Den Hellige Ånds sjalusi

"Kjødet lyster imot Ånden og Ånden imot kjødet. Og disse to står imot hverandre, for at dere ikke skal gjøre de ting dere vil." Gal 5,17. Ånden og kjødet kjemper om sinnets herredømme. Begge drar og lokker oss og vil hindre hverandres arbeid i oss. Forutsetningen for Åndens arbeid og ledelse i våre hjerter er at de er rene. "Rens hjertene deres, dere som lar sinnet dras til begge sider!" Jak 4,8.



Jakob 4,1-10 beskriver denne Åndens og kjødets krig. Her kan vi, jeg, finne veien ut fra kjødets makt til Åndens ledelse. Mine indre holdninger behandles her. Mitt sinnelag settes på prøve. Til og med mitt bønnelivs beskaffenhet vurderes her. Dette stykket forteller om en storrengjøring og en ommøblering i sinnet. Det er noe jeg selv står for. "Med nidkjærhet attrår Ånden det som han bo-festet i dere." Jak 4,5 (Studiebibelen). Ordet som er oversatt "nidkjærhet" her, betyr "misunnelse, bitter egoisme som ikke tåler å se at andre har noe mer eller bedre enn en selv". Dette er ekstremt sterke ord om Åndens attrå til oss, allikevel er Åndens sjalusi ren. Ånden tåler ikke å se at jeg lar kjødets lyster styre i mitt hjerte. "Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg." Ef 4,3



Paulus formaner oss til å leve og å vandre i Ånden, og da blir vi ledet av Ånden. Når Åndens sjalusi er så sterk ved kjødets overmakt i våre tanker, hvor mye sterkere er ikke Åndens "følelser" for oss når han har herredømme i våre hjerter. "Han gir enda mer nåde." Nåden kan herske og bli overstrømmende rik i oss ved den Hellige Ånd. Han driver med letthet og frihet der han har overmakten. Kjødets sinnelag kan ikke bøye seg under Åndens ledelse. Hvis vi føler at vi blir slept, så er det ikke Ånden som sleper oss, men det er kjødet som frister eller det kjødelige sinnelaget som bremser oss, som retter seg mot kjødet. Da vil vi tjene to herrer, men det går ikke, sier Jesus. (Gal 5, versene 16, 18, 25; Jak 4,6; Rom 5,20-21; Rom 8,5-7; Matt 6,24.)




"Der Herrens Ånd er, der er det frihet." Herrens Ånd vil ikke ha andre beilere ved siden av seg. Vi tilhører ikke oss selv. Vi ble kjøpt for en høy pris. Vi tilhører Kristus. Og de som tilhører ham, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. Gal 5,24. Kjødet må settes ut av funksjon ved korset. Da får Ånden bevegelsesfrihet og virkefrihet i oss. (2Kor 3,17; 1 Kor 6,19-20)


Vi formanes til å bli fornyet i vårt sinn ved Ånden og ikle oss det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet. Et rent sinn og en ren ånd higer etter det himmelske. Åndens sinnelag er liv og fred. Vårt rene sinn er forenlig med Guds Ånd, og dette samliv bærer frukt, Åndens frukt: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet, selvtukt. Gal 5,22. (Ef 4,23-24; Kol 3,2; Rom 8,6; 1 Kor 6,17)




Midt i det at apostlene legger fram dette nye og herlige livet i Åndens ledelse, er de realistiske og forstår oss og advarer oss. Åndens herlighet er stor, men syndens makt er grusom, og i denne onde verden, der synden hersker, lever vi. Det er lett å miste retningen og å gå vill, det er lett å miste motet. Det er lett å bli fanget av synden. Nåden er så stor at vi ved erkjennelse og ved å ydmyke oss kan bli renset, men nåden kan bli enda mer overstrømmende rik i kraft i våre liv. Meningen er ikke at Åndens ledelse avbrytes ved våre fall. Guds hensikt er at vi vandrer i Ånden, i gode gjerninger, som Gud har gjort ferdige på forhånd for oss. Da går vi fra den ene dyden til den andre, som har opprinnelsen i et rent hjerte forenet med Guds Hellige Ånd. (1 Joh 5,19; Hebr 12,1; 1 Joh 1,9; Ef 2,10)