Bønn uten grenser

 "Fra døperen Johannes' dager og til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg." Matt 11:12

Bildet av Open Clipart -Vectors, Pixabay

Dette er ikke det enkleste ord av Jesus. Hva er denne rivende og stormende makt? Sier Jesus her noe vesentlig og sentralt? Himlenes rike er nok viktig i Jesu forkynnelse, men i fleste av sine lignelser taler Han om det fra et annet perspektiv: Det er noe enkelt og naturlig som vokser fram. "Himlenes rike er deres", sier Jesus om de fattige i  ånden. Også at vi skal bli som små barn for å komme inn i himlenes rike.  Men det virker som om disse som trenger seg inn, kommer også gjennom. Det virker  som om det er med liv å gjøre å storme inn. Det er et desperat håp de har.

I sentrum av himlenes rike er det en helligdom, den aller helligste, Guds og Hans Sønns trone. Jesus er også Menneskesønnen, som berettiger Ham til å være mellommann mellom mennesket og Gud. Han vet av erfaring hva det er å være et menneske og hvilke utfordringer mennesker møter i den onde verden. Ved Hans blod kan vi tre fram foran Gud og be med frimodighet om  miskunn og  nåde  til hjelp. Jeg tror at denne rivende, stormende og inntrengende  makt som trenger gjennom, er en frimodig troens bønn. Det greske ordet for frimodighet betyr "å si alt", "å tale fritt ut". "Å si alt" inneholder det å tømme sitt hjerte, å la i alle ting bønneemnene komme fram til Gud. Jesus oppmuntrer oss å be "hva som helst" i Hans navn.  "Å si alt og å tale fritt ut " omfatter også utholdenhet: Ubøyelig, "uten å vakle holde fast ved bekjennelsen av vårt håp, for Han som gav løftet, er trofast." Å rive til seg kan bli virkelighet også i årelang troens tålmodighet. Det inneholder tidsperspektivet i det å si alt, å be kontinuerlig. (Hebr 4:14-16; 10:19-23. Fil 4:6; Joh 14:13)

Bibelen forteller om mange mennesker som innstendig nærmet seg Gud. Deres hjerte hadde denne "alt"-holdningen, som kom fram i forskjellige måter: 

"En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av klærne Hans. For hun sa med seg selv: - Hvis jeg bare kan få røre ved klærne Hans, så skal jeg bli helbredet." Matt 9:20-21.

I Matt 15:21-28 møter vi en kanaaneisk kvinne som pågående og forstyrrende roper til Jesus og vil at Han skal befri hennes datter fra demonbesettelse. Hun virker reint ut frekk med sin sterke og ubøyelige vilje, som Jesus kaller for en stor tro.

Den blinde Bartimeus stormer og roper og ber til Jesus om at Han skal  miskunne seg over ham, og når han blir truet av mennesker roper han enda mer. Mark 10:46-52.

 I Bibelens bønnebok, Salmene, brukes utallige ganger ordet rope  om bønn. Lydstyrken kan  uttrykke størrelsen av hjertets trang og nød. Men man kan også ved å rope overdrive sjelskrefter til en uekte bønn. En stille bønn kan også være et rop, som Hannas, som talte i sitt hjerte, og leppene beveget seg uten lyd. "Jeg har utøst min sjel for Herrens åsyn.. utfra min store nød og sorg" forteller  hun etterpå. Sam 1:15-16. Jakob sier til Gud: "Jeg lar Deg ikke gå uten at Du velsigner meg!" 1 Mos 32:26. 

Det var en stormende, men ydmyk pågåenhet i disse bønnene, og de ble besvart. De åpenbarer en tro som tekkes Gud. Jesus var disse menneskers  eneste mulighet, og de grep den. 

 "Strid troens gode strid, grip det evige livet." 1Tim 6:12. Grip Guds rike!   

Med disse linjer ønsker jeg  å oppmuntre i frimodig bønn. Må våre hjerters øyne bli  åpnet til å se de grenseløse muligheter vi har ved bønn etter Guds vilje. "Komme Ditt rike! Skje Din vilje, som i himmelen, så og på jorden." Det er ekstremt frimodig å be og befale slik fra hjertet! "..Djerve menn gir seg i himlenes rikes vold." (Gärtners oversettelse av siste delen av Matt 11:12)  Det er vi som skal be fram Guds vilje på jorden.

 I den frimodige bønnens ånd løfter jeg mitt hode og lar det jeg har skrevet være mitt  "å si alt og tale fritt" - rop, med Ef 3:20 som utropstegn:

Gud "er i stand til å gjøre langt mer enn alt det vi ber om eller forstår, etter den kraft som virker i oss." 

Jesus er svaret

 

 

Bilde av  Absolut Vision, Pixabay

Manges tro har lidd av manglende bønnesvar. Kanskje det har vært en viktig sak og man har bedt om hjelp fra Gud, man har ventet på svar som ikke kom. Hvorfor svarer Gud ikke? I ytterlighet kan det ha ledet til gudsfornektelse.                                                                                                                          

Jesus er svaret. Dette er blitt en mye brukt frase av Jesus-troende. Likevel er Jesus et enestående, aktuelt og ekte svar til menneskets søken. Når jeg i min ungdom gav mitt liv til Jesus, ble Han for meg livets mening som jeg  hadde søkt. "Vårt hjerte er urolig til det finner hvilen i Deg, Gud", fastslår kirkefader Augustinus i sin bønn.

På hvilket spørsmål  er Jesus svaret? Johannes  6.  kapittel kan fortelle noe. Der står det om hvordan Jesus metter tusener av mennesker med fem brød og to fisk. Forestill deg hvordan dette påvirket menneskene som opplevde dette. Johannes forteller  at de ble overbevist over  at Jesus var profeten som det var forutsagt om i Skriftene. De ville tvinge Jesus til å bli deres konge. Da gikk Jesus fra dem til fjellet. Han ville være aleine. Han visste at Guds tid for Hans kongedømme  her på jorden ikke var nå. Dagen etter fant folket Ham i Kapernaum. De tenkte fremdeles på brødunderet. Det var naturlig at de ville gjøre Jesus til deres konge: En slik regent kunne være i stand til å fjerne nøden og fattigdommen og gjøre hele folket velstående.

Folkets hjerte lengtet etter ytre velstand. Den dypeste meningen med undere var å feste blikkene på Gud og møte Ham, og på den måte også bli innvendig mettet og helbredet. Og så skjedde det også ofte, når Jesus helbredet og gikk rundt og gjorde godt. Dagen før hadde Jesus lært mennesker og helbredet mange og til sist mettet denne store folkemengden. Han hadde medynk med dem. De var som får som ikke hadde hyrde. Han så deres virkelige indre tilstand og rotløshet. Når menneskene som hadde vært vitner til brødunderet nå møtte Jesus på nytt, så sa Han dem direkte at de hadde rettet deres hjerters lengsel og søken mot feil ting:

"Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For Gud Faderen har satt sitt segl på Ham." Joh 6:27. Jesus framhever at Gud Faderen hadde gitt Ham fullmakt til å gi kontinuerlig uforgjengelig mat til mennesker og at Han selv er Livets Brød som Gud hadde gitt dem. Dette var vanskelig for dem å forstå, og mange av dem begynte å knurre og resonnere mot Jesu ord. De ba Ham om Guds brød, men knurringen og resonneringen begynte når  Jesus sa at Han selv var dette Guds brød, at personen Jesus var svaret på deres bønn. Meningen med livet var ikke i ytre velstand men i felleskap og harmoni med  Giveren og Skaperen av livet.

Manglende bønnesvar kan komme av uferdig bønn. Meningen med Guds svar og ord er å trenge igjennom, møte våre indre åndelige behov og svare på dem. Av og til begynner Guds svar med ubekvemme spørsmål om synd. Da begynner som regel resonneringen, knurringen og vantroen, og Guds tilbud blir ignorert. Men når vi lytter til Guds "spørsmålsvar" og  bekjenner vår synd, blir troens verden åpnet for oss. Det er ved tillitsfull tro og tålmodighet vi får svar på bønnen. Mens denne ofte vonde prosessen pågår, lærer vi å kjenne Gud. Når svaret kommer, kjenner vi det, selv om det kan være forskjellig fra det vi ba om. Vi bør akseptere Hans behandling i stedet for at vi i vantro avbryter bønnens dialog. I denne prosessen finner verdiene den rette prioriteringen. Materialisme, brødet er ikke nok, men vi merker at Jesus, Livets Brød, metter og tilfredsstiller hjertets hunger og lengsel.

 "Søk først Guds rike så skal alt annet bli gitt dere i tillegg." Gud vil nok  tilfredsstille våre timelige behov. Også da vil Han åpenbare seg for oss som hjertets helbreder. Jesus er livets brød og vann. Han frigjør fra skyld og skam. Han er vår Frelser. Han lærer oss å leve rett. Han er kilden til indre fred og glede.

 

Julens hovedperson

Gud vet av erfaring hvordan det er å være et menneske.

Han kom i Jesus Kristus ned fra himmelen og bodde iblant menneskene. Han kom på territoriet av mørkets fyrste, og ble allerede som en baby gjenstand for ondskapens raseri.  Fanatismen mot Jesus tiltok etter at  Han begynte sin offisielle virksomhet. Han ble hatet fordi Han stod for sannhet, og fordi Han forsvarte små og svake, utenforstående og foraktede mennesker, og avslørte hykleriet og arrogansen til folkets ledere. Han ble misunt, fordi Han var elsket og populær blant vanlig folk. Hans fiender klarte likevel til slutt å manipulere folk imot Jesus. Foraktet og forkastet ble Han korsfestet. Denne, verdenshistoriens største synd og forbrytelse var likevel i Guds hjerte planlagt og bestemt for håpets dør for  mennesker. Hvordan? Jesus bar verdens synd i sin egen kropp opp på korset, og herved forlikte Han menneskene med Gud. Fordi Jesus aldri hadde syndet  var Han en kvalifisert stedfortreder for deg og for meg for å sone våre overtredelser. Fordi Han ikke hadde syndet var det "ikke mulig at Han kunne bli holdt igjen av døden", og Gud  oppreiste Ham fra de døde. Apg 2:24.

Gud kom hit til oss som et fattig menneske blant vanlig folk:

"Når Jesus var i Guds skikkelse holdt Han det ikke for et rov å være Gud lik, men Han uttømte seg selv og tok en tjeners skikkelse, da Han kom i menneskers liknelse. Da Han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret Han seg selv, og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Derfor har Gud høyt opphøyet Ham og gitt Ham navnet over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i den himmelske verden, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, og for at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." Fil 2:6-11.

Mens verden søker rike, vakre og modige, intelligente og sterke for å skape dem en strålende framtid, så er blikket til Altets Gud  annetsteds. Han søker etter mennesker som har en sønderknust og ydmyk ånd for å gjenopplive de ydmykes ånd og for å gjøre de sønderknustes hjerte levende. Jes 57:15.

Paulus understreker dette: Se på deres kall, korinterne: Ikke mange vise, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt ble kalt. Men Gud har utvalgt det dåraktige i verden, for å gjøre det vise til skamme. Gud har utvalgt det svake i verden, for å gjøre det som er mektig til skamme. Det som står lavt i verden, og det som blir foraktet, har Gud utvalgt, det som ikke er noe, for å gjøre det som er noe, til ingenting, for at ikke noe menneske skal rose seg for Ham. 1 Kor 1:26-29 Jesus kom og ble lik slike mennesker og fant gjenklang og gjenkjærlighet hos ubetydelige. Han kom for å søke og frelse de bortkomne. Han helbredet skrale kvinner og menn. Han gav forlatelse for dem for deres synder og frigjorde dem fra skyld, og gav dem fred og håp.

Så gjør han også i dag.

Gud ble lik oss mennesker for å hjelpe og befri oss! Han ble fristet, Han led, og midt i opplevelsen av å være et menneske og se menneskers lidelser, ble Han grepet av barmhjertighet og gikk omkring og gjorde godt. Hvilken empatisk gest! Han forkynte gledesbudskap for de fattige, helbredet sønderknuste hjerter, ropte ut frihet for fanger, gav synet for blinde og satte undertrykte i frihet. Luk 4:18. De som trodde på Ham og tok imot Ham ble fri fra syndens lenker.

Bilde: Elias fra Pixabay

"Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at da Han var rik, ble Han fattig for deres skyld, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike." 2 Kor 8:9.

Midt i materialisme og velstand fjerner vi oss så lett fra Gud. Altfor ofte er det først nød, elendighet eller sykdom som stopper oss for å søke Gud. Ved motgang taler Han. Tap,  avhengighet, lede, søken etter  meningen med livet staker ut veien til syndernes Frelser også for framgangsrike mennesker. Også i dag.

"Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem  overtredelsene deres og har lagt forlikelsens ord ned i oss." 2 Kor 5:19-20.

Også jeg ber som Paulus på Kristi vegne: La deg forlike med Gud! La Han få rense deg. Ta imot ved tro gledesbudskapet! Valget og avgjørelsen er din, om du frivillig vil gi deg til Livgiveren  din som har elsket deg og gitt sitt liv for deg på grunn av dine synder, og som nå, oppstått fra de døde tilbyr deg tilgivelse og et rent hjerte,  og kaller deg til et nytt liv.

Tanker om Israel fra åndelig perspektiv

Den mest epokegjørende dagen i Israels framtid blir beskrevet i Det gamle testamente: "Over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem skal jeg utøse nådens og bønnens Ånd. Da skal de se på meg som de har gjennomboret. Ja, de skal sørge over Ham slik en sørger over den enbårne, og de skal klage bittert over Ham slik som man klager bittert over den førstefødte... På  den dagen skal en kilde bli åpnet  for Davids hus og for dem som bor i Jerusalem, en kilde mot synd og mot urenhet. På den dagen, sier hærskarenes Herre, skal det skje: Jeg skal utrydde avgudenes navn fra landet, så de ikke skal bli husket lenger. Jeg skal også få disse (falske) profetene og den urene ånden bort fra landet." Sak 12:10 og Sak 13:1-2.

 Når Jesus kommer som konge på Oljeberget i Jerusalem, identifiserer jødene Ham som Messias, og tar endelig Ham imot. Da begynner en unik tidsperiode i verdenshistorie, et tusenårig fredsrike. Dithen blir det likevel en lang, farlig og ødeleggende reise, som Bibelen forteller mye om. Tidsmessig er vi sannsynlig allerede på siste langside, men når det gjelder ødeleggelser,  føles det som en tragisk og uendelig blindgate av dimensjoner. Likevel gir Jesu ord  håp i håpløshet: "Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet." Luk 24:22.

Til tross for tragikken eller kanskje nettopp derfor avbrytes skrekkens tablå i Bibelen alt i ett med oppmuntrende og lyse utsikter fulle av håp. Skriften viser oss glimt fra himmelen og fra det kommende fredsrike.  Jesus sammenligner denne smertens tid med fødselsveer.  Også dette bildet egner seg bra til å skape håp: "Et barn" blir født, fredsriket blir født synlig, Israel blir fri, verdensfred blir virkelighet. Allerede ved Jesusbarnets fødsel  ble det dratt lange linjer framover i tid til  kommende fredsrike: "Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, Guds velbehag blant menneskene." Luk 2:14.

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Israels ulydighet og avgudsdyrkelse, altså liv i synden, har alltid skapt sorg i Guds hjerte.  Allerede Moses formidlet klare prinsipper og linjer til velsignelse, hvis folket holder seg til Guds lov, og til forbannelse, hvis folket vender seg bort fra Hans vilje. Gang på gang har Israel og jødefolket  kommet under forbannelse i sin historie. Også i dag lever folket  ugudelig som andre folkeslagene, og  omringet av uforutsigbare fiender og antisemittiske holdninger. Gud har likevel ikke forkastet sitt folk. Han holder på å realisere frigjørelsen av Israel og hele menneskeheten, nettopp ved sitt eiendomsfolk Israel.

Midt i alt dette har troende kristne en viktig oppgave i Guds plan. Det å forstå Guds vei gjennom Israels og verdens fødselsveer er et vesentlig grunnlag for å utføre arbeidet. Når vi ber om fred, må vi også legge merke til  fødselssmertene. I det naturlige er de en forbannelse som kom  av å høre slangen i syndefallet. Også verdens veer er følge av lydighet mot denne verdens fyrste, Satan. Hvis vi aksepterer synd i vårt liv, gir vi ham fullmakt til  å handle og ødelegge. Menneskeheten har gjort det. En kristens oppgave er å motstå synd i sitt eget liv, leve rent og slik vente og framskynde Guds dags komme.

 Kriger, jordskjelv, hungersnød, pest og  katastrofer er veer som  blir tettere mens fødselen går framover. Vår oppgave er å være jordmor i fødselen av Guds rike, å ta mot til oss og oppmuntre og å framskynde nedkomsten med våre bønner. "Mennesker skal bli maktesløse av frykt og gru for alt det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med kraft og stor herlighet. Når alt dette begynner å skje, se da opp og løft deres hoder, for deres forløsning nærmer seg." Luk 21:26.28. Å tale sant om Israel og å avsløre antisemittisme er også en måte å trøste og støtte Israel.

 I 2000 år har kristenheten bedt  om Guds rikes komme etter bønnen Jesus lærte sine disipler. Guds rike er allerede kommet inn i hjertene til dem som har hengitt seg til Jesus, og skapt der fred, glede og rettferdighet. Himmelriket kom når Jesus kom. Han forkynte det, døde på korset og seiret over ondskapens makter som himmelrikets konge. Gud stadfestet Hans kongelighet ved å oppreise Ham fra de døde. Jesus hadde nå fått all makt i himmelen og på jorden. Han iverksetter denne makten gjennom en lydig, våkende og bedende menighet. Det dreier seg om et hendelsesforløp som kulminerer i Jesu tilbakekomst og fengsling av Satan.

Mens Guds  langsiktige bestemmelse går framover, er altså Israel  i brennpunktet. Når Guds utvalgte folk endelig omvender seg og tar imot sin Frelser, forflyttes makten fysisk og lovlig fra denne verdens fyrste til Israels Messias. Satan vet at han har lite tid, og derfor raser han i hedningenes larm og midt i regentenes rådslåing. Sal 2:1-2. Dette drønnet ånder hat, løgn, ødeleggelse, kaos og forfølgelse, riktig nok ofte kamuflert i hensikter som kan se gode ut. Det dreier seg om tetnende veer som leder til fødselen av Messiasriket.  Oppgaven til Jesustroende er å forberede veien til Herlighetens Konge ved å be om  omvendelse fra synd, om frelse  og gjenfødsel for Israel. Vi når dette målet  ved å appellere utholdende til Guds plan og løfter i Hans Ord angående Israel i våre bønner.

 Det er hvilefullt å be: "Komme Ditt rike", fordi bønnen da forener seg fullkomment i Guds tanker.

Vevd sammen

Peter ble bedrøvet fordi Jesus den tredje gangen sa til ham: "Har du meg kjær?" Og Peter sier til Jesus: "Herre, Du vet alt, Du vet at jeg har Deg kjær." Jesus sier til ham: "Fø sauene mine!" Samtalen mellom Jesus og Peter står i Joh 21:15-18.

I denne replikken husker Peter øyeblikkene når han fornektet Jesus, akkurat før korsfestelsen. Jesu ord påminner ømt om det som hadde skjedd, men samtidig gir Han også et enestående bevis om sin tillit og oppmuntring gjeldende Peters kommende oppgave. Peter trengte en rustning for å ta av lammene og sauene, Jesu kommende disipler. Kjærlighet til Jesus var denne rustningen. For å kunne elske Jesu brødre og søstre, måtte Peter bli i kjærlighet til Jesus. En betingelse: Elsk Gud og elsk din neste. Disse to er ett bud, og de omfatter hele Guds  vilje.

Jesu trefoldige spørsmål var meget viktig, sentral og er alltid aktuell. Mange år senere talte Jesus om samme sak til hyrden for menigheten i Efesos: I begynnelsen hadde han vært avhengig av kjærlighet til Jesus, men med tiden hadde arbeidet blitt viktigere enn Oppdragsgiveren. Åp 2:1-7.

Det er sikkert at Jesus vil stille  samme spørsmål til deg og til meg. Snakker vi med Jesus  om denne grunnleggende nærhet  i vårt liv? Jesus befaler oss å elske hverandre. Han poengterer at grunnlaget på budet ikke er forholdet som er mellom en herre og en tjener, men fortrolig vennskap. Joh 15:12-15. Stanser vi ofte for å hegne om  kjærlighetens nære forhold til Jesus? Ikke bare av og til, men kontinuerlig.

Bilde: Pexels fra Pixabay

"Elsker du meg? - Vokt sauene mine!  -  Har du meg kjær? - Fø sauene mine!" Også vårt liv og tjeneste, som Peters, bør hente sin livskraft fra Jesu kjærlighet til oss og vår gjenkjærlighet til Ham. Innsiden av Salomos bærestol var føyd sammen med kjærlighet av Jerusalems døtre. Høys 3:10. Sannsynlig var det et vevd håndarbeid. Veving kan være et bilde av kjærlighetens vekselvirkning og sammenføyning i tjenesten i Guds menighet. Alt vi gjør, bør vi gjøre av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker. Kol 3:23. "Alt det dere gjorde mot en av de minste av disse mine brødre, det gjorde dere mot meg." Så sier Kongen, Jesus Kristus. Matt 25:40.

Peter måtte  gi sin vilje til Jesus for å følge Ham, men med det kom også kraften i hans liv. Jeg beskrev ovenfor kjærlighetens  vekselvirkning i arbeidet. Her tilhører også korset  og delaktighet i Jesu lidelser, forening med Ham i likhet med Hans død, og da også i Hans oppstandelse. Fungerer dette i vårt liv? Om vi er "vevd sammen" i Hans svakhet, i Hans død, er vi det også i Hans kraft, i Hans oppstandelse. Joh 21:18-19 og Rom 6:5.

Må kjærlighet til Jesus bli vevd inn i vår livsvev!

Hvor langt er det til Gud, og hvor lenge tar det å finne Ham?

 
"Dere skulle ikke ha trengt  å lete bekymret etter meg  overalt i Jerusalem. Dere kunne ha kommet direkte inn i min Fars hus, og  funnet meg straks her hjemme." Dette er min egen fri "oversettelse" og tolkning av Jesu ord, når Josef og Maria etter tre dagers leting fant Ham i helligdommen. Lukas forteller om denne hendelse, når Jesus som tolv åring hadde reist til Jerusalem med sine foreldre for å feire påske, og etter høytiden, når foreldrene reiste hjemover,  hadde blitt igjen i templet. Luk 2:41-52.

Hvordan er det med deg og meg? Kjennes det av og til, kanskje ofte, at Jesus er langt borte, og vi går bekymret og ber og søker Ham, men finner Ham ikke. I Romerbrevet drøftes det, hvordan man kan søke Kristus langt borte fra, fra himmelen og fra dødsriket, men at Han er å finne  nær ved: "Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte, - det er troens ord som vi forkynner." Tillitsfull tro er døren til Jesus. "Dersom du bekjenner at Jesus er Herre med din munn, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist Ham fra de døde, skal du bli frelst. For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse." Rom 10:6-10. Troens ord, som vi hører forkynt, føder troens ord også på våre lepper: - Jesus er Herre! Ved å bekjenne Jesus som Herre vender vi oss også bort fra synd til å søke og gjøre Guds vilje.

De som tror på Herren Jesus er Guds Ånds tempel. Ved tro kan vi tre direkte til Frelseren. Det er likevel fort gjort å søke på feil steder og med feil midler, og samtidig kan bekymringer og tyngden vokse på våre skuldre. Vi mennesker "tenker ut så mange planer, har underlige ting for oss, og prøver så mange slags påfunn". Fork 7:29. Å bli frelst ved tro føles altfor enkelt: Her og nå! Det finnes  ikke andre veier til felleskap med Gud, til kjennskap av Ham og til det evige livet. I Jesus har vi frimodighet , og i troen på Ham kan vi komme fram for Gud med tillit. Ef 3:12. "La oss derfor komme fram til nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det." Hebr 4:16. Her og nå. Vi trenger nåde til å bli renset fra våre synder og for å leve etter Guds vilje.

Tro er en åpen dør til Jesus, i begynnelsen  til sinnsforandring og omvendelse fra synden til Jesus, og i fortsettelsen til veksten av det nye livet. "Slik dere altså har tatt imot Kristus Jesus, Herren, så vandre i Ham.." Kol 2:6. Meningen er å bli i Hans nærhet, i Ham. Bli oppbygget og rotfestet i Ham. Tre ganger spurte Jesus Peter om denne elsket Ham. Kjærligheten til Jesus er følgen, forutsetningen og frukten av nærheten til Jesus. Jesus refser hyrden for menigheten i Efesos, fordi han hadde forlatt sin første kjærlighet. Han hadde fjernet seg fra Jesus.

Gud har skapt menneskene "for at de skulle søke Herren i håp om at de kunne famle seg fram til Ham og finne Ham, selv om Han ikke er langt borte fra en eneste av oss, for i Ham er det vi lever og beveger oss og er til.." Apg 17:26-28. Meningen med livet til alle mennesker er å søke og finne Gud og leve i Hans nærhet.

Har du funnet din Skaper, din opprinnelse,  dine "familierøtter"? Kirkefader Augustinus beskriver sin opplevelse:

"Mitt hjerte er urolig til  det finner fred hos deg, Gud." 

Rust deg til krig!

 

Vår  Hærfører innprenter oss at vi ikke må sette oss imot mennesket som gjør ondt mot oss. Den som slår deg på det høyre kinnet, ham skal du også vende det andre til. Dette er meget ukrigersk, og åpner dører for oss til nye holdninger og til et nytt sinn.  Jesu egen ferd bekrefter Hans ord: "Da Han ble hånet, hånte Han ikke igjen. Da Han led, truet Han ikke, men overlot seg selv til Ham som dømmer rettferdig." Matt 5:39 og  1Pet 2:23.

Apostelen Paulus beskriver  Guds fulle rustning, og den følger Jesu mønster, som også Paulus sin egen livsholdning: Når vi blir hånet,  svarer vi med vennlighet. 1 Kor 4:13.

Les Efeserbrevet 6:10-20 i din Bibel.

Paulus formaner efeserne til å ta på seg Guds fulle rustning og på den måten  bli sterke i Herren og i Hans veldige kraft. Etterpå avslører han i korthet vår fiende, Guds motstander med sin krigshær, og deres våpen: Listige knep. Løgnen.

Fiendens våpen er altså bedragerske tanker og lærdommer, som han har snodd sammen til intriger. I denne tvinningen binder han også sammen en del av sannhet, og nettopp der gjemmer listen seg. Sannheten  gjør løgnen  mer troverdig, og da er det lettere å villede til og med oppriktige kristne. Vi kan bli forvirrede og usikre, og på den måten  har fienden truffet og rystet vårt sinn. Kanskje er det løgn eller løgner som har lenge hatt rotfeste i deg eller meg, og vi da blir lett styrt ved denne løgnen og kjenner oss ikke fri.

Derfor trenger vi Guds fulle rustning for å lære oss å identifisere bedrageren og bedraget, avsløre løgnene og å stå imot dem. Paulus regner opp og spesifiserer utstyret:

Sannheten som beltet. Guds ord som livets resurs og veiviser. Da er det selvsagt at vi alltid bør søke å tale sant og ikke hykle. Hvis det å lyve er en del av ditt liv, står du i fiendens rekker!

Rettferdighet som beskyttelse for hele kroppen som brynje. Kristi soldat kan ikke være likeglad i pengesaker eller menneskelige relasjoner. Han kan ikke selvisk utnytte  andre. Da har fienden villedet ham.

Som skor beredskap for fredens evangelium. "Vær alltid rede til forsvar overfor enhver som krever dere til regnskap for håpet som er i dere, men gjør det med saktmodighet og frykt.." "Kristus i dere, håpet om herligheten." 1 Pet 3:15; Kol:1:27. Fredens gledesbudskap formidler man ikke kranglende og krigende mot mennesker. "En Herrens tjener skal ikke stride, men være mild mot alle, i stand til å undervise, tålmodig og i ydmykhet irettesette dem som står imot..." Gud kan gi dem omvendelse. 2 Tim 2:24-26.

Den ondes listige knep beskrives som brennende piler som slokkes med troens skjold. De giftige pilene avverger man ved å søke tilflukt hos og ved å stole på Frelseren. Herren er vår skjold. Vi blir sterke i Herren og i Hans veldige kraft ved å vende oss til Ham i stillhet og tillit. Jes 30:15.

Vår hjelm er et sikkert og fast håp om frelse, og Guds ord er vår sverd.

                                             Bild: Pixabay

Guds ord, påkallelse og bønn i Ånd og sannhet, forbønn og årvåkenhet er praktiske angrep mot de løgnaktige åndsmaktene. Med andre ord er det å vende seg til Jesus. Samfunn med Herren på alle sider. Guds fulle rustning er Herren Jesus i oss. I Ham kan vi være i stand til å stå imot på den onde dag og å bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting. Med lysets våpen på oss avslører vi mørkets løgner og vinner seier, altså ved å ikle oss Herren Jesus Kristus. Rom 13:12-14.

Årvåkenhet er vesentlig i kampen mot onde makter. La oss leve og virke bevisst, i dagslyset, hver og en  på våre vaktposter og oppgaver,  med opplagte og årvåkne sanser.