Den mest epokegjørende dagen i Israels framtid blir beskrevet i Det gamle testamente: "Over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem skal jeg utøse nådens og bønnens Ånd. Da skal de se på meg som de har gjennomboret. Ja, de skal sørge over Ham slik en sørger over den enbårne, og de skal klage bittert over Ham slik som man klager bittert over den førstefødte... På den dagen skal en kilde bli åpnet for Davids hus og for dem som bor i Jerusalem, en kilde mot synd og mot urenhet. På den dagen, sier hærskarenes Herre, skal det skje: Jeg skal utrydde avgudenes navn fra landet, så de ikke skal bli husket lenger. Jeg skal også få disse (falske) profetene og den urene ånden bort fra landet." Sak 12:10 og Sak 13:1-2.
Når Jesus kommer som konge på Oljeberget i Jerusalem, identifiserer jødene Ham som Messias, og tar endelig Ham imot. Da begynner en unik tidsperiode i verdenshistorie, et tusenårig fredsrike. Dithen blir det likevel en lang, farlig og ødeleggende reise, som Bibelen forteller mye om. Tidsmessig er vi sannsynlig allerede på siste langside, men når det gjelder ødeleggelser, føles det som en tragisk og uendelig blindgate av dimensjoner. Likevel gir Jesu ord håp i håpløshet: "Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet." Luk 24:22.
Til tross for tragikken eller kanskje nettopp derfor avbrytes skrekkens tablå i Bibelen alt i ett med oppmuntrende og lyse utsikter fulle av håp. Skriften viser oss glimt fra himmelen og fra det kommende fredsrike. Jesus sammenligner denne smertens tid med fødselsveer. Også dette bildet egner seg bra til å skape håp: "Et barn" blir født, fredsriket blir født synlig, Israel blir fri, verdensfred blir virkelighet. Allerede ved Jesusbarnets fødsel ble det dratt lange linjer framover i tid til kommende fredsrike: "Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, Guds velbehag blant menneskene." Luk 2:14.
 |
| Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay |
Israels ulydighet og avgudsdyrkelse, altså liv i synden, har alltid skapt sorg i Guds hjerte. Allerede Moses formidlet klare prinsipper og linjer til velsignelse, hvis folket holder seg til Guds lov, og til forbannelse, hvis folket vender seg bort fra Hans vilje. Gang på gang har Israel og jødefolket kommet under forbannelse i sin historie. Også i dag lever folket ugudelig som andre folkeslagene, og omringet av uforutsigbare fiender og antisemittiske holdninger. Gud har likevel ikke forkastet sitt folk. Han holder på å realisere frigjørelsen av Israel og hele menneskeheten, nettopp ved sitt eiendomsfolk Israel.
Midt i alt dette har troende kristne en viktig oppgave i Guds plan. Det å forstå Guds vei gjennom Israels og verdens fødselsveer er et vesentlig grunnlag for å utføre arbeidet. Når vi ber om fred, må vi også legge merke til fødselssmertene. I det naturlige er de en forbannelse som kom av å høre slangen i syndefallet. Også verdens veer er følge av lydighet mot denne verdens fyrste, Satan. Hvis vi aksepterer synd i vårt liv, gir vi ham fullmakt til å handle og ødelegge. Menneskeheten har gjort det. En kristens oppgave er å motstå synd i sitt eget liv, leve rent og slik vente og framskynde Guds dags komme.
Kriger, jordskjelv, hungersnød, pest og katastrofer er veer som blir tettere mens fødselen går framover. Vår oppgave er å være jordmor i fødselen av Guds rike, å ta mot til oss og oppmuntre og å framskynde nedkomsten med våre bønner. "Mennesker skal bli maktesløse av frykt og gru for alt det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med kraft og stor herlighet. Når alt dette begynner å skje, se da opp og løft deres hoder, for deres forløsning nærmer seg." Luk 21:26.28. Å tale sant om Israel og å avsløre antisemittisme er også en måte å trøste og støtte Israel.
I 2000 år har kristenheten bedt om Guds rikes komme etter bønnen Jesus lærte sine disipler. Guds rike er allerede kommet inn i hjertene til dem som har hengitt seg til Jesus, og skapt der fred, glede og rettferdighet. Himmelriket kom når Jesus kom. Han forkynte det, døde på korset og seiret over ondskapens makter som himmelrikets konge. Gud stadfestet Hans kongelighet ved å oppreise Ham fra de døde. Jesus hadde nå fått all makt i himmelen og på jorden. Han iverksetter denne makten gjennom en lydig, våkende og bedende menighet. Det dreier seg om et hendelsesforløp som kulminerer i Jesu tilbakekomst og fengsling av Satan.
Mens Guds langsiktige bestemmelse går framover, er altså Israel i brennpunktet. Når Guds utvalgte folk endelig omvender seg og tar imot sin Frelser, forflyttes makten fysisk og lovlig fra denne verdens fyrste til Israels Messias. Satan vet at han har lite tid, og derfor raser han i hedningenes larm og midt i regentenes rådslåing. Sal 2:1-2. Dette drønnet ånder hat, løgn, ødeleggelse, kaos og forfølgelse, riktig nok ofte kamuflert i hensikter som kan se gode ut. Det dreier seg om tetnende veer som leder til fødselen av Messiasriket. Oppgaven til Jesustroende er å forberede veien til Herlighetens Konge ved å be om omvendelse fra synd, om frelse og gjenfødsel for Israel. Vi når dette målet ved å appellere utholdende til Guds plan og løfter i Hans Ord angående Israel i våre bønner.
Det er hvilefullt å be: "Komme Ditt rike", fordi bønnen da forener seg fullkomment i Guds tanker.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar