Gud er stabilt god

I  forrige innlegg fortalte jeg om et for meg betydningsfullt  bønnesvar angående bønnen. Denne gangen har jeg lyst å skrive om et annet bønnesvar, som gav meg innsikt i Guds vesen og hjerte.

Jeg var trøtt og gruet meg, når tiden nærmet seg for fødselen av vårt niende barn, for snart tyve år siden. Forrige fødsel hadde vært krevende, og jeg forberedte meg til en ny og vanskelig nedkomst. "Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler", Apg 14:22, var den teologien som virket sterkt i mitt hjerte. Jeg bad til Gud: "Okei, da. La det bli som Du vil, men la meg lære noe av det hele."

Fødselen ble mild og nesten smertefri. Den lærte meg noe om Gud, noe som jeg alltid hadde visst, men nå fikk jeg komme inn i det og erfare og forstå, at Gud er god. Denne erfaringen om Guds godhet påvirket  min hjerteholdning, og satte dype spor i mitt sinn. Det var som om jeg fikk en ny tankebane. Jeg fikk inngang i en vesentlig del av Guds vesen, og denne erfaringen har forklart meg mye av innholdet i hele Guds frelsesplan.

Jak 1:17 ble skrevet inn i mitt hjerte, og der har jeg den som en av mine viktigste skatter fra Gud:

"All god gave og all fullkommen gave er ovenfra, og den kommer ned fra lysenes Far. Hos Ham er det ingen forandring eller skiftende skygge."

Alt som Gud gir, er fullkomment og godt. Han er bare god. Det er en sannhet som jeg bør holde fast i, også når det ikke virker slik. Guds mål er ikke å sende massevis av vanskeligheter på livets vei, men Hans mål er at jeg holder fast på Hans godhet, også  midt i det vanskelige og urettferdige livet byr meg, pga at jeg fortsatt oppholder meg på territoriet av denne verdens fyrste. Men ved troen på Den gode Gudens tilstedeværelse i mitt liv blir jeg bevart for Ham. Da kan den onde ikke røre meg.

Bibelske navn har ofte en betydning. Abraham betyr "far til mange folkeslag." Isak "hun ler." Sara betyr "fyrstinne", fordi hun ble mor til mange folkeslag.

I mitt hjerte heter min nydelige datter "Gud er god".