Den gode orden

I Kol 2:5 skriver Paulus: "Selv om jeg er borte fra dere legemlig, er jeg likevel hos dere i ånden. Og jeg gleder meg over å se den gode orden hos dere og fastheten i deres tro på Kristus."

Hva mener Paulus med "den gode orden"? Mener han at han i ånden så at oppbyggelsen på møtene gikk så bra i tur og ordning, alle satt pent på sine plasser, og det var god disiplin i menigheten. Ingen snakket på møter eller forstyrret andre på noen måter. Var det en slik  orden som gledet Paulus ved tanke på menigheten i Kolosse? Kanskje. Men jeg ser også noe annet og mer vesentlig.

I begynnelsen av brevet forteller Paulus at hans medtjener Epafras hadde fortalt ham om kolossernes kjærlighet til hverandre og om deres tro på Kristus. Disse opplysninger hadde virket i ham vedvarende bønn og takk til Gud for kolosserne. Han gledet seg over deres kjærlighet som bar frukt, og med sine bønner medvirket han at kjærligheten og kjennskap til Gud vokste i deres liv. Ser du, som jeg, at Paulus gledet seg over å se den gode orden, den kjærligheten som kolosserne viste hverandre?

I 1 Kor 13 står det mye om kjærlighetens egenskaper: Kjærligheten er tålmodig og vennlig. Passer ikke disse adjektiver med en god orden? Videre står det at kjærligheten er ikke misunnelig, skryter ikke, er ikke oppblåst, oppfører seg ikke usømmelig, søker ikke sitt eget, lar seg ikke opphisse, tenker ikke ut noe ondt. Er ikke missunnelse, skryt, oppblåsthet, opphisselse, usømmelighet og  ondskap uttrykk for en uorden, altså det motsatte av kjærlighet!

Kjærligheten setter alt på riktig plass, i skjønneste orden: Den tåler alt, tror alt, håper alt, utholder alt. Vi har god grunn til å slutte oss til Paulus`bønn om tiltakende kjærlighet i vårt liv. Da blir det orden i sakene!

Bilde av Sakari Lehtinen