For flere år tilbake var mitt lønnkammer ofte ute på gaten, og der bad jeg i mitt hjerte til Gud mens jeg gikk. En gang fornemmet jeg en tanke: "I dag skal du be bare Fader vår." Og jeg spurte: "Skal jeg avstå fra alle mine "viktige" daglige bønner, og be "bare" Fader vår?" Jeg var usikker, men aksepterte forslaget, det gjaldt jo bare den ene dagen. I min menighetskultur hadde Fader vår vært en bønn som sjelden, om i det hele tatt hadde vært i bruk. Den ble, etter hva jeg forstod, betraktet som et ritual, en bønn uten kraft og ånd.
Jeg husker ikke hvordan min bønn utviklet seg mens jeg gikk framover, om jeg bad den en gang eller flere ganger, men jeg opplevde at en ny bønneverden ble åpnet for mitt hjerte: "Bare" Fader vår ble alt! "Komme ditt rike!" ble den ledende bønnen i mitt liv. Jeg forstod at bare denne ene bønnen inneholder hele Guds frelsesplan for fremtiden. Den baner veien og framskynder Guds rikes komme. "Komme ditt rike" hadde i forveien allerede arbeidet i mitt hjerte en lang tid sammen med Jesu ord: "Når en kvinne har fødselsveer, har hun sorg fordi timen hennes er kommet. Men så snart hun har født barnet, husker hun ikke smerten sin lenger, i glede over at et menneske er blitt født til verden." Joh 16:21. Guds rike blir født til verden, og det går gjennom sorg og smerte. Mens vi ber, kan vi oppleve at utviklingen virker å gå den motsatte vei, men da gjelder det likevel å fortsette. Vi må innse og ta i betraktning at veene må komme før fødselen. "Komme ditt rike" er en bønn om Guds maktovertagelse her på vår jord, men det gjelder også Guds viljes framgang i vårt personlige liv og menighetens virke og misjonering.
Jeg husker ikke hvordan min bønn utviklet seg mens jeg gikk framover, om jeg bad den en gang eller flere ganger, men jeg opplevde at en ny bønneverden ble åpnet for mitt hjerte: "Bare" Fader vår ble alt! "Komme ditt rike!" ble den ledende bønnen i mitt liv. Jeg forstod at bare denne ene bønnen inneholder hele Guds frelsesplan for fremtiden. Den baner veien og framskynder Guds rikes komme. "Komme ditt rike" hadde i forveien allerede arbeidet i mitt hjerte en lang tid sammen med Jesu ord: "Når en kvinne har fødselsveer, har hun sorg fordi timen hennes er kommet. Men så snart hun har født barnet, husker hun ikke smerten sin lenger, i glede over at et menneske er blitt født til verden." Joh 16:21. Guds rike blir født til verden, og det går gjennom sorg og smerte. Mens vi ber, kan vi oppleve at utviklingen virker å gå den motsatte vei, men da gjelder det likevel å fortsette. Vi må innse og ta i betraktning at veene må komme før fødselen. "Komme ditt rike" er en bønn om Guds maktovertagelse her på vår jord, men det gjelder også Guds viljes framgang i vårt personlige liv og menighetens virke og misjonering.
Det er sørgelig at når Fader vår blir bedt, kan det ofte bli nettopp et kraftløs ritual. Trenger ikke Guds menighet å leve i denne bønnen midt i endetidens frafall og skrekk, å be den i ånd og sannhet, opphøye den til sin viktigste bønn? Denne bønnen blir bedt i mange kristnes sammenkomster i slutten som en avslutning for samværet. Men trenger vi ikke å la Fader vår trenge inn i våre hjerter, og heller be Gud styre våre sammenkomster ved den i stedet for en form og avrunding i slutten av møtet?
Ved Fader vår - bønnen møter vi Gud, den eneste sanne Gud, i himmelen på sin suverene plass, på sin trone. Vi opphøyer Gud og vi ber ikke vår egen bønn etter vår egen vilje, men vi framskynder Guds plan og vilje, frelse fra Guds motstanders, Satans og avguders makt, og fra selvopphøyelse. Vi ber en altomfattende bønn. Vi søker Guds rike og hans rettferdighet først, og etterpå uttrykker vi våre åndelige og timelige behov for ham. Vi gir ham styring i vår kamp mot det onde, og avslutter med å bekrefte Guds suverene majestet.
Fader vårs "melodi" kan også uttrykkes med egne ord. Den kan man kjenne igjen i Salmenes bok. Sammenlign bønnen Jesus lærte oss, med "Paulus` Fader vår" i Ef 3:14:21:
".. jeg bøyer mine knær for vår Herre Jesu Kristi Far, - fra ham som ethvert farsforhold i den himlene og på jorden har fått sitt navn -, og jeg ber om at han vil gi dere å bli styrket med kraft ved sin Ånd i det indre menneske, etter hans herlighets store rikdom, det vil si at Kristus får bo i hjertene deres ved troen, i det at dere er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, for at dere skal være i stand til å fatte, sammen med alle de hellige, hvor stor bredden og lengden og dybden og høyden er, og å kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, for at dere kan bli fylt til hele Guds fylde. Han som er i stand til å gjøre langt mer enn alt det vi ber om eller forstår, etter den kraft som virker i oss, ham være æren i menigheten som er i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i evigheters evighet! Amen."
Vårt bønneliv bør være i utvikling. Vi leter og finner, banker på og opplever åpne dører. Midt i dette styrkes Guds egen bønn for oss og alle mennesker.
Fader vår står i Matteus 6:9-13, og i Lukas 11:2-4.
".. jeg bøyer mine knær for vår Herre Jesu Kristi Far, - fra ham som ethvert farsforhold i den himlene og på jorden har fått sitt navn -, og jeg ber om at han vil gi dere å bli styrket med kraft ved sin Ånd i det indre menneske, etter hans herlighets store rikdom, det vil si at Kristus får bo i hjertene deres ved troen, i det at dere er rotfestet og grunnfestet i kjærlighet, for at dere skal være i stand til å fatte, sammen med alle de hellige, hvor stor bredden og lengden og dybden og høyden er, og å kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap, for at dere kan bli fylt til hele Guds fylde. Han som er i stand til å gjøre langt mer enn alt det vi ber om eller forstår, etter den kraft som virker i oss, ham være æren i menigheten som er i Kristus Jesus, gjennom alle slekter i evigheters evighet! Amen."
Vårt bønneliv bør være i utvikling. Vi leter og finner, banker på og opplever åpne dører. Midt i dette styrkes Guds egen bønn for oss og alle mennesker.
Fader vår står i Matteus 6:9-13, og i Lukas 11:2-4.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar