Hva formidler vi med vårt vesen?

Det kan være på sin plass å bli kjent med det forrige innlegget "Den stjålne velsignelsen" før du leser videre.

Det trenger nødvendigvis ikke å være en spesiell evne å kunne tolke ansiktsutrykk, vi alle kommuniserer med hverandre med kroppsspråket. Jeg legger allikevel merke til at Jakob brukte denne evnen framgangsrikt. Det står at Jakob så på ansiktet til sin svigerfar Laban at han var annerledes stemt mot ham enn før. 1 Mos 31,2. Dette var en umiddelbar årsak til det at Jakob flyktet fra ham med sin familie og eiendom.

1 Mos 32,22-32 forteller oss om Jakobs kamp om natten med en først for ham fremmende mann. Mens han bryter med mannen, oppdager han, at han bryter med Gud. Han holder mannen tilbake og ber om hans velsignelse, som han også får. Han uttrykker efterpå: "Jeg har sett Gud åsyn til åsyn, og enda er min sjel fridd ut." ("Enda har jeg berget livet"). Det var mørkt, så antagelig hadde han ikke sett mannen tydelig fysisk, men han opplevde å identifisere Gud, se han ansikt til ansikt.

Siden møter Jakob sin bror Esau. Efter en følelseladet omfavnelse sier han til Esau: "...Jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds åsyn, og du hadde behag i meg." 33,10. Jakob fant nåde for Esaus øyne, og det var for ham som å se Gud. Han hadde litt tidligere fått Guds nåde og velsignelse over seg. Hans kamp med Gud hadde forandret hans tanker, og sannsynlig var denne kampen, og velsignelsen som Jakob fikk av Gud, den åndelige bakgrunnen som forandret også Esaus forhold til Jakob.

Det var ansikter som satte i gang prosesser i Jakobs liv.

"Dere er vårt brev, kjent og lest av alle mennesker", skriver Paulus i 2 Kor 3,2. Ved å se på Herrens herlighet blir vi forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, skriver han videre i vers 18.

Denne herlighet møtes ikke bare med begeistring. Den svenske predikanten, Emil Gustafson har en sang om Guds hellige, der det står: "Man kunde ju icke fördraga det rena uti deras blick." I samme sangen står det også at de dødet "den bild de av världsfursten var". Apg 6,15 forteller om Stefanus at hans ansikt var som en engels ansikt mens han stod i kampen for evangeliet. Litt efterpå ble han steinet ihjel.

Det er ikke tale om skuesspillertalenter i Guds rike. Et menneske kan lage et engleansikt, man kan smigre, men det falske har ikke noe med Guds rike å gjøre. "Slik som han tenker i sin sjel, slik er han." Ordsp 23,7. Når tankene kretser om det som er sant, sømmelig og rettferdig, rent, elskelig og priselig, så former det  også vårt vesen og kommer fram i livet: "Det hjertet flyter over av, det taler munnen." Matt 12,34