Av fri vilje gjøre det man ikke vil

Evangeliene beskriver Peter som en ivrig, begeistret og iderik kar. På godt og vondt. Han gikk på vannet for å møte Jesus. Impulsivt foreslo han å lage hytter til Jesus, Moses og Elia på åpenbaringsfjellet. Slett ikke fikk Jesus lov å vaske hans føtter, men om et øyeblikk etter at Jesus hadde uttrykt at Peter da ikke har del med Ham, ville han at Jesus vasker også hendene og hodet. Og det var Peter som hogg av øret til yppersteprestens tjener. Mot sin egen ed fornektet han Jesus tre ganger, og angret bittert.

Legg merke til Peter i fortellingen om fisketuren på Tiberias-sjøen. Joh 21, 1 - 22. Etter en resultatløs fiskenatt fikk disiplene en stor fangst, når de fulgte råd av en mann som stod ved stranden. Straks etter å ha oppdaget at mannen var Jesus kastet Peter seg i sjøen for å komme først til Jesus. De andre kom senere og drog med seg fiskefangsten. Og det var Peter som var raskest til å hente noe av fisken til Jesus som spurte om det for å lage måltid for dem.

Etter måltidet spurte Jesus Peter: "Elsker du Meg mer enn disse?" Jesus kjente Peter meget godt. Han var klar over Peters handlekraft og evner til å lede. Jeg tenker at Jesus prøvde her Peters indre villighet og motiver til å stå i spissen av den gjerningen som Han hadde forberedt disiplene til. Det var ikke nok at han var snar til å tjene først, men denne farten måtte renses. Jesus ristet skikkelig Peters indre ved å stanse ham. Tre ganger spurte Jesus ham om han elsket Jesus, og tre ganger måtte han granske sine beveggrunner. Kanskje gikk tanken til den nylige store fiskefangsten. Peter i sin iver hadde løpt fra ansvaret å dra fangsten i land. Det gjorde de andre disiplene. I Jesu tjeneste fullfører man oppgavene før man løper videre. Man kan ikke bare løpe fra fårene og la dem sulte eller bli tatt av ulven i begeistringen av nye og spennende oppgaver. Kjærligheten til Jesus ikke bare driver fremover men også bremser.


Paulus beskriver denne kjærligheten til Kristus i 2 Kor 11,3. Han fryktet at korinternes tanker kunne bli fordervet og drevet bort fra den enfoldige troskap mot Kristus. Vi får innblikk i betydningen av et slikt forhold til Kristus, når Jesus i Johannes åpenbaring refser budbæreren for menigheten i Efesos for at han hadde forlatt sin første kjærlighet. Åp 2,4. Det var viktigheten av å bevare dette første, enkle og rene forholdet til Ham Selv, som Jesus poengterer.

Jesus talte videre til Peter: "Da du var yngre, bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut hendene dine, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil." Jesus profeterte her om Peters kommende martyrdød. Men fortalte Han ikke her også om forutsetningen for Peters tjeneste for evangeliet? Og det var av fri vilje å gjøre det han ikke ville! Kjærligheten til Jesus var den drivkraften som kunne overvinne hans selvrådighet.


Det virker som om Jesu ord falt i god jord i Peters hjerte. Flere år senere formaner han med insikt og tyngde i 2 Pet 5,2-3 :"Vokt den Guds hjord som er blandt dere, og gjør tjeneste som tilsynsmenn, ikke av tvang, men frivillig, slik Gud vil, ikke for skammelig vinnings skyld, men med iver, heller ikke som om dere er herskere over dem som er tildelt dere, men ved å være forbilder for flokken."


"Kristi kjærlighet tvinger oss." Kanskje uttrykker Paulus her noe av det samme som tankekorset "av fri vilje gjøre det man ikke vil". Kirkehistorien forteller at Peter æret Gud med å bli korsfestet. Etter hans eget ønske med hodet nedover. Peter hadde levt sitt liv korsfestet med Kristus, med å rekke ut hendene sine og latt En Annen binde opp om seg og føre ham dit han ikke ville.