En debatt med Gud

Jeg er med på et debattforum og diskuterer om forskjellige temaer. Det er interessant å observere hvordan debattantene tolker og forstår hverandres innlegg og kommentarer. Jeg blir ikke mer overveldende forbauset over mottakelsen av mine tanker. Jeg nærmest forventer at det kan være hva som helst. Av og til lurer jeg på om skribenten i det hele tatt har satt seg inn i teksten han kommenterer. Men det hender også at kommentaren treffer spikeren og hjelper til å få poenget tydligere fram.

Jeg tenker på ordskiftet mellom Gud og meg. Da kommer tanker fra Salme 139 til meg: "Herre, Du har ransaket meg og kjenner meg. Hvor jeg enn sitter eller står, så vet Du det. Langt borte fra kjenner du min tanke. Min sti og mitt leie blir gransket av Deg, Du kjenner nøye alle mine veier.Ikke et ord er på min tunge, se, Herre, uten at Du kjenner det helt og fullt allerede. Bakfra og forfra omgir du meg, og Du har lagt din hånd på meg."

Ettersom Gud kjenner langt borte fra min tanke, blir han ikke forbauset over mine "kommentarer" som kanskje viser at jeg ikke har skjønt Hans poeng. I bønnen er det viktig å finne ut hva Han vil heller enn å utøse min vilje og mine ønsker over Gud. Selvsagt lar vi våre ønsker komme til Ham, men det gjelder for oss å lytte og å observere om våre ønsker samstemmer med Hans. Jeg lurer på hvor mange ganger Gud må høre på våre lange innlegg som ikke i det hele tatt dreier seg om Hans tema. Vi tror at vi ber riktig, men allikevel kan det være vårt eget tema vi vil framheve og ikke Hans sak.

I Salme 81, 12 - 15 står det: "Mitt folk hørte ikke på Min røst, og Israel var uvillig overfor Meg. Så sendte Jeg dem fra Meg med sitt harde hjerte, til å vandre etter sine egne råd. Om bare Mitt folk ville høre på Meg, om Israel ville vandre på Mine veier!" Det alvorlige her er at "Gud overgav dem i deres hjerters lyster, ... til et uverdig sinn." Rom 1, 24,28. Samtalen med Gud hadde vært nytteløs. De hørte bare på sine egne bønner og på sine egne råd.

Å samtale med Gud og å lytte til Ham forandrer og forvandler oss. Abrahams forbønn for Sodoma forvandlet ham fra skråsikker opptreden til en ydmyk og lyttende forbeder. 1 Mos 18, 20 - 23.


"Vi vet at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud." Rom 8,28. Det er en utfordring å tro på denne sannheten, når det er vanskelig. Men å tro på dette åpner våre hjerter til å se Guds gode hensikter også når det ikke ser godt ut. Da er vi på bølgelengde med Gud og kan lettere høre, hva Han sier til oss. Da kan vi finne Hans poeng og få tak i meningen i det meningsløse.

Herre, lær oss å lytte til hva Du i sannhet vil formidle oss, Ditt tema og Dine tanker.