Vokt deg selv!

"Vi vet at hver den som er født av Gud, synder ikke. Men den som er født av Gud, vokter seg selv, og den onde rører ham ikke." 1 Joh 5,18. Et av kjennetegnene til Guds barn er altså at han "vokter seg selv". Det er et instinkt, en gen, som styrer hans oppførsel. Dette instinktet er en viktig del av livet i naturen som Gud har skapt. Tenk på dyreriket og den årvåkenhet som dyrene besitter. Se på fuglene, hvordan deres natur er å ta seg i vare! Det er en egenskap som utvikler seg ved bruk.

"Vær edrue, vær årvåkne! For deres motstander, djevelen, går omkring som en brølende løve og søker noen han kan oppsluke." 1 Pet 5,8. Ved å vokte oss selv, ved å ta oss i vare holder vi avstand til det onde. "Flykt fra avguds-dyrkelsen! Flykt fra de ungdommelige lyster!" Men like viktig som å flykte er å vite hvor det er tryggt. Et lite barn som opplever seg truet, har bare en tanke i sitt sinn: Mamma! Pappa! "Hold dere nær Gud", formaner Jakob oss.

Det er livstruende å bli tam, når det gjelder synd. En fugl som ikke flyr når katten kommer, er syk. Vi formanes til å trene opp sansene våre og på den måte lære oss å skjelne mellom godt og ondt. Hebr 5,14. Her er det til god hjelp å ta vare på formaningene i Guds ord, og å høre på advarsler fra andre Guds barn. Også fugler advarer hverandre.

Det er dyrebart å ha denne "ta seg i vare"- genen. La oss se til at den fungerer.