Skjebnesvangre øyeblikk

Jeg har lest i Apostlenes gjerninger og prøvd å sette meg inn i den virkeligheten som apostlene levde i . Jeg er blitt meget fascinert. De hadde virkelig et budskap som de formidlet i Guds ledelse fra stund til stund. Guds ledelse og kraft var hele tiden tydelig og konkret.

Jeg tenker på historien om Ananias og Safira i kapittel 5. De hadde blitt enige om å holde tilbake en pengesumme. Det alvorlige var ikke i dette. De hadde rett å gi så lite eller så mye de ville, men de løy ved å si at de hadde gitt alt. Peter avslørte deres løgn og de falt ned og døde.

Hvordan skulle apostlenes gjerninger ha fortsatt, hvis Peter ikke hadde avslørt løgnen? Og hvorfor måtte de dø? En vanlig menneskelig tanke konkluderer at døden er altfor hard straff for en løgn, på samme måte som mennesket ikke forstår, hvorfor Adam og Eva fikk en så stor straff for en liten og ubetydelig hendelse, bare for å smake på en frukt.

Hvis Peter ikke hadde avslørt løgnen, hadde menigheten blitt besmittet av den, og Guds kraft skulle ikke ha kunnet fortsette å manifestere seg blandt disiplene. Ananias og Safira minner meg om Akan i Josva 7, 10-26. Akan hadde tatt og gjemt noe av krigsbyttet som Herren hadde lyst i bann. Hele folket ble besmittet av Akans synd uten å vite om den. Israel klarte ikke mer å seire i krig. Herrens vrede vendte fra folket først etter at hele Akans familie ble steinet.

 Vi klassifiserer  synder etter våre menneskelige mål. Gud ser til hjertet og til motivene. Gud har også greie på syndens virkninger på lang sikt. Vår synd besmitter mange rundt oss. All denne "åndelige bakteriespredningen" ser Gud. Synden er så ødeleggende at uten Guds gode hånd over menneskeheten skulle vi ha utslettet oss mange ganger. "Det er Herrens miskunn som er grunnen til at det ikke er ute med oss", sier Jeremia.

Peter sier at Ananias og Safira løy for Gud. Det er egentlig rart at det går an, fordi vi vet at Gud vet alle ting. Fra Guds side sett avslører det frekkheten i deres synd. Hvorfor måtte de lyve? Hvorfor måtte de framtre for mennesker for  mere gavmilde og helhjertede enn de var? Forstod de ikke at et helt hjerte er et sant hjerte, og at livet som disippel er et liv før Guds ansikt og ikke noen øyentjeneste for mennesker?

Sannheten er en del av Guds rustning som vi skal ta på oss  i kampen mot ondskapens åndelige hærskarer. Vi seirer ved å ha sanne hjerter og lepper.


 .