En følsom samvittighet

Noen av oss har en samvittighet som er ekstra følsom. Det står i Jes 66, 2, at Gud vil se til den som er ydmyket og knust i ånden, og som skjelver for hans ord. Det er en skatt å ha en samvittighet som advarer, som fungerer.

Nå skriver jeg av egen erfaring til deg, som synes at din samvittighet advarer for det minste, og av og til, muligens ofte, for saker som den ikke burde advare for, men du får ikke fred før du har bekjent eller ordnet opp dine saker en gang til. Du føler nemlig at du ikke hadde gjort det godt nok . Det er på samme måte som noen må gå flere ganger og kontrollere at døren er låst eller komfyren er slått av.


Jeg skriver til deg som tar Guds ord nøye. Du vil ikke falle i slangens ord: "Har Gud virkelig sagt?" Nei, du skjelver for Guds ord. Din følsomme samvittighet er din styrke, men samtidig er den din svaghet som fienden vil bruke for å villede deg. Kanskje frister han ikke deg med "Har Gud virkelig sagt?" men med "Gud har virkelig sagt!" På denne måten fristet han Jesus som skalv for Guds ord. Matt 4, 1-11. Men Jesus overvant ham ved å si: "Det står også skrevet."


Ved slike fristelser er det viktig å skille hvem som taler til deg. Vi skal lyde Guds ord når det er Gud som taler. Men Satan selv kan omskape seg til lysets engel og tale til deg Guds ord for å få deg til å lyde seg selv. Kanskje tenker du ved en vanskelig situasjon, at det ikke gjør noe hvis du gjør saken en gang til når samvittigheten sier så. Men det er viktig å skille her hvem som taler, så at din samvittighet ikke blir bundet og ledet av Satan. Det kan også være sterke mennesker som kan binde din samvittighet.


Hvordan kan vi skille mellom Gud og Satan som tar Guds ord i sin munn?-


Jesus sier: "Tyven kommer ikke for noe annet enn for å stjele og drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv, og det i overflod." Joh 10,10. Vi må lære å skille liv og ødeleggelse fra hverandre. Satan maser, gnåler og pirker. Gud taler overbevisende og hans ord har vekt, en stille myndighet. Vi må lære å skille mellom tonene, vi må prøve åndene. Ofte prøver Satan å villede oss ved bagateller ved å gjøre dem til hovedsak. Vi kan bli opptatt liksom å lyde Gud ved ubetydeligheter og slik bli hindret fra å gjøre det som virkelig er viktig ved øyeblikket: "Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere betaler tiende av peppermynte, anis og karve, men har forsømt det som veier tyngre i loven: retten, miskunnheten og trofastheten. Det er helt nødvendig at dette gjøres, uten at det andre forsømmes." Matt 23,23.


Vi må trene opp våre sanser til å skjelne mellom godt og ondt. Hebr 5,14. Guds ord og lære er sund. Derfor bør vi spesielt være på vakt og prøve om det er Gud eller Satan som står bak ord om å ikke stole på sin forstand. Det står nemlig også at vi ikke skal være uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje. Ef 5,17. En naturlig og sund tanke og tvil ved noen fenomen,om det kan være fra Gud, er berettiget og riktig.


"Dersom vårt hjerte fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alt." 1 Joh 3,20. Alle bebreidelser og vanskelige tanker som vil styre oss kan vi levere til Gud i bønn med takksigelse. Da skal Guds fred som overgår all forstand, bevare våre hjerter og våre tanker i Kristus Jesus. Fil 4, 6-7.