En av bønnene i "Fader vår" er: "Gi oss i dag vårt daglige brød." Når jeg tenker på livet i Norge nå til dags, så føler jeg det noe ubegrunnet å be denne bønnen, fordi vi har det så godt, vi har mat. "Takk for brødets overflod" kunne være en mer riktig formulering for oss.
Job var en rik og gudfryktig mann, og mistet alt han eide på kort tid. Hans kone syntes at nå var det tid for Job å fornekte Gud. Job svarte til henne: "Er det bare det gode vi skal ta imot fra Gud, og ikke også det onde?" Job 2:9-10. Gud er vår Skaper og giveren av alt liv, så det burde være helt naturlig for oss også å ta imot vårt daglige brød fra Gud, om vi da ber om det eller takker for det. Job strekker det ut til nesten det ubegripelige ved å ta imot også det onde fra Gud.
Før Jesus begynte sin offisielle virksomhet, ble Han ledet av Guds Ånd ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Jesus stod ham imot i prøvelsene. Sist tok djevelen Ham med opp på et meget høyt fjell og viste Ham alle verdens riker og deres herlighet. Satan sa til Jesus: "Alt dette vil jeg gi deg, hvis du vil falle ned og tilbe meg." Det står mye i Det gamle testamente om Messias og Hans kommende rike her på jorden. Jesus var bevisst på sin oppgave og at Han var Messias, som skulle grunne tusenårsriket på jorden. Tilbudet virket meget troverdig og passende akkurat i denne fasen av Jesu liv. Satan var denne verdens fyrste og hadde virkelig rett til å gi alt til Jesus. Jesus må ha følt dette som et reelt og lokkende tilbud. Han stod for rettferdighet og hadde faktisk evner til å forandre verden til et godt sted å bo. Likevel avviste Han tilbudet, fordi det ikke kom fra Gud Faderen: ""Bort med deg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene." Matt 4:8-10.
Livet som Guds barn er å ta alt imot fra Ham. "Når et menneske får spise og drikke og har glede av alt han eier, er også det gitt av Gud." Fork 3:13. La det vokse en naturlig holdning i ditt hjerte: Alt i livet er Guds gaver.
- Det kunne også ha skjedd helt naturlig, kan bli påstått, når en kristen forteller om et bønnesvar. En kjensgjerning i troslivet er likevel at Gud leder dem som lever bedende. Ved bønn gir vi vårt liv til Gud, og da kan vi tro og oppleve at Han er med oss i livssituasjoner. Han skaper noe nytt i oss. Også i hverdagens gjentakinger og rutiner. Vi kan se Gud. Oppleve under. Tilmed en svoren ateist må være forundret over et nyfødt liv i sine armer, og opplever et mirakel midt i det naturlige. Også i kompliserte tilstander er Gud med dem som ber og tror og takker. "Alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud." Rom 8:28. Problemer er prøvelser, og det kan ta tid før de blir løst. Når vi går til Gud med våre bekymringer, kan vi, mens vi venter på svar, lære å leve i takknemlighet og med fred i hjertet. Vår opplevelse av Gud i hverdagen kommer fram i tillit, takknemlighet og tilfredshet. Fordi vi mottar alt fra Gud.
Å be til Gud er å leve i felleskap med Ham. Takknemlighet er respons til det vi får. Bønn er ikke bare ord, bønn er vekselvirkning og en tilstand. Bønn er ikke bare å be for å få, den er tilfredshet for hva man har. Bønn, samfunn med Gud skaper glede og fred i hjertet. Det som ikke harmonerer med Guds tilstedeværelse skaper reaksjoner i et våkent hjerte og samvittighet. "Sorg, anger, harme, frykt, iver, straff, lengsel" kan være ingredienser i bønner til Gud for å gjenopprette balansen, fred med Gud, i hjertet. 2 Kor 7:11
Det nye livet som spirer fram i hjertet, som stadig mottar fra Gud og gir til Ham er et under. Hvordan er det i ditt og mitt hjerte? Vokser det Guds Ånds frukt i oss til Guds ære, skjer det hverdagslige under i ditt og mitt liv, gode gjerninger som følge av felleskap med Jesus Kristus i vårt skjulte liv?
amen
SvarSlett