid aktuell. Mange år senere talte Jesus om samme sak til hyrden for menigheten i Efesos: I begynnelsen hadde han vært avhengig av kjærlighet til Jesus, men med tiden hadde arbeidet blitt viktigere enn Oppdragsgiveren. Åp 2:1-7.

Det er sikkert at Jesus vil stille  samme spørsmål til deg og til meg. Snakker vi med Jesus  om denne grunnleggende nærhet  i vårt liv? Jesus befaler oss å elske hverandre. Han poengterer at grunnlaget på budet ikke er forholdet som er mellom en herre og en tjener, men fortrolig vennskap. Joh 15:12-15. Stanser vi ofte for å hegne om  kjærlighetens nære forhold til Jesus? Ikke bare av og til, men kontinuerlig.

Bilde: Pexels fra Pixabay

"Elsker du meg? - Vokt sauene mine!  -  Har du meg kjær? - Fø sauene mine!" Også vårt liv og tjeneste, som Peters, bør hente sin livskraft fra Jesu kjærlighet til oss og vår gjenkjærlighet til Ham. Innsiden av Salomos bærestol var føyd sammen med kjærlighet av Jerusalems døtre. Høys 3:10. Sannsynlig var det et vevd håndarbeid. Veving kan være et bilde av kjærlighetens vekselvirkning og sammenføyning i tjenesten i Guds menighet. Alt vi gjør, bør vi gjøre av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker. Kol 3:23. "Alt det dere gjorde mot en av de minste av disse mine brødre, det gjorde dere mot meg." Så sier Kongen, Jesus Kristus. Matt 25:40.

Peter måtte  gi sin vilje til Jesus for å følge Ham, men med det kom også kraften i hans liv. Jeg beskrev ovenfor kjærlighetens  vekselvirkning i arbeidet. Her tilhører også korset  og delaktighet i Jesu lidelser, forening med Ham i likhet med Hans død, og da også i Hans oppstandelse. Fungerer dette i vårt liv? Om vi er "vevd sammen" i Hans svakhet, i Hans død, er vi det også i Hans kraft, i Hans oppstandelse. Joh 21:18-19 og Rom 6:5.

Må kjærlighet til Jesus bli vevd inn i vår livsvev!

Hvor langt er det til Gud, og hvor lenge tar det å finne Ham?

 
"Dere skulle ikke ha trengt  å lete bekymret etter meg  overalt i Jerusalem. Dere kunne ha kommet direkte inn i min Fars hus, og  funnet meg straks her hjemme." Dette er min egen fri "oversettelse" og tolkning av Jesu ord, når Josef og Maria etter tre dagers leting fant Ham i helligdommen. Lukas forteller om denne hendelse, når Jesus som tolv åring hadde reist til Jerusalem med sine foreldre for å feire påske, og etter høytiden, når foreldrene reiste hjemover,  hadde blitt igjen i templet. Luk 2:41-52.

Hvordan er det med deg og meg? Kjennes det av og til, kanskje ofte, at Jesus er langt borte, og vi går bekymret og ber og søker Ham, men finner Ham ikke. I Romerbrevet drøftes det, hvordan man kan søke Kristus langt borte fra, fra himmelen og fra dødsriket, men at Han er å finne  nær ved: "Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte, - det er troens ord som vi forkynner." Tillitsfull tro er døren til Jesus. "Dersom du bekjenner at Jesus er Herre med din munn, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist Ham fra de døde, skal du bli frelst. For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse." Rom 10:6-10. Troens ord, som vi hører forkynt, føder troens ord også på våre lepper: - Jesus er Herre! Ved å bekjenne Jesus som Herre vender vi oss også bort fra synd til å søke og gjøre Guds vilje.

De som tror på Herren Jesus er Guds Ånds tempel. Ved tro kan vi tre direkte til Frelseren. Det er likevel fort gjort å søke på feil steder og med feil midler, og samtidig kan bekymringer og tyngden vokse på våre skuldre. Vi mennesker "tenker ut så mange planer, har underlige ting for oss, og prøver så mange slags påfunn". Fork 7:29. Å bli frelst ved tro føles altfor enkelt: Her og nå! Det finnes  ikke andre veier til felleskap med Gud, til kjennskap av Ham og til det evige livet. I Jesus har vi frimodighet , og i troen på Ham kan vi komme fram for Gud med tillit. Ef 3:12. "La oss derfor komme fram til nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det." Hebr 4:16. Her og nå. Vi trenger nåde til å bli renset fra våre synder og for å leve etter Guds vilje.

Tro er en åpen dør til Jesus, i begynnelsen  til sinnsforandring og omvendelse fra synden til Jesus, og i fortsettelsen til veksten av det nye livet. "Slik dere altså har tatt imot Kristus Jesus, Herren, så vandre i Ham.." Kol 2:6. Meningen er å bli i Hans nærhet, i Ham. Bli oppbygget og rotfestet i Ham. Tre ganger spurte Jesus Peter om denne elsket Ham. Kjærligheten til Jesus er følgen, forutsetningen og frukten av nærheten til Jesus. Jesus refser hyrden for menigheten i Efesos, fordi han hadde forlatt sin første kjærlighet. Han hadde fjernet seg fra Jesus.

Gud har skapt menneskene "for at de skulle søke Herren i håp om at de kunne famle seg fram til Ham og finne Ham, selv om Han ikke er langt borte fra en eneste av oss, for i Ham er det vi lever og beveger oss og er til.." Apg 17:26-28. Meningen med livet til alle mennesker er å søke og finne Gud og leve i Hans nærhet.

Har du funnet din Skaper, din opprinnelse,  dine "familierøtter"? Kirkefader Augustinus beskriver sin opplevelse:

"Mitt hjerte er urolig til  det finner fred hos deg, Gud." 

Rust deg til krig!

 

Vår  Hærfører innprenter oss at vi ikke må sette oss imot mennesket som gjør ondt mot oss. Den som slår deg på det høyre kinnet, ham skal du også vende det andre til. Dette er meget ukrigersk, og åpner dører for oss til nye holdninger og til et nytt sinn.  Jesu egen ferd bekrefter Hans ord: "Da Han ble hånet, hånte Han ikke igjen. Da Han led, truet Han ikke, men overlot seg selv til Ham som dømmer rettferdig." Matt 5:39 og  1Pet 2:23.

Apostelen Paulus beskriver  Guds fulle rustning, og den følger Jesu mønster, som også Paulus sin egen livsholdning: Når vi blir hånet,  svarer vi med vennlighet. 1 Kor 4:13.

Les Efeserbrevet 6:10-20 i din Bibel.

Paulus formaner efeserne til å ta på seg Guds fulle rustning og på den måten  bli sterke i Herren og i Hans veldige kraft. Etterpå avslører han i korthet vår fiende, Guds motstander med sin krigshær, og deres våpen: Listige knep. Løgnen.

Fiendens våpen er altså bedragerske tanker og lærdommer, som han har snodd sammen til intriger. I denne tvinningen binder han også sammen en del av sannhet, og nettopp der gjemmer listen seg. Sannheten  gjør løgnen  mer troverdig, og da er det lettere å villede til og med oppriktige kristne. Vi kan bli forvirrede og usikre, og på den måten  har fienden truffet og rystet vårt sinn. Kanskje er det løgn eller løgner som har lenge hatt rotfeste i deg eller meg, og vi da blir lett styrt ved denne løgnen og kjenner oss ikke fri.

Derfor trenger vi Guds fulle rustning for å lære oss å identifisere bedrageren og bedraget, avsløre løgnene og å stå imot dem. Paulus regner opp og spesifiserer utstyret:

Sannheten som beltet. Guds ord som livets resurs og veiviser. Da er det selvsagt at vi alltid bør søke å tale sant og ikke hykle. Hvis det å lyve er en del av ditt liv, står du i fiendens rekker!

Rettferdighet som beskyttelse for hele kroppen som brynje. Kristi soldat kan ikke være likeglad i pengesaker eller menneskelige relasjoner. Han kan ikke selvisk utnytte  andre. Da har fienden villedet ham.

Som skor beredskap for fredens evangelium. "Vær alltid rede til forsvar overfor enhver som krever dere til regnskap for håpet som er i dere, men gjør det med saktmodighet og frykt.." "Kristus i dere, håpet om herligheten." 1 Pet 3:15; Kol:1:27. Fredens gledesbudskap formidler man ikke kranglende og krigende mot mennesker. "En Herrens tjener skal ikke stride, men være mild mot alle, i stand til å undervise, tålmodig og i ydmykhet irettesette dem som står imot..." Gud kan gi dem omvendelse. 2 Tim 2:24-26.

Den ondes listige knep beskrives som brennende piler som slokkes med troens skjold. De giftige pilene avverger man ved å søke tilflukt hos og ved å stole på Frelseren. Herren er vår skjold. Vi blir sterke i Herren og i Hans veldige kraft ved å vende oss til Ham i stillhet og tillit. Jes 30:15.

Vår hjelm er et sikkert og fast håp om frelse, og Guds ord er vår sverd.

                                             Bild: Pixabay

Guds ord, påkallelse og bønn i Ånd og sannhet, forbønn og årvåkenhet er praktiske angrep mot de løgnaktige åndsmaktene. Med andre ord er det å vende seg til Jesus. Samfunn med Herren på alle sider. Guds fulle rustning er Herren Jesus i oss. I Ham kan vi være i stand til å stå imot på den onde dag og å bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting. Med lysets våpen på oss avslører vi mørkets løgner og vinner seier, altså ved å ikle oss Herren Jesus Kristus. Rom 13:12-14.

Årvåkenhet er vesentlig i kampen mot onde makter. La oss leve og virke bevisst, i dagslyset, hver og en  på våre vaktposter og oppgaver,  med opplagte og årvåkne sanser.

Koden til den trange porten

Det var en som spurte Jesus: "Herre, er det få som blir frelst?"

Jesus svarte: "Kjemp for å komme inn gjennom den trange port! For jeg sier dere: Mange skal søke å komme inn, men ikke være i stand til det." Luk 13:23-24. Les også fremover versene 25-30.

Matteus uttrykker det slik: "Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei, som fører til fortapelsen, og det er mange som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den." Matt 7:13-14. Les også 15-23.

De fleste går ikke inn gjennom den trange port. Riktignok søker mange å komme inn, men er ikke i stand til det. Jesus fortsetter med å fortelle at i de siste dager er det en flokk blant de som blir utenfor, som henviser til undergjerninger som de har gjort i Jesu navn. Men Jesus sier at de har drevet med lovløshet! Han forteller også at det kommer folk fra alle himmelretninger, og at blant disse er det mange som kommer inn i Guds rike. Også er det av betydning at "noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste". "Hierarkiet" i Guds rike er motsatt menneskelig tankegang. "Hver den som opphøyer seg selv skal bli fornedret. Og den som fornedrer seg selv skal bli opphøyet." Luk 18:14. Dette er grunnloven i Guds rike, og bestemmer, hvem som kommer inn. Det er som et pass. Det avslører hva den trange port er i praksis.

I Guds rike brisker man ikke seg. Der konkurrerer man ikke heller om første plasser. Å være pave eller bisp garanterer ikke inngang.

Bilde av Tomislav Jacupec fra Pixabay

                                                  

Jesus sier: "Den som fornedrer seg som et lite barn er den største i himlenes rike." Matt 18:4. Den som er liten har de beste forutsetninger for å komme gjennom den trange port.  De svake, de dåraktige og de som står lavt i verden, de som blir foraktet, de som ikke er noe, oppdager porten med større sannsynlighet enn de aktede, rike og mektige. Å ydmyke seg, å bekjenne  sin synd og å erkjenne sannheten om sitt eget syndige vesen, er passordet for å motta frelse fra Den Allmektige Gud og Skaper. Denne koden fant den bortkomne sønnen i Jesu lignelse først etter å ha mistet alt: sin rikdom, aktelse, ære og storhet: Han kom til seg selv og sa: "Far, jeg har syndet mot himmelen og framfor deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn." Luk 15: 18.

 Denne frelse blir oss alle tilbudt på grunn av Jesu forsoningsverk på Golgata. Å søke tilflukt hos Jesus er dårskap som bare et lite menneske vedkjenner seg. Ved å ta imot denne Guds dårskap i sin egen litenhet kommer man gjennom porten inn i himlenes rike. Også den store kan ydmyke seg og bli liten, likevel så ofte først gjennom omveier og motgang, som lignelsen om den bortkomne sønnen viser oss.

"Re sengen din!"

   

                                                       Bildet av Jay Mantri fra Pixabay                      

 "Peter dro omkring overalt og kom også ned til de hellige som bodde i Lod.  Der traff han på en mann som het Æneas. Han var lam og hadde ligget til sengs i åtte år.  Peter sa til ham: «Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re sengen din!» Straks reiste han seg opp.  Alle som bodde i Lod og på Saron-sletten, så ham, og de vendte om til Herren." Apg 9: 32-35.

Etter at Jesus helbredet Æneas var det første som han fikk beskjed om av  Peter å gjøre: å rydde sengen sin. Åtte år hadde Æneas vært lam. Hans lemmer hadde vært ubrukbare. Nå fikk han en enkel oppgave å starte sitt nye liv med: å re sin seng. 

Det praktiske livet som kristen  begynner med å få orden i livet sitt, å ordne opp i sine saker og å rydde vekk det som ikke tilhører det nye livet. Helbredelsen gir et nytt liv i Guds tjeneste for andre, men det første man må gjøre, er å re sin egen seng, sitt eget hittil levde livs grunnvoll. Paulus  sier det slik: "Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for urenhet og urett, og det førte bare til mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett, så dere kan bli hellige. " Rom 6:19

 Det begynner i det lille med å re opp sin egen seng, en god start i rettferdighetens tjeneste. Å be om tilgivelse og tilgi i relasjoner, å ta ansvar i bruk av penger og forhold til andre mennesker, som Gud har gitt deg i livet ditt. Etter hvert kan man bruke sine hender og føtter og alt man eier  for å tjene Gud og medmennesker.  

"Re sengen din!" leder mine tanker til et viktig emne og område, der det er mye uorden og kaos i dag, også blant mange kristne som bekjenner Jesus med sin munn:   "Ekteskapet skal holdes i ære blant alle, og ektesengen skal holdes usmittet, for horkarer og ekteskapsbrytere skal Gud dømme." Hebr 13:4

Hvordan er det med deg? Holder du ekteskapet i ære? Eller forakter du den? Er din ekteseng smittet, fordi en annen ligger der enn din lovlige ektefelle?  Eller holder du din seng i vanære ved andre former av samliv enn ekteskapet som Gud har stiftet for å være mellom en mann og en kvinne? Samboerskap er ikke ekteskap. Gud kaller alle utenomekteskapelige forhold for hor eller ekteskapsbrudd.

 Gud dømmer og kaller til anger og omvendelse. Hvis du ikke har orden i livet: Re  sengen din! Bekjenn synden, og be Gud skape et rent hjerte i deg, og nye holdninger etter Guds vilje i ditt sinn.

Fra Gud og til Gud og med Gud

En av bønnene i "Fader vår" er: "Gi oss i dag vårt daglige brød." Når jeg tenker på livet i Norge nå til dags, så føler jeg det noe ubegrunnet å be denne bønnen, fordi vi har det så godt, vi har mat. "Takk for brødets overflod" kunne være en mer riktig formulering for oss.

Job var en rik og gudfryktig mann, og mistet  alt han eide på kort tid.   Hans kone  syntes at nå var det tid for Job å fornekte Gud. Job svarte til henne: "Er det bare det gode vi skal ta imot fra Gud, og ikke også det onde?" Job 2:9-10. Gud er vår Skaper og giveren av alt liv, så det burde være helt naturlig for oss også å ta imot vårt daglige brød fra Gud, om vi da ber om det eller takker for det. Job strekker det ut til nesten det ubegripelige ved å ta imot også det onde fra Gud.

Før Jesus begynte sin offisielle virksomhet, ble Han ledet av Guds Ånd ut i ødemarken  for å bli fristet av djevelen. Jesus stod ham imot i prøvelsene. Sist tok djevelen Ham med opp på et meget høyt fjell og viste Ham alle verdens riker og deres herlighet. Satan sa til Jesus: "Alt dette vil jeg gi deg, hvis du vil falle ned og tilbe  meg." Det står mye i Det gamle testamente om Messias og Hans kommende rike her på jorden. Jesus var bevisst på sin oppgave og at Han var Messias, som skulle grunne tusenårsriket på jorden. Tilbudet virket meget troverdig og passende akkurat i denne fasen av Jesu liv. Satan var denne verdens fyrste og hadde virkelig rett til å gi alt til Jesus. Jesus må ha følt dette som et reelt og  lokkende tilbud. Han stod for rettferdighet og hadde faktisk evner til å forandre verden til et godt sted å bo. Likevel avviste Han tilbudet, fordi det ikke kom fra Gud Faderen: ""Bort med deg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene." Matt 4:8-10.

Livet som Guds barn er å ta alt imot fra Ham. "Når et menneske får spise og drikke og har glede av alt han eier, er også det gitt av Gud." Fork 3:13. La det vokse en naturlig holdning i ditt hjerte: Alt i livet er Guds gaver. 

                                       Bilde av Bob Dmyt fra Pixabay

 - Det kunne også ha skjedd helt naturlig, kan bli påstått, når en kristen forteller om et bønnesvar. En kjensgjerning i troslivet  er likevel at Gud leder dem som lever bedende. Ved bønn gir vi vårt liv til Gud, og da kan vi tro og oppleve at Han er med oss i  livssituasjoner. Han skaper noe nytt i oss. Også i  hverdagens gjentakinger og rutiner. Vi kan se Gud. Oppleve under. Tilmed en svoren ateist må være forundret over et nyfødt  liv i sine armer, og opplever et mirakel midt i det naturlige. Også i kompliserte tilstander er Gud med dem som ber og tror og takker. "Alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud." Rom 8:28. Problemer er prøvelser, og det kan ta tid før de blir løst. Når vi går til Gud med våre bekymringer, kan vi, mens vi venter på svar, lære å leve i takknemlighet og med fred i hjertet. Vår opplevelse av Gud i hverdagen kommer fram i tillit, takknemlighet og tilfredshet. Fordi vi mottar alt fra Gud. 

Å be til Gud er å leve i felleskap med Ham. Takknemlighet er respons til det vi får. Bønn er ikke bare ord, bønn er vekselvirkning og en tilstand. Bønn er ikke bare å be for å få, den er tilfredshet for hva man har. Bønn, samfunn med Gud skaper glede og fred i hjertet. Det som ikke harmonerer med Guds tilstedeværelse skaper reaksjoner i et våkent hjerte og samvittighet. "Sorg, anger, harme, frykt, iver, straff, lengsel" kan være ingredienser i bønner til Gud for å gjenopprette balansen, fred med Gud, i hjertet. 2 Kor 7:11

Det nye livet som spirer fram i hjertet, som stadig mottar fra Gud og gir til Ham er et under. Hvordan er det i ditt og mitt hjerte? Vokser det Guds Ånds frukt i oss til Guds ære, skjer det hverdagslige under i ditt og mitt liv, gode gjerninger som følge av felleskap med Jesus Kristus i vårt skjulte liv?