Samuel blir profet

 

Israels betydelige profet og dommer Samuels barndom blir skildret  i 1 Samuelsbok 2. Han var et bønnesvar til moren Hanna. Når Samuel var noen år gammel, og Hanna hadde avvent ham, reiste hun til helligdommen med barnet og tok ham til presten Eli og sa: "Jeg er den kvinnen som stod her hos deg for å be til Herren. Jeg bad om denne gutten, og Herren har gitt meg det jeg bad Ham om. Derfor gir jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han tilhøre Herren." 1 Sam. 1:26-28. Hannas bønn banet veien for Samuel som en av de store profeter og forbedere i Israel.

Foreldrene dro hjem, og Samuel ble igjen hos Eli. "Gutten tjente Herren framfor presten Elis åsyn."

Eli var en god og mild mann. Han hadde to voksne sønner som tjente i helligdommen som offerprester. Men sønnene var onde og spiste hensynsløst av den delen av offerkjøtt som i loven var ment til offer for Gud, og slik foraktet de Herren og Hans ord. De levde også i åpenbar hor. Eli fikk høre rykter om deres ugudelighet, og da irettesatte han dem, men de hørte ikke på ham. Så sendte Gud en profet til å irettesette Eli og talte om straffen som skulle komme over sønnene og hele slekten.

Midt i dramaet vokser gutten Samuel. Bibelen forteller så vakkert om ham og hans utvikling, hvordan han tjente Herren framfor presten Elis åsyn, hvordan han ble kledd i en liten prestedrakt og gjorde tjeneste for Herren. Mens fortellingen om Elis egne sønner og deres syndeliv går fram, vokser Samuel og blir større gutt og lever et godt liv som behager Gud og mennesker. Disse to fortellinger flettes sammen. Motsetninger kommer fram. Han modnes til å få åpenbaringer fra Gud.  Gud taler direkte til Samuel en natt, og redd forteller han Eli hva Gud hadde  sagt om ulykker som ville ramme Elis sønner og slekt. Den tidligere spådommen av den Guds mann blir bekreftet. Profetien går i oppfyllelse i kapittel 4.

I sine barne- og ungdomsår utviklet gutten seg i et rent og tjenende liv foran Herren midt i  en ugudelig og grådig religiøsitet. Vi vet ikke hvor mye Samuel så og forstod om Elis sønners synder, men det er sannsynlig at han fikk med seg alt. Jeg antar at han, som Lot  i Sodoma, "ble plaget under de ugudeliges tøylesløse oppførsel.. dag etter dag i sin rettferdige sjel ved å se og høre de lovløse gjerninger." 2 Pet. 2:7-8. Sannsynlig var denne tidlige perioden i Samuels liv med og oppdrog ham til den store gjerning han som Israels dommer og profet ville utføre. En dommer må kunne skille mellom rett og urett for å skifte rett. Hans trofasthet ble kjent: "Hele Israel fra Dan til Be´er-Sjeba - nord til sør - forstod at det var stadfestet at Samuel var Herrens profet."

Skildringen av Samuel likner på vår Frelsers barndom: "Jesus vokste i visdom og alder og i velvilje hos både Gud og mennesker." Luk 2:52

Paulus formaner Filippis troende til å være ulastelige og rene, Guds uklanderlige barn midt i en vrang og fordervet slekt, til å skinne som strålende lys i verden ved å holde fram Livets ord. Fil 2:15-16. Et slikt barn og ungdom var Samuel, til stor velsignelse for hele folket i Israel. 

Klarer vi å skille  det edle fra  det uedle i vårt eget liv og i vår tid?