Følgere

mandag 17. september 2018

Har vi mot til å erkjenne Jesus Kristus?



"Nå ser vi i et speil, i en gåte, men da skal vi se ansikt til ansikt. Nå kjenner jeg stykkevis, men da skal jeg erkjenne slik som jeg også fullt ut er kjent." 1 Kor 13:13. Nå ser vi "gjennom et uklart vindu" står det  i en annen bibeloversettelse.  Studiebibelen forklarer "i et speil, i en gåte" slik: "speilene på denne tiden var av blankt, pusset metall". Paulus skriver her om en utvikling i å se mer tydelig og å kjenne og å erkjenne mer nøyaktig og detaljert.




Vi er kjent med begrepet "selverkjennelse", innrømmelse av egen synd, feil og svakheter, ofte gjennom harde erfaringer. Selverkjennelse hjelper oss på veien til større Guds kjennskap. Gud vil lede oss til bedre selvinnsikt også ved sin godhet, overbærenhet og langmodighet. Rom 2:4.

Mens selverkjennelsen går ut på å erkjenne sin egen synd og bli mer kjent med sin syndige natur for å bli fri, så går erkjennelsen av Gud og Jesus imot å erkjenne og bli kjent med Ham mer og mer og dypere. Når man blir kjent med sin onde natur, kommer ropet: "Jeg elendige menneske, hvem skal fri meg ut fra dette dødens legeme?" Å komme til denne erkjennelsen er smertelig. Det gjør mer og mer vondt, hvis  man ikke finner utveien. Men vi skal ikke bli værende i å stirre på oss selv men flytte over til erkjennelsen av Jesus Kristus: "Jeg takker Gud, ved Jesus Kristus, vår Herre! Så tjener jeg da Guds lov med mitt sinn, men syndens lov med mitt kjød." Rom 7:24-25.

Og nå kommer jeg til poenget: Denne flyttingen kan bli skjør, og jeg kan holde på å balansere mellom syndens lov og Guds lov. Meningen er at jeg erkjenner og erfarer Jesus Kristus for å være den Han er, min Frelser og Frigjører! Det krever mot og fasthet å erkjenne kontinuerlig at Gud elsker meg og at Han er kjærlighet! Jeg trenger frimodighet til å erkjenne  sannheten om min gamle natur, men jeg trenger også mot  for å erkjenne Guds godhet midt i selverkjennelsen. Men ved slike handlinger, ved å frimodig  ta imot Guds nåde og hjelp, blir jeg styrket  til å tjene Guds lov med mitt sinn, ved å møte Guds kjærlighet og herlighet, selv om min gamle natur vil i sin styrke ta styringen av mitt sinn. "Regne dere som døde for synden", ignorer den! Peters ord i 1 Pet 1:13 har styrket meg i denne overgivelsen til Guds nåde og godhet: "...sett deres håp fullt og helt til den nåde som skal bli gitt dere ved Jesu Kristi åpenbarelse." Det dreier seg ikke om balanse, men tygdepunktet skal være i Guds nåde. Helhjertethet kommer til uttrykk, ikke bare i vår avgjorte avstand til synd og vår natur, men også, og først og fremst i vår overgivelse og tillit til vår Far i himmelen, erkjennelsen av Ham. Hos Ham er vi trygge og har fred, som  stille vann, og da ser vi Ham mer og mer som Han er, og blir forvandlet til det samme bilde.

Også Peter skriver om erkjennelsen av Gud og Jesus, vår Herre, som veien til guddommelig natur og et fruktbart liv. 2 Pet 1:2-4. Studiebibelen forklarer betydningen av det greske ordet for erkjennelse slik: "Erkjennelse gir meg bedre kjennskap til noe som jeg kjente fra før, lar meg se mer nøyaktig noe som jeg før så på avstand." På samme måte som Paulus skildrer sin utvikling i 1 Kor 13:9-12.

Det jeg skriver om nåde og kjærlighet vil noen tolke som "billig".  Jeg igjen priser Gud for Hans dyrebare nåde og kjærlighet som en kraft i dem som tror, i meg som tror, og at det gjelder å ta imot ved selverkjennelse og Guds erkjennelse. Jeg kan se som "gjennom et uklart vindu" noe som jeg i lyset av Guds ord  har tidligere sett tydelig. Da vil jeg  holde fast på det profetiske ordet, erkjenne det, som skinner som et lys på et mørkt sted, midt i stormens uklarhet inntil dagen gryr, og morgenstjernen går opp i mitt hjerte, og jeg ser tydelig. 2 Pet 1:19.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar