Følgere

Viser innlegg med etiketten forbønn. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten forbønn. Vis alle innlegg

torsdag 8. september 2011

Bønnen til Moses

Aron hadde laget gullkalven for Israels folk mens Moses var oppe på fjellet for å ta imot lovtavlene fra Gud.

Oppe på fjellet forteller Herren Moses om folkets store synd. Herren sa til Moses: "Jeg har lagt merke til dette folket, og se, det er et stivnakket folk. Bland deg nå ikke inn, og la min vrede opptennes mot dem, så jeg kan fortære dem. Så skal jeg gjøre deg til et stort folk."

Da bad Moses inderlig om velvilje for Herren sin Guds åsyn og sa: "Herre, hvorfor skal Din vrede opptennes mot Ditt folk, det folket Du har ført ut fra landet  Egypt med stor kraft  og mektig hånd? Hvorfor skulle egypterne si: - Med onde hensikter førte Han dem ut, for å drepe dem i fjellene, og for å utslette dem fra jorden? - Vend om fra Din brennende vrede, og angre det onde Du vil gjøre Ditt folk! Husk på Abraham, Isak og Israel, Dine tjenere! For dem sverget Du ved Deg selv og sa til dem: - Jeg skal gjøre deres ætt tallrik som stjernene på himmelen. Hele dette landet som jeg har talt om, gir jeg deres ætt, og de skal eie det til evig tid."

Da angret Herren det onde Han hadde sagt Han ville gjøre mot Sitt folk. 2 Mos 32: 9-14.

Prøver Gud Moses ved å nekte ham å be for folket? Moses våger allikevel å blande seg inn og henviser til Guds tidligere løfter og gjerninger. Denne bønnen viser hans virkelige storhet som en Herrens tjener. Vi ser hvilken stor, enorm makt han har ved bønn hos Gud. Det virker nesten som om det er Moses som bestemmer her! Og det gjør han faktisk. Han endrer Guds tanker ved sin bønn.

Legg merke til at Moses henviser hele tiden til Guds ord og gjerninger. Han viser til Guds løfter og storhet.

Det virker som om Gud prøver Moses også ved å gi ham et løfte om å gjøre ham til et stort folk.  Han hadde jo vært Guds redskap ved å føre Israels folk ut fra Egypt. Det var ved Moses Gud hadde gjort mange mektige gjerninger underveis. Moses sin bønn til Gud kunne ha blitt slik: - Takk Herre for at Du vil belønne meg ved å gjøre meg til et stort folk. Det har vært underbart å gjøre alle disse store gjerninger til Din ære. -  Men Moses henviser i sin bønn hele tiden til Guds store gjerninger. Han glemmer seg selv helt. Senere gir Skriften følgende vitnesbyrd om ham: "Mannen Moses var meget ydmyk, mer enn noe annet menneske  på jorden." 4 Mos 12:3.

Moses våget å blande seg inn. Han hadde Guds ord og løfter for det. Våger du å blande deg inn? Eller opplever du at det er håpløst å be?

På grunn av Jesu gjerning har vi frimodighet til å trede fram til nådens trone. Vi får lov til å blande oss inn i umulige oppdrag ved å henvise til Mellommannen, Jesus Kristus, Guds Ord, som triumferte over ondskapens åndehær på korset. Jesu navn er likevel ikke en trylleformel. Det er ved sann ydmykhet og troens lydighet vi kan  ha makt hos Gud. La oss bøye kne i ånd og sannhet innfor Ham i vårt hjertes innerste i all vår gjerning.

tirsdag 13. juli 2010

Hva formidler vi med vårt vesen?

Det kan være på sin plass å bli kjent med det forrige innlegget "Den stjålne velsignelsen" før du leser videre.

Det trenger nødvendigvis ikke å være en spesiell evne å kunne tolke ansiktsutrykk, vi alle kommuniserer med hverandre med kroppsspråket. Jeg legger allikevel merke til at Jakob brukte denne evnen framgangsrikt. Det står at Jakob så på ansiktet til sin svigerfar Laban at han var annerledes stemt mot ham enn før. 1 Mos 31,2. Dette var en umiddelbar årsak til det at Jakob flyktet fra ham med sin familie og eiendom.

1 Mos 32,22-32 forteller oss om Jakobs kamp om natten med en først for ham fremmende mann. Mens han bryter med mannen, oppdager han, at han bryter med Gud. Han holder mannen tilbake og ber om hans velsignelse, som han også får. Han uttrykker efterpå: "Jeg har sett Gud åsyn til åsyn, og enda er min sjel fridd ut." ("Enda har jeg berget livet"). Det var mørkt, så antagelig hadde han ikke sett mannen tydelig fysisk, men han opplevde å identifisere Gud, se han ansikt til ansikt.

Siden møter Jakob sin bror Esau. Efter en følelseladet omfavnelse sier han til Esau: "...Jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds åsyn, og du hadde behag i meg." 33,10. Jakob fant nåde for Esaus øyne, og det var for ham som å se Gud. Han hadde litt tidligere fått Guds nåde og velsignelse over seg. Hans kamp med Gud hadde forandret hans tanker, og sannsynlig var denne kampen, og velsignelsen som Jakob fikk av Gud, den åndelige bakgrunnen som forandret også Esaus forhold til Jakob.

Det var ansikter som satte i gang prosesser i Jakobs liv.

"Dere er vårt brev, kjent og lest av alle mennesker", skriver Paulus i 2 Kor 3,2. Ved å se på Herrens herlighet blir vi forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, skriver han videre i vers 18.

Denne herlighet møtes ikke bare med begeistring. Den svenske predikanten, Emil Gustafson har en sang om Guds hellige, der det står: "Man kunde ju icke fördraga det rena uti deras blick." I samme sangen står det også at de dødet "den bild de av världsfursten var". Apg 6,15 forteller om Stefanus at hans ansikt var som en engels ansikt mens han stod i kampen for evangeliet. Litt efterpå ble han steinet ihjel.

Det er ikke tale om skuesspillertalenter i Guds rike. Et menneske kan lage et engleansikt, man kan smigre, men det falske har ikke noe med Guds rike å gjøre. "Slik som han tenker i sin sjel, slik er han." Ordsp 23,7. Når tankene kretser om det som er sant, sømmelig og rettferdig, rent, elskelig og priselig, så former det  også vårt vesen og kommer fram i livet: "Det hjertet flyter over av, det taler munnen." Matt 12,34

søndag 4. april 2010

En debatt med Gud

Jeg er med på et debattforum og diskuterer om forskjellige temaer. Det er interessant å observere hvordan debattantene tolker og forstår hverandres innlegg og kommentarer. Jeg blir ikke mer overveldende forbauset over mottakelsen av mine tanker. Jeg nærmest forventer at det kan være hva som helst. Av og til lurer jeg på om skribenten i det hele tatt har satt seg inn i teksten han kommenterer. Men det hender også at kommentaren treffer spikeren og hjelper til å få poenget tydligere fram.

Jeg tenker på ordskiftet mellom Gud og meg. Da kommer tanker fra Salme 139 til meg: "Herre, Du har ransaket meg og kjenner meg. Hvor jeg enn sitter eller står, så vet Du det. Langt borte fra kjenner du min tanke. Min sti og mitt leie blir gransket av Deg, Du kjenner nøye alle mine veier.Ikke et ord er på min tunge, se, Herre, uten at Du kjenner det helt og fullt allerede. Bakfra og forfra omgir du meg, og Du har lagt din hånd på meg."

Ettersom Gud kjenner langt borte fra min tanke, blir han ikke forbauset over mine "kommentarer" som kanskje viser at jeg ikke har skjønt Hans poeng. I bønnen er det viktig å finne ut hva Han vil heller enn å utøse min vilje og mine ønsker over Gud. Selvsagt lar vi våre ønsker komme til Ham, men det gjelder for oss å lytte og å observere om våre ønsker samstemmer med Hans. Jeg lurer på hvor mange ganger Gud må høre på våre lange innlegg som ikke i det hele tatt dreier seg om Hans tema. Vi tror at vi ber riktig, men allikevel kan det være vårt eget tema vi vil framheve og ikke Hans sak.

I Salme 81, 12 - 15 står det: "Mitt folk hørte ikke på Min røst, og Israel var uvillig overfor Meg. Så sendte Jeg dem fra Meg med sitt harde hjerte, til å vandre etter sine egne råd. Om bare Mitt folk ville høre på Meg, om Israel ville vandre på Mine veier!" Det alvorlige her er at "Gud overgav dem i deres hjerters lyster, ... til et uverdig sinn." Rom 1, 24,28. Samtalen med Gud hadde vært nytteløs. De hørte bare på sine egne bønner og på sine egne råd.

Å samtale med Gud og å lytte til Ham forandrer og forvandler oss. Abrahams forbønn for Sodoma forvandlet ham fra skråsikker opptreden til en ydmyk og lyttende forbeder. 1 Mos 18, 20 - 23.


"Vi vet at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud." Rom 8,28. Det er en utfordring å tro på denne sannheten, når det er vanskelig. Men å tro på dette åpner våre hjerter til å se Guds gode hensikter også når det ikke ser godt ut. Da er vi på bølgelengde med Gud og kan lettere høre, hva Han sier til oss. Da kan vi finne Hans poeng og få tak i meningen i det meningsløse.

Herre, lær oss å lytte til hva Du i sannhet vil formidle oss, Ditt tema og Dine tanker.