"Ok. Jeg forstår deg."

Det er vanlig at i møte med forskjellige synspunkter og meninger øker konfliktsnivået. Det er forbausende hvor vanskelig det kan være å se saker ut ifra den andres vinkel. Mangen gang har jeg blitt vitne til situasjoner der konflikter oppstår, eller selv uten å ville det funnet meg midt i en uoverensstemmelse.

Nylig lærte jeg noe viktig ved et tilfelle. Jeg ble gjenstand for en uforventet sterk meningsytring. Den var ikke bare sterk, men også en subjektiv påstand som bygde på uvitenhet og misforståelser. Etterpå var vedkommende snar til å unnskylde seg i en mail, og forklarte også hvorfor han ytret seg så sterkt. Jeg satte meg inn for å forstå hans vinkel, og prøvde å svare til ham ut ifra denne forståelsen. Det  ble  noen mailer, der også jeg fortalte om faktaer angående hans ytringer som gjaldt meg. Jeg forstod hans standpunkter og prøvde å svare til ham ut ifra denne forståelsen. Likevel fant vi ikke hverandre, selv om begge ønsket forsoning. Etter noen mailer ville han at vi ikke skal skrive mer.

 Jeg opplevde det slik at jeg fikk nå munnkurv.  Det var nok ingredienser i det hele for en  fornærmelse fra min side. For det minste skulle jeg ha ønsket at han hadde på noen måte ytret at han ser saken i et annet lys etter å ha fått høre om faktiske tilstander angående meg. Formaningen i Bibelen  "Jag etter fred med alle mennesker" virket likevel i mitt hjerte, og vant over fornærmelsen. Jeg sukket inne i meg og spurte Gud om hva jeg har gjort for feil, hvorfor kommunikasjonen svikter.

Da skjønte jeg!

Jeg hadde ønsket tilbakemelding fra ham om det jeg informerte. Sannsynlig hadde han ikke sett behov for å kommentere mine tydelige fakta. Jeg hadde gjort akkurat den samme kommunikasjonsfeilen! Selv om jeg forstod hans synspunkt, fortalte jeg ikke til ham at jeg forstår hva han forteller. Han hadde uttrykt hovedårsaken til konflikten flere ganger. Jeg hadde lurt på hvorfor han må gjenta samme sak. Sannsynlig var det på grunn av manglende tilbakemelding fra meg! Jeg hadde nok tatt imot hans signal, forstått den, men jeg hadde ikke gitt tilbakemelding om det at jeg forstod hvordan han hadde det.

Dette var et dyrebart bønnesvar for meg.  Jeg opplevde det ydmykende, men samtidig oppløftende. Denne viktige nøkkelen for en god kommunikasjon ble gitt meg. Det er ikke alltid nok at jeg i mitt indre setter meg i den andres situasjon og prøver å forstå. Jeg bør også formidle min forståelse, gi tilbakemelding at den andres tanker har kommet til meg og at jeg har oppfattet dem fra den andres vinkel.

Jeg leste hans siste mail på nytt, og fornemmet at den ikke dreide seg om å stoppe meg. Jeg ante å lese mellom linjene at han ikke ville fortsette å skrive, fordi han opplevde at hans tanke ble fruktløs hos meg. Jeg respekterte hans ønske om å ikke skrive mer. Men hvis jeg ikke skriver, kan konflikten bli uløst. Derfor tastet jeg kort: "Ok. Jeg forstår deg."