Akt deg for øyeblikkets lokkelser

 

Når israelerne i Josvas  ledelse drog for å erobre Jeriko i det lovede land, fikk de av Gud en streng beskjed om å ikke ta noe krigsbytte, men å lyse alt i byen i bann. Dette var en prøvelse. En mann, Akan, var ulydig. Han så en vakker babylonsk klesdrakt blant byttet, to hundre sekel sølv og en gullbarre som veide 500 gram. Han fikk lyst på alt dette og tok det og gjemte det i jorden under teltet sitt. Josva 7:21. Hans overtredelse ble avslørt, og han måtte bøte med livet. Alt levende han eide, barna og dyrene måtte dø med ham, og alt det han eide ble brent. Josva 7.

 Paulus skriver at det som hadde hendt tidligere ble skrevet til advarsel for oss. Hva er det Gud vil si til oss ved Akans synd? - - - I bønn kom et ord til meg. "Elsk ikke verden eller de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er Faderens kjærlighet ikke i ham. For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og stolthet over livets goder, er ikke av Faderen, men er av verden. Og verden forgår, det samme gjør verdens lyst, men den som gjør Guds vilje, forblir til evig tid." 1Joh 2:15-17.

Akan bekjente at han hadde fått lyst på det vakre og verdifulle, når han så det. Begjæret  ble så sterk at det dempet og overvant Guds røst. Han tok tingene og gjemte dem. Han gjorde på samme måte som Adam og Eva i Edens hage: Frukten på treet til kunnskap om godt og ondt var en lyst for øynene og et tre til begjær, og de tok og åt, og gjemte seg for Guds åsyn mellom trærne i hagen. 1Mos 2:6, 8. På grunn av Adams og Evas ulydighet kom døden i verden. Det å opponere Gud ved å ta frukten fra det forbudte treet fikk katastrofale følger.

Bilde av Jeff Jacobs fra Pixabay

 Akans barn måtte dø med ham. Jeg antar at de så faren deres gjemme byttet under teltet, og på den måte aksepterte de gjerningen. Kanskje fikk de forbud mot å si til noen. Eller at de var like begeistret som Akan når de så gjenstandene, og ville holde dem skjult for andre mennesker.

Våre gjerninger påvirker andre mennesker. Synden har forbannelse og død med seg, og den vil alltid ha flere med seg.

"Akt deg for øyeblikkets lokkelser, vokt deg for det onde." (Sirak 4:20, gammel oversettelse) Det plutselige, som vil ta deg og hindre deg fra å tenke om. Slike fristelser har vi masse i dag, overalt. Tenk deg en situasjon der du får stor lyst til  å delta i sladder, som utvikler seg til å snakke stygt om et menneske. Det er en følelse som driver deg og vil ta deg til fange. Men du overveier saken og lar det være. Dagen etter er du glad at du var stille. Det er viktig å ta avstand fra sterke følelser og vurdere dem. Å ta "elsk ikke verden" til seg midt i lystens begeistring kan distansere oss fra begjæret og gi oss mulighet til å tenke fornuftig og å se situasjonen i større sammenheng.  Denne svakhet i oss, tankeløshet i det plutselige "jeg vil" vet også svindlere å utnytte. Brått, før du vet ordet av det, kan du ha åpnet tilgang til din bankkonto for dem. Det  er skakende at dagens livstil styres av samme mekanismer som svindlere utnytter. Det er enorme mengder av indre verdier som står på spill i dagens samfunn. I frihetens og kjærlighetens navn  lar mange følelser ta  styring i livet, og bedra. Med litt refleksjon kunne en god del tragedier uteblitt. 

Vi bør likevel huske at kristenlivet ikke er "rør ikke smak ikke, ta ikke". I Edens hage var det masser  av trær som Adam og Eva fikk spise frukt av. Bare ett tre de måtte gå forbi. Som regel fikk Israels folk ta krigsbytte i krig, men ikke i Jeriko. Er du og jeg  lydhør for når Gud sier at dette  ikke er ditt tre, og denne ikke er din by? Når vi velger å elske Gud og søke det Han  vil, velger vi noe som skal bestå, leve videre inn i evigheten. 

 Livets tre i Edens hage hadde hele tiden vært  tilgjengelig for Adam og Eva, men de mistet muligheten etter syndefallet. Ved Frelseren, Jesus Kristus har vi fått ny mulighet, adgang til evig liv, ny fødsel og en ny livstil: Gud gir evig liv til dem som ved tålmodig utholdenhet i god gjerning søker herlighet, ære og uforgjengelighet." Rom 2:7. 

Vær mor til din sjel

"Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine øyne er ikke stolte, og jeg befatter meg ikke med storverk eller med spørsmål som er for underfulle for meg. Sannelig, jeg har fått min sjel til å være rolig og stille, som et avvent barn hos sin mor. Som et avvent barn er min sjel i meg." Salme 131:1-2.

Min finske oversettelse uttrykker Davids ord i vers 2 slik: "Jeg har underholdt og beroliget min sjel, som et avvent barn hos sin mor er min sjel i meg." 

Pixabay

I Bibelens tid ble barn gitt die i flere år. Avvenning var en stor hendelse og ble markert med en fest. David hadde lagt merke til at denne for barnet vanskelige opplevelse ble styrt av en empatisk mor, som trøstet sitt barn med å underholde  og berolige ham. Sikkert også ved å fortelle at for å vokse stor måtte han slutte å die. Det er vanskelig for barnet å forstå situasjonen, å slutte er overfor hans fatteevne. Men til slutt blir barnet rolig og gir opp.

David var en emosjonell mann, og Bibelen forteller mye om hans følelsesuttrykk. Et menneske med mange følelser kan ha det kaotisk i sitt indre liv, i sin sjel. David hadde fulgt med, hvordan små barn hadde klart å bli stille midt i det vesle livets vanskeligste situasjon. Det skjedde noe inne i ett barn. Barnet gav seg. Å se en mild mor hjelpe sitt fortvilete barn gjennom  krisen mon ha  gitt David et hint:  Kan jeg styre min urolige sjel ved å oppmuntre den til ro? Har jeg noen som kan støtte meg på samme måte som en mor tar sitt barn i favnen og trøster ham? Det hadde David! "Vend tilbake til din hvile min sjel, for Herren har gitt deg overflod."  Herren hadde lyttet David i dødsangst, og han hadde møtt en nådig og barmhjertig og rettferdig Far, som berget hans sjel og hjalp ham i sorg. Salme 116:3-8.

 Det lille barnet måtte bli løst fra symbiosen med mamma, men han kunde fremdeles føle seg trygg  i hennes kjærlighet. Livet hadde kommet i en ny fase. Barnet skjønte ikke det der og da, men ved å gi opp ble han moden til å komme videre  i livet. Barnets nye hengivenhet fortalte  David, at ikke heller han skal befatte seg  med spørsmål som var for underfulle for ham. 

David levde i samfunn med Gud, og ut fra dette felleskapet fikk han mot og styrke og ord som han kunne bruke i livets kompliserte utfordringer for å finne balanse i sin sjel. Han kunne selv "være mor" til sin sjel, tale tro til seg selv og fatte mot midt i følelsesmessig kaos. 

Vi får herlige oppmuntringer i Guds ord: "Dere elskede, i det at dere oppbygger dere selv på deres høyhellige tro idet dere ber i Den Hellige Ånd, hold dere i Guds kjærlighet og vent på vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet til evig tid." "La Kristi ord bo rikelig i dere.." Judas 20-21 og Kol 3:16. Det er vår Frelsers ord som kan forme oss innefra og skape fred og ro i hjertet. Det er oss gitt å gripe ordet og smelte sammen med det ved tillit og tro.