Salme 73: For meg er det godt å holde meg i Guds nærhet

Salme 73 leder mine tanker til den hjemmeboende broren av den bortkomne sønnen. Denne Jesu lignelse står i Luk 15:11-32. Asaf, salmedikteren, kommer fram til en løsning på sin indre konflikt. I  lignelsen kommer faren til de to sønnene med et opplysende budskap, men det er uklart, om holdningen  til hans eldste sønn blir forandret. Asaf sukker: "Sannelig, forgjeves har jeg renset mitt hjerte og vasket mine hender i uskyld." 73:13. Denne klagen passer godt med den eldste sønnens hjerteinnstilling: "I så mange år har jeg tjent deg. Jeg har aldri noen sinne overtrådt ditt bud. Likevel har du aldri gitt meg..." v. 29. Les Salme 73 og Luk 15:11- 32 for en bedre oversikt.

Asafs dilemma var, hvorfor noen mennesker hadde framgang, selv om de ikke  regnet med Gud, men levde i hovmod  etter sine lyster, uten lidelser, og undertrykte andre med hån og vold. De var ugudelige, de levde uten tanke på Gud. Han så deres livstil i kontrast til sin egen hverdagslige smertefulle strev og omsorg om Guds barn. Det så meget urettferdig ut, og han ble misunnelig og bitter. Hvorfor tillater Gud slike misforhold? Det er jo mot Hans løfter!

Men Asaf fikk et helt annet syn på saken, når han gikk inn i Guds helligdom. Med helligdom menes det ikke bare en ytre bygning, men han kom i bønn for Guds åsyn, i Guds nærhet, og det forandret totalt hans holdninger. I Guds nærvær så han seg selv og sin egen bitterhet. Han erkjente sin synd og mørke, og ble renset og fri. "I Ditt lys ser vi lys." Sal 36:10. Han så noe av den virkelighet som er skjult for fysiske øyne, men som et Gud søkende og påkallende menneske  kan få åpenbaring av og se med hjertets øyne.

Foto av charlotte fra Pixabay

Nå så Asaf de ugudeliges trygghet og velstand i Guds lys. Deres liv var et skyggebilde. Skyggen av et liv i løgn. En ugudelig, hovmodig tale og ferd kommer fra hjertet, og der hadde disse framgangsrike og store mennesker ikke det godt. De levde som Guds fiender, og et slikt liv leder alltid til undergang og tap, hvis man ikke omvender seg til Gud. I Jesu lignelse hadde den bortkomne sønnen levt et nedbrytende liv og kommet nesten til sin undergang, men han hadde skjønt og erkjent sitt falske løgnliv, og han vendte tilbake til farshuset, og ble tatt imot med åpne armer. Denne godhet av faren skjønte ikke hans bror.

 I møte med sin himmelske Far skjønte Asaf det som far i Jesu lignelse sa til sin hjemmeboende sønn: "Sønn, du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt." I Guds helligdom, for Hans åsyn, i Hans lys så Asaf: "Likevel blir jeg alltid hos deg; Du har grepet min høyre hånd. Du skal lede meg med Ditt råd, og deretter tar Du imot meg i herligheten. Hvem er for meg i himmelen, foruten Deg? Når jeg bare har Deg, har jeg ikke lyst til noe på jorden. Mitt kjøtt og mitt hjerte svikter. Men Gud er mitt hjertes klippe og min arvedel til evig tid."

Midt i en menneskelig tragedie blir opplevelsen av Guds nærhet og  omsorg til forløsning. Problemet blir ikke alltid borte, men Guds fred forløser hjertet. Dette kan vi oppleve ved å omgås med vår Far i himmelen, og ved  alltid å gå og søke hjelp hos Ham. Hans tilstedeværelse i livet er nok. Min første opplevelse av dette var, når jeg i min ungdom søkte Gud og spurte hva meningen med mitt liv er. Når Jesus Frelseren kom i mitt liv, ble  meningsløsheten oppløst, fordi Han ble min mening.