I sine taler gjentar Jesus ofte viktigheten av å høre. Dette betoner Han til hver og en av de syv menigheter i Åpenbaringen: "Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene." Når Jesus taler i lignelser, poengterer han det å høre riktig: "Se derfor til hvordan dere hører!" Han taler om å høre, men likevel ikke høre, og om å se, men likevel ikke se, og ikke forstå. Dette virker en bønn i mitt hjerte: "La meg høre Deg riktig, Jesus."
Altså er det ikke selvklart at vi ser og hører riktig. Man kan påstå at man ser selv om man er åndelig blind. "Se derfor til at lyset som er i deg, ikke er mørke", er Jesu budskap for hver og en av oss for selvrannsakelse.
Hvordan hører vi? Før dette spørsmålet taler Jesus om en belysende lampe: "Ingen som tenner et lys, dekker det til med et kar eller setter det under en seng. men han setter det i en lampeholder, slik at de som kommer inn, kan se lyset. For ingenting er skjult, som ikke skal bli åpenbart, og heller ikke noe er gjemt, som ikke skal bli kjent og komme fram i lyset. Se derfor til hvordan dere hører!"
Jesus forener det å høre med å se. Vi bør altså lytte også ved å se. I et belyst rom oppdager vi det som er gjemt og skjult i et mørkt rom. Jesus sa til disiplene: "Dere er det gitt å kjenne Guds rikes hemmelighet. Men til dem som er utenfor, kommer alt i lignelser, for at når de ser, ser de, men skjelner ikke, og når de hører, hører de, men forstår ikke, for at de ikke skal omvende seg og deres synder bli dem tilgitt." Lignelsene er skygger av den åndelige virkelighet. Når Den Hellige Ånd gjør bibelordet levende, retter Han lyset mot selve saken som kaster skyggen. I lyset åpenbares altså Guds rikes hemmeligheter. Den Hellige Ånd er åpenbaringens Ånd, som vi trenger for å lære å kjenne Gud. Men lyset avslører også syndens skjulte steder.
Hvordan hører vi? Når jeg snakker til et menneske foran en smarttelefon, får jeg muligens et svar. Han hører meg, men likevel hører han ikke. Men hvis han legger telefonen fra seg og ser på meg mens han svarer, da kan vi virkelig snakke med hverandre. Da har vi forbindelse. Vi har øyekontakt. For å høre Den Hellige Ånds tale trenger vi forbindelse. "Da Du sa: "Søk mitt åsyn", gjentok mitt hjerte for Deg: "Ditt åsyn, Herre, vil jeg søke." Har vi satt bort alt annet og konsentrerer oss om å høre Herrens tale ansikt til ansikt?Hører vi så at vi gjentar det han sier, nikker at vi hører og er innstilt oss på å lytte?
"Ikke et ord er på min tunge, se Herre, uten at Du kjenner det helt og fullt allerede." Gud kjenner våre behov og våre motiver mye bedre enn vi selv gjør det, men likevel vil Han at vi snakker med Ham. Det er på samme måte som forholdet mellom små barn og foreldre er. Foreldrene tolker oftest sine barns ord, behov og oppførsel, og på denne måte leser de deres tanker. Likevel er det uten videre viktig at barnet med tiden lærer bedre å uttrykke seg med ord. I normal utvikling og atmosfære blir forbindelsen bedre og ordfeil minker og barnet lærer å følge hjemmets vaner og forstå livets lover. Når vi omgås med vår himmelske Far, utvikles vi motsvarende i det åndelige.
Noen kristne tenker at man lever i en riktig forbindelse med Gud bare ved å være underordnet auktoritetspersoner. Lydighet mot Bibelens maktkonstellasjoner angående menneskelige ordninger eller stillinger i menigheten kan få en uproporsjonert plass i forkynnelsen, så at blind lydighet mot makthaveren blir sidestillt med lydighet mot Gud. Ofte krymper egne plikter til auktoriteter mens undersåtters forpliktelser vokser. Makthavende blir port til felleskap med Gud. Han har nøye og bokstavelig hørt og sett en del av ordets undervisning, men uten kontekst. Hvordan ordet belyser makthaverens egne forpliktelser har gått ubemerket forbi. I Jesu tid hadde fariseerne og skriftlærde egen budsamling, og i Guds navn brukte de den for å binde tunge byrder på menneskers skuldre. Når Jesus og disiplene brøt disse regler, ble de gjenstand for vreden av religiøse ledere. På denne måte satte de Guds bud ut av kraft med sine egne forskrifter.
Jesus igjen sier til de utslitte: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett." Jesu budskap og bud er alltid legende, selv om de ofte, spesiellt når de treffer hjertets skjulesteder og støter vår hovmod, sårer oss først. Menighetene i åpenbaringen fikk skarpe sverdslag, men budskapet stoppet ikke der, men formidlet til alle, til og med til den mest verdslige menigheten, også de mektigste håpets og seierens visjoner.
"Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!" Se derfor til hvordan du hører! Hele budskapet tilhører sammen. Jeg hører feil, hvis jeg mottar bare løftene, og ikke bryr meg om råd, advarsler og tilrettevisning. Jeg hører også feil, hvis jeg lar Guds ord kue meg så at jeg ikke sanser Hans brennende kjærlighet mot meg. En rik ung mann kom løpende til Jesus, møtte hans elskende blikk og Hans hjerteskjærende råd til å gi bort alt han eide og følge Jesus. Men han ble nedslått og gikk sorgfull bort. Han hadde ikke hørt hele budskapet. Frelserens kjærlighet kom ikke fram, fordi han elsket sine eiendommer mer enn Ham. Jordisk eiendom var så kjær at han ikke klarte å se den himmelske skatten som Jesus tilbød ham. Mark 10:17-22.
"Gud taler både på den ene og den andre måten, uten at mennesket får tak i det." Hvor mye livsviktig informasjon passerer ikke oss, fordi egne beskjeftigelser altfor ofte er viktigere enn Guds veiledning? La oss be Ham å åpne våre hjerters ører og øyne.
Åp 2-4. Luk 8:18. Luk 11:35. Mark 4:11-12. Sal 27:8. Sal 139:4. Matt 15:6. Matt 11:28-30. Job 33:14.
Hvordan hører vi? Når jeg snakker til et menneske foran en smarttelefon, får jeg muligens et svar. Han hører meg, men likevel hører han ikke. Men hvis han legger telefonen fra seg og ser på meg mens han svarer, da kan vi virkelig snakke med hverandre. Da har vi forbindelse. Vi har øyekontakt. For å høre Den Hellige Ånds tale trenger vi forbindelse. "Da Du sa: "Søk mitt åsyn", gjentok mitt hjerte for Deg: "Ditt åsyn, Herre, vil jeg søke." Har vi satt bort alt annet og konsentrerer oss om å høre Herrens tale ansikt til ansikt?Hører vi så at vi gjentar det han sier, nikker at vi hører og er innstilt oss på å lytte?
"Ikke et ord er på min tunge, se Herre, uten at Du kjenner det helt og fullt allerede." Gud kjenner våre behov og våre motiver mye bedre enn vi selv gjør det, men likevel vil Han at vi snakker med Ham. Det er på samme måte som forholdet mellom små barn og foreldre er. Foreldrene tolker oftest sine barns ord, behov og oppførsel, og på denne måte leser de deres tanker. Likevel er det uten videre viktig at barnet med tiden lærer bedre å uttrykke seg med ord. I normal utvikling og atmosfære blir forbindelsen bedre og ordfeil minker og barnet lærer å følge hjemmets vaner og forstå livets lover. Når vi omgås med vår himmelske Far, utvikles vi motsvarende i det åndelige.
Noen kristne tenker at man lever i en riktig forbindelse med Gud bare ved å være underordnet auktoritetspersoner. Lydighet mot Bibelens maktkonstellasjoner angående menneskelige ordninger eller stillinger i menigheten kan få en uproporsjonert plass i forkynnelsen, så at blind lydighet mot makthaveren blir sidestillt med lydighet mot Gud. Ofte krymper egne plikter til auktoriteter mens undersåtters forpliktelser vokser. Makthavende blir port til felleskap med Gud. Han har nøye og bokstavelig hørt og sett en del av ordets undervisning, men uten kontekst. Hvordan ordet belyser makthaverens egne forpliktelser har gått ubemerket forbi. I Jesu tid hadde fariseerne og skriftlærde egen budsamling, og i Guds navn brukte de den for å binde tunge byrder på menneskers skuldre. Når Jesus og disiplene brøt disse regler, ble de gjenstand for vreden av religiøse ledere. På denne måte satte de Guds bud ut av kraft med sine egne forskrifter.
Jesus igjen sier til de utslitte: "Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile! Ta mitt åk på dere og lær av meg, for jeg er mild og ydmyk av hjertet, og dere skal finne hvile for sjelene deres. For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett." Jesu budskap og bud er alltid legende, selv om de ofte, spesiellt når de treffer hjertets skjulesteder og støter vår hovmod, sårer oss først. Menighetene i åpenbaringen fikk skarpe sverdslag, men budskapet stoppet ikke der, men formidlet til alle, til og med til den mest verdslige menigheten, også de mektigste håpets og seierens visjoner.
"Den som har øre, han høre hva Ånden sier til menighetene!" Se derfor til hvordan du hører! Hele budskapet tilhører sammen. Jeg hører feil, hvis jeg mottar bare løftene, og ikke bryr meg om råd, advarsler og tilrettevisning. Jeg hører også feil, hvis jeg lar Guds ord kue meg så at jeg ikke sanser Hans brennende kjærlighet mot meg. En rik ung mann kom løpende til Jesus, møtte hans elskende blikk og Hans hjerteskjærende råd til å gi bort alt han eide og følge Jesus. Men han ble nedslått og gikk sorgfull bort. Han hadde ikke hørt hele budskapet. Frelserens kjærlighet kom ikke fram, fordi han elsket sine eiendommer mer enn Ham. Jordisk eiendom var så kjær at han ikke klarte å se den himmelske skatten som Jesus tilbød ham. Mark 10:17-22.
"Gud taler både på den ene og den andre måten, uten at mennesket får tak i det." Hvor mye livsviktig informasjon passerer ikke oss, fordi egne beskjeftigelser altfor ofte er viktigere enn Guds veiledning? La oss be Ham å åpne våre hjerters ører og øyne.
Åp 2-4. Luk 8:18. Luk 11:35. Mark 4:11-12. Sal 27:8. Sal 139:4. Matt 15:6. Matt 11:28-30. Job 33:14.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar