Velg og plukk dine bibelvers

I de seneste år har det vært populær kritikk fra ateister å angripe kristne for å være selektive i bibelbruk. "Du sier at hele Bibelen er Guds ord og rett, du taler om Guds kjærlighet, men du utelater mye av bibelinnehold spesielt i Det gamle testamente. Der framstilles Gud som den verste despot. Hvorfor plukker du bibelvers som er fordelaktige for din Gud, og tror på dem, men overser bestialske drap i Guds navn eller befalt av Gud. Bibelen er selvmotsigende. Hvorfor tar du seriøst ord mot homofili, men overser mange andre bibelvers?"

Først vil jeg si at jeg er enig i det at vi ikke skal velge og plukke bibelvers etter eget ønske og velbefinnende. Det er viktig å tenke helhetlig om Bibelen og å ta hensyn til alle sammenhengene. Leser vi Bibelen i sin historiske, religiøse, kulturelle og tekstkontekst? De alle er viktige bakgrunner for å hjelpe oss til å forstå teksten riktig. Er du klar over at Bibelen bruker mye metaforaer, språkbilder? De må forståes som bilder av en åndelig virkelighet, ikke som en bokstavelig realitet. Vet du at Bibelen er en samling av 66 bøker som ble skrevet under flere hundre års periode, men likevel har en rød tråd fra første til siste side? Også hvis et bibelvers  strekker seg over flere hundre år, må man ta hensyn til det ved tolkningen, og forstå at verset forteller ikke alt, og mye er usagt. Bibelen forteller om det som var og det som er og det som kommer til å bli.

Fordi det er av betydning å tenke helhetlig om Bibelen for å kunne vurdere dens innehold, kan ikke heller ateister ta bibelvers her og der for å presentere et forvrengt gudsbilde  eller for å bevise at Bibelen tar feil.

 Når man leser i Bibelen, er det viktigst å få tak i Guds tankegang og hans argumenter. Bibelen forteller om Guds frelsesplan for mennesker. Denne planen har forskjellige faser.  De kan fordeles på flere måter, men jeg tar det kort slik: Edens hage, tiden før loven, loven, Jesu liv, død og oppstandelse, menigheten, opprykkelsen og oppstandelsen, tusenårsriket, den nye jord og den nye himmel.

 I en naturlig utvikling av mennesket er det også flere faser. Et voksent menneske tenker ikke som et barn gjør. En ungdom og et gammelt menneske har helt forskjellig livserfaring å basere sine tanker og visjoner på. Også fasene i Guds plan bygger på erfaring. Lovens tid  hadde en mening  i henhold til mennesket. Den modnet også mennesker til neste fase. Vi kan si at lovens tid var og er et slags barnestadium i Guds frelsesplan. Hvis man har kommet til voksenstadiet i denne utviklingen, til kjennskap om Jesus og hans verk, tenker og resonnerer man ikke mer "barnslig", etter lovens argumenter. Man tenker voksent etter den fasen som man er i. Derfor blir ateisters krav om å også akseptere gamletestamentlige lover til punkt og prikke hvis man sier å være bibeltroende, til et krav om å komme tilbake i barndommen. En del motstridigheter i Bibelen kan altså forklares like enkelt som det er å begrunne forskjellene i et barns og en voksens tankegang og varemåte.

Utifra forskjellen mellom et barn og en voksen kan man også få forståelse i "Gud er ond" - påstanden. "Pappa er slem", kan et barn skrike, når han ikke får lov til å leke med fyrstikker. Når man kommer i en mer moden fase i åndelig forstand, forstår man bedre lovens mening, på like måte som et barn senere forstår at pappa ikke var slem, når han nektet ham å leke med fyrstikker, men at pappa var snill og omsorgsfull. Pappas fasthet var kjærlighet.

Når man leser i Det gamle testamente med slike helhetlige tanker i bakgrunnen,  kan man få tak i den røde tråden, og kan forstå en dypere mening i Guds budskap. En del av framstillingsmåten i Det gamle testamente kan virke primitiv men det er viktig å merke seg at vi leser i en bok fra en annen tid, og at vi ikke kan uten videre ha vår tid og som utgangspunkt for vår vurdering. Det er også av betydning å huske at det er skrevet til mennesker i barnefasen i Guds plan.

Det er også mange andre sammenhenger man må tenke på for å forstå riktig. Hvordan tenkte mennesker i allminnelighet den tiden? Hvordan var lovene hos andre folk? Hvordan levde mennesker, og hvordan var andre folkers religiøse praksis  sammenlignet med Israels folk? Bibelen er ikke en steril åpenbaring fra himmelen, men den forteller også om livet som det var. Det er viktig å skille kulturen fra Guds åpenbaring. Kritikken går ofte nettopp mot tidens kultur og midler  som var vanlige blandt mennesker. Selv om det virker som om Gud støtter mange menneskelige ordninger, som for eksempel polygami eller massedrap, kan man av en helhetlig bibelforståelse få et mer nyansert og oversiktlig bilde av Guds tanker i det hele og i sitt vesen. Og når det gjelder Guds åpenbaring, må man lete etter det som er det mest vesentlige i den, og vurdere resten derfra.

Det som jeg her har skrevet  er ikke en forklaring eller ønsketenkning, men jeg mener en viktig tilnærmingsmåte for å kunne forklare eller vurdere Bibelen i en riktig retning. En kristen forstår Det gamle testamente utifra Det nye testamente, som forklarer mye av det gamle.  

Til slutt også et åndelig poeng av den danske juristen, Poul Madsen: Guds ord kan misforståes. Hans ord er ikke behersket av menneskelig logikk. Gud taler ikke først og fremst til vår forstand eller vår intelligens, men til vår samvittighet. Hvis vi ikke bøyer oss og lar han tale til vår samvittighet, avviser vi hans ord som uforståelige, usammenhengende og selvmotsigende.