Tastetidsalderen

Vi lever i en tid der vi kan få praktisk talt alt ved å taste eller trykke på knapper. For to hundre år siden kunne man kanskje kalt det for å trylle. Vi får masse informasjon ved tastetrykk, vi kan handle, kommunisere ved å taste. Vi kommer fort fram ved å trykke på pedaler. Daglig bruker vi forskjellige maskiner og apparater som gjør livet mye lettere for oss enn hva tidligere generasjoner kunne drømme om. Dagens mennesker i Norge har alt. Vi i vestlige land har ved teknologien skapt en ny verden der vi ikke mer trenger Gud. Hva trenger man Gud til når man er mett dagen lang, har masse spennende muligheter til tidsfordriv, trenger å arbeide mye mindre enn folk gjorde før og  tjener likevel mye mer penger som vi kan bruke for oss selv og leve i luksus. Mange vanlige mennesker lever i dag i bedre forhold enn kongene og de rike gjorde før.

Det er noen ord som jeg tenker på i sammenhengen: Jesus sier at et menneske lever ikke av brød aleine men av hvert ord som går ut av Guds munn.


" I gamle dager" var det mye fattigdom og mangel, og folk trodde på Gud og bad til Ham i sin nød. Krigstider  og andre vanskeligheter tvinger mennesket på kne, men når faren er over, blir Gud også glemt, er en kjensgjerning. Ateister i dag hevder at nøden har skapt Gud for mennesker. Men jeg mener at nøden åpenbarer Gud for oss, fordi da søker vi Ham, og Han er å finne bare ved erkjennelsen av menneskets egen ringhet og hjelpeløshet.

Jesus sier også: "Fordi du sier: "Jeg er rik, har fått overflod og ikke har behov for noe," og ikke vet at du er elendig, ynkelig, fattig, blind og naken, så råder jeg deg til å kjøpe gull av meg, gull renset i ild, så du kan bli rik, og hvite klær, så du kan være påkledt, så din nakenhets skam ikke skal bli avslørt, og øyensalve til å salve øynene dine med, så du kan se." Åp 3:17-18.

Det er alvorlig at det er kristne Jesus kaller for å være elendige, ynkelige, fattige,  blinde og nakne. Er vi kristne  forblindet av tiden vi lever i? Stemmer det at mye av det vi burde se, vi ikke ser? Er også vi selvtilstrekkelige? Har vi  en form for gudsfrykt, men fornekter dens kraft til å forvandle oss fra vår egoisme til kjærlighet?

Er ikke vår tid en fengsel for ånden? Kroppen opphøies og tilbes overalt og vi er blendet av tilbedelsen av det synlige og det materielle. Det er derfor vi ikke ser. Hva kan vi gjøre for å komme ut av den mørke fengselen? Hvordan kan vi se og finne sanne åndelige verdier?

"Søk først Guds rike og Hans rettferdighet! Så skal alt dette (det nødvendige materielle) bli gitt dere i tillegg." Matt 6:33. Disse ord sa Jesus til mennesker som ikke hadde alt og som bekymret for å skaffe mat og klær for seg og sine familier. Søker vi Guds rike og Hans vilje først? Eller lever vi for det materielle først og sist?

Jesus befaler den rike Laodikea-menigheten til å omvende seg. Han råder dem å kjøpe av Ham åndelige verdier: gull renset i ild, hvite klær og øyensalve. Jakob forklarer  i 5:1-3 : "Dere rike; gråt og klag.. Rikdommen deres er fordervet, og klesplaggene deres er møllspist. Gullet og sølvet deres ruster bort, og rusten deres skal være et vitne mot dere og skal ete opp kjøttet deres som ild. Dere har samlet dere skatter i de siste dager." I Guds øyne er altså higen etter den materielle rikdommen som fordervelse og rust, møllspiste klær og blindhet.

Må Gud hjelpe oss å se vår sanne tilstand så at vi forstår å omvende oss! Må hver og en  av oss finne ut hva Gud vil si til oss personlig med disse ovenfor siterte ord.