"Re sengen din!"

   

                                                       Bildet av Jay Mantri fra Pixabay                      

 "Peter dro omkring overalt og kom også ned til de hellige som bodde i Lod.  Der traff han på en mann som het Æneas. Han var lam og hadde ligget til sengs i åtte år.  Peter sa til ham: «Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re sengen din!» Straks reiste han seg opp.  Alle som bodde i Lod og på Saron-sletten, så ham, og de vendte om til Herren." Apg 9: 32-35.

Etter at Jesus helbredet Æneas var det første som han fikk beskjed om av  Peter å gjøre: å rydde sengen sin. Åtte år hadde Æneas vært lam. Hans lemmer hadde vært ubrukbare. Nå fikk han en enkel oppgave å starte sitt nye liv med: å re sin seng. 

Det praktiske livet som kristen  begynner med å få orden i livet sitt, å ordne opp i sine saker og å rydde vekk det som ikke tilhører det nye livet. Helbredelsen gir et nytt liv i Guds tjeneste for andre, men det første man må gjøre, er å re sin egen seng, sitt eget hittil levde livs grunnvoll. Paulus  sier det slik: "Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for urenhet og urett, og det førte bare til mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett, så dere kan bli hellige. " Rom 6:19

 Det begynner i det lille med å re opp sin egen seng, en god start i rettferdighetens tjeneste. Å be om tilgivelse og tilgi i relasjoner, å ta ansvar i bruk av penger og forhold til andre mennesker, som Gud har gitt deg i livet ditt. Etter hvert kan man bruke sine hender og føtter og alt man eier  for å tjene Gud og medmennesker.  

"Re sengen din!" leder mine tanker til et viktig emne og område, der det er mye uorden og kaos i dag, også blant mange kristne som bekjenner Jesus med sin munn:   "Ekteskapet skal holdes i ære blant alle, og ektesengen skal holdes usmittet, for horkarer og ekteskapsbrytere skal Gud dømme." Hebr 13:4

Hvordan er det med deg? Holder du ekteskapet i ære? Eller forakter du den? Er din ekteseng smittet, fordi en annen ligger der enn din lovlige ektefelle?  Eller holder du din seng i vanære ved andre former av samliv enn ekteskapet som Gud har stiftet for å være mellom en mann og en kvinne? Samboerskap er ikke ekteskap. Gud kaller alle utenomekteskapelige forhold for hor eller ekteskapsbrudd.

 Gud dømmer og kaller til anger og omvendelse. Hvis du ikke har orden i livet: Re  sengen din! Bekjenn synden, og be Gud skape et rent hjerte i deg, og nye holdninger etter Guds vilje i ditt sinn.

Om syndens vesen

I dag snakkes det stort sett bare om trafikksynder og om å spise for mye som synder for vanlig folk. Også for kristne har syndsbegreppet forandret seg med tiden. Samtidig som samfunnet har blitt tiltagende liberal og altaksepterende, har også kristnes kjennskap og erkjennelse av synden blitt rundere og mer diffus. Pietismen fra 1600-tallet etterlot en rik åndelig arv, men også et  regelverk om synden for etterslekten. Jesu kamp mot lovlærdes menneskebud kunne ha vært en nyttig veiviser for pietismens arvtakere. Ved å formidle regelkristendom banes det ikke sjelden veier for hyklerisk fromhet. Derfor  har det vært naturlig og riktig i ettertiden å dra i tvil pietismens regler. Da har man imidlertid ofte gått i den andre grøften og akseptert tidsåndens premisser og viket fra Guds ord. Men det er sjelden en lett oppgave å formidle grenser for rett og galt til etterslekten. 

Som det ovenstående viser, kan synd være vanskelig å definere. Synd avles av åndsretninger og av den menneskelige naturens  begjær. Det er hovmod som mer eller mindre gjennomsyrer sinnet. Synd kommer fram i gjerninger som er blitt besmittet i menneskets urene hjerte eller ånd. Det er hjertetilstanden som bestemmer gjerningens kvalitet. Hvis ånden er ren, er også gjerningen ren. "Alt er rent for de rene, men for de urene og vantro er ingenting rent. Både forstand og samvittighet er urene hos dem. Besmittelsen har helt gjennomtrengt deres tankegang." Tit 1:15 (flere oversettelser)

Synd vil alltid ha en bedragerisk karakter. Fristelsen lover noe godt og herlig, men  tiden viser at det var løgn. Hvis man har avslørt en side av et bedrag, kan det lure fra en annen retning. I stedet for å være selvsikker i sin rette forståelse, formaner ordet: "Vær ikke hovmodig, men frykt!" Rom 11:20. - -  "Den som tror at han står, må passe seg så ikke han faller." Den som viser et menneske til rette må passe seg selv så ikke han også blir fristet. Gal 6:6. Guds ord gir et mangsidig bilde om rett og galt, fra flere synsvinkler og i dybde. Det bør også være selvklart for en kristen at det er Gud som sier hva som er synd. Da bør vi først og fremst ta fram de ti bud som tar sikte på all synd.

De ti bud er sammenfattet i dette: "Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte, av hele din sjel, av all din kraft og av hele ditt sinn, og din neste som deg selv." Luk 10:26. De ti bud kunngjør hva du ikke skal gjøre, som du skal trekke fra, minussiden. Å elske er svaret til de ti bud, plussiden, hva du skal gjøre. Kjærligheten er ånden i  Guds ti bud. Å forakte far og mor, å stjele, å drive hor, å drepe, å lyve eller  å begjære har ikke noe med kjærlighet å gjøre. Men det å elske Gud av hele seg og sin neste som seg selv utelukker alle disse synder  fra ens liv. 

Synd er overtredelse. Man går forbi, bortenfor eller for langt fra det som er rett. Også naturlover er innført av Gud og lyder ham. Gud sa til havet: "Så langt kan du komme, men ikke lenger, og her må dine stolte bølger legge seg." Job 38:11. Gud har skapt livet med mange goder som vi kan nyte av. Som mennesker er vi skapt med drifter, sanser og  naturlige tilbøyeligheter. Kjønnsdriften er skapt av Gud, men for at den skal tjene kjærligheten, skal man ikke drive hor, men holde seg til sitt eget ektefelle. På grunn av den sterke driften har noen holdt hele saken som syndig, og på den måte forvrengt verdien av Guds gave. I den andre grøften er seksorgier fritt fram, og i mange variasjoner. Sexavguden med sine profeter er en av de mektigste tilbedelseobjekter i tiden. Overtredelsen har gått sterkt for langt fra Guds gode bud med katastrofale følger for ektefeller og barn og hele samfunnet.

Noen er tilbøyelige til å tolke Guds gode vilje for oss ekstremt, og på den måte gjøre bagateller til synd  eller begrense andre mennesker i naturlig livsutfoldelse. Avholdsforeninger har gjort godt arbeid for å hindre mennesker å bli alkoholmisbrukere og for å hjelpe misbrukere til det tørre igjen. Blandt idealister fins det likevel også slike som ser absolutisme som den eneste veien og Guds vilje for mennesker. Guds ord igjen gir oss frihet etter egen samvittighet til å finne middelveien, måtehold. Likevel er det mange som må helt utelukke alkohol, og for dem er absolutisme det eneste rette alternativ.

Synd er ofte bundet til grøfter på begge sider av veien: For å fungere som mennesker trenger vi å arbeide og å hvile, men begge tilstander kan overdrevet lede til mange synder. Agur kommer med en vis bønn: "Gi meg verken fattigdom eller rikdom! La meg få ete mitt tilmålte brød, så jeg ikke skal fornekte når jeg blir mett og si: Hvem er Herren?, og så jeg ikke skulle stjele og vanære min Guds navn om jeg ble fattig." Ordsp 30:9. Dagens velferd med et liv der Gud utelukkes er et bevis på visdommen og sannheten i Agurs ord.

Alt i et kommer en kristen i situasjoner der han eller hun må overveie sine valg og skjelne om noe er riktig eller galt. Da er måtehold ofte et nøkkelord! Paulus nevner regler som "rør ikke, smak ikke, ta ikke" som menneskers bud og lærdommer. Kol 3:20-22. Man kan ved å leve etter slike bud virke ekstra gudfyktig og from, men det er verdiløst. Det har eksistert kristelige rørelser der kvinner skal kle seg i tekkelig svart. All pynt er forbudt. Det påminner om ekstrem muslimsk kvinnefromhet: Hodet skal dekkes, og hvis du er ekstra from, dekker du også ansiktet, og i ytterligående hengivenhet skal du ha åpning for bare det ene øyet.

Også Paulus har ord for kvinner om å pynte seg: ".. at kvinnene smykker seg med sømmelig klesdrakt, med anstendighet og måtehold, ikke med flettet hår eller gull eller perler eller kostbare klær, men med gode gjerninger, slik det passer seg for kvinner som bekjenner gudsfrykt." 1 Tim 2:9-10. Her finner vi dyden måtehold igjen. Det å smykke seg og å pynte seg er kvinnelig, feminint, noe Gud har satt i kvinnens sjel og vesen. Det er naturlig og medfødt.  Men synd blir det hvis man treder over, overdriver, blir pyntesyk. Ifølge Paulus skal en kvinne ikke pynte seg utfordrende, men sømmelig, i ærbarhet og måtehold. Denne balansen bør hver og en kristen kvinne strebe etter å finne i et rent hjerte, og la Guds ord belyse  samvittigheten. En kristen mann har også Guds ord til hjelp for å bevare sitt hjerte rent. Sexavguden styrer oppførsel, media, kunst og moter, og preger  klær med mange sexy detaljer. Vi kristne bør våke over at vi ikke lar denne avguden påvirke og  styre i vårt liv. Den tilbedes overalt. Allerede små barn kan snakke om å være sexy, og unge, til og med små jenter øver å lage trutmunner. Tilbedelsen begynner før man skjønner noe av hva det er. Har vi en Gud som vi tilbeder, eller flere? Den eneste sanne Gud tåler ikke andre guder ved siden av seg.

Paulus skriver at alle ting er tillatt for ham, men ikke alt er til nytte eller oppbygger. 1 Kor 10:23. Midt i sin frihet sier han også at han legger tvang på sitt legeme og holder det i trelldom. 1 Kor 9:25-27. For å bevare det himmelske synet og for å ta vare på sin tjeneste  brukte han selvtukt. Det hjalp ham å se klart. Ved å forsake frivillig bevarte han sitt åndelige syn og dømmekraft. Da klarte han også å avsløre syndens bedragerske vesen, først i sine egne kamper og dertil i deres liv som han forkynte til. Hvilken målbevisst en saks mann!

Mange må gå en lang vei inn i bedragets elendighet før de innser at livsretningen er feil og livet er langt ødelagt. Men når bedraget blir avslørt for vedkommende selv, så at mennesket kommer til Gud i sin desperasjon og med sin synd, og erkjenner og bekjenner, så møter vedkommende en barmhjertig Gud, som  tilgir synden, og Jesu Kristi blod renser hjertet fra all synd.

Når gudsforholdet er i orden, når den eneste sanne Gud tilbedes i ånd og sannhet i hjertet, da mister synd også grepet. Det lønner seg  å lytte til Jesu ord: Den Hellige Ånd overbeviser verden om synd fordi de ikke tror på ham. Joh 16:7-9. Troen på Jesus er så omfattende at den utestenger synden. Selv om verden er mørk  og villfarelser mange, og bedrag og fristelser omgir oss, kan vi ved tillit og  tro på Jesus bli bevart i ham, søke tilflukt hos vår Klippe og Vern, og på den måte  bevare hjertet rent. "Hvem er den som seirer over verden, om ikke den som tror at Jesus er Guds Sønn?!" 1 Joh 5:5.

Vannbadet i Guds ord

"Dere er rene på grunn av det ord jeg har talt til dere" sier Jesus til sine disipler. Joh 15:3. Dette ordet har beskjeftiget mine tanker en del. Hvordan renser Jesu ord, Guds ord? Hva betyr det?

I Joh 13 vasker Jesus disiplenes føtter, og i den anledning kommer han i samtale  med Peter om renhet. Han svarer til Peter: "Den som er badet, trenger bare å vaske føttene, for han er ren over det hele. Også dere er rene, men ikke alle." For han visste hvem som ville forråde ham. Derfor sa han: "Dere er ikke alle rene." 10-11.

Tre år tett inntil Jesus hadde vært en renselseprosess for disiplene. Fra Jesu munn hørte de stadig livgivende ord, som formet dem og forandret deres verdier, motiver og holdninger, og skapte tro og håp i deres hjerter. Deres indre hadde blitt renset av Jesu ord.

Også Peter fikk høre av Jesus at han var ren. Han hadde det rette sinnelag. I all oppriktighet hadde han uttalt at han ville gi sitt liv for Jesus og at han slett ikke ville fornekte Jesus. Disse ordene kom av kjærlighet og ærbødighet til Jesus, ut fra en ekte, ren og god holdning i hans hjerte. Han var grunnren. Han hadde "badet". Når han litt senere fornektet Jesus, ble han "bare" skitten i føttene. Jesu  ord "før hanen galer, skal du fornekte meg tre ganger", og møte med Jesu blikk ledet Peter til syndserkjennelse, når han hørte hanen gale. Luk 22:61-62

Judas var ikke grunnren. Også han hadde vandret med Jesus i tre år, men midt i sin tjeneste som forvalteren av deres felles penger hadde han dyrket sin kjærlighet til penger og latt den overstyre seg så at den til slutt ledet ham til å forråde Jesus. Hans holdninger og motiver hadde ikke blitt renset i Jesu ord. Han kom nok til syndserkjennelse, men han klarte ikke å finne veien ut fra sitt sinns forherdelse og mørke.

Jeg tenker på det alvorlige, men samtidig håpefulle blandt oss kristne. Vi lever i en meget skitten tid. Fra alle kanter blir vi påvirket av de opphøyede begjærenes muligheter, og uten kanskje å vite det kan vi være fanget i deres garn. Lar vi Guds ord som vi hører og leser, påvirke vårt sinnelag og våre holdninger? Våre holdninger til penger, til det annet kjønn, til det materielle, til storhet i verden avslører om vi er rene eller ikke.

Paulus skriver om gjenfødelsens og fornyelsens bad ved Den Hellige Ånd. Tit 3:5. Målet for Kristi kjærlighet er menighetens hellighet ved at Kristus renser menigheten ved vannbadet i ordet. Ef 5:25-26. "Strømmer av levende vann" er et bilde av Den Hellige Ånd, og når Kristi ord formidles i våre hjerter ved denne Ånd, bader vi. Tanker og motiver blir renset. Vårt livssyn blir formet av Kristus. Da blir vi "ulastelige og rene, Guds uklanderlige barn midt i en vrang og fordervet slekt. Blant dem skinner dere som strålende lys i verden, på den måten at dere holder fram livets ord.." Fil 2:15-16.

Hvis du og jeg lengter etter en slik renhet, så kan vi gripe et oppmuntrende ord: "La Kristi ord bo rikelig i eder", Kol 3:16. La oss dykke ned i vannet! La oss gripe ordets rikdommer, ikke bare løftenes, men også budenes og formaningenes skatter. Løftene er nemlig bundne til budene. Noen ganger kan vi gruble på enkelte ord, og noen ganger igjen la budskapet av flere sider fylle vårt sinn og rense oss.

Hva formidler vi med vårt vesen?

Det kan være på sin plass å bli kjent med det forrige innlegget "Den stjålne velsignelsen" før du leser videre.

Det trenger nødvendigvis ikke å være en spesiell evne å kunne tolke ansiktsutrykk, vi alle kommuniserer med hverandre med kroppsspråket. Jeg legger allikevel merke til at Jakob brukte denne evnen framgangsrikt. Det står at Jakob så på ansiktet til sin svigerfar Laban at han var annerledes stemt mot ham enn før. 1 Mos 31,2. Dette var en umiddelbar årsak til det at Jakob flyktet fra ham med sin familie og eiendom.

1 Mos 32,22-32 forteller oss om Jakobs kamp om natten med en først for ham fremmende mann. Mens han bryter med mannen, oppdager han, at han bryter med Gud. Han holder mannen tilbake og ber om hans velsignelse, som han også får. Han uttrykker efterpå: "Jeg har sett Gud åsyn til åsyn, og enda er min sjel fridd ut." ("Enda har jeg berget livet"). Det var mørkt, så antagelig hadde han ikke sett mannen tydelig fysisk, men han opplevde å identifisere Gud, se han ansikt til ansikt.

Siden møter Jakob sin bror Esau. Efter en følelseladet omfavnelse sier han til Esau: "...Jeg har sett ditt ansikt som om jeg hadde sett Guds åsyn, og du hadde behag i meg." 33,10. Jakob fant nåde for Esaus øyne, og det var for ham som å se Gud. Han hadde litt tidligere fått Guds nåde og velsignelse over seg. Hans kamp med Gud hadde forandret hans tanker, og sannsynlig var denne kampen, og velsignelsen som Jakob fikk av Gud, den åndelige bakgrunnen som forandret også Esaus forhold til Jakob.

Det var ansikter som satte i gang prosesser i Jakobs liv.

"Dere er vårt brev, kjent og lest av alle mennesker", skriver Paulus i 2 Kor 3,2. Ved å se på Herrens herlighet blir vi forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet, skriver han videre i vers 18.

Denne herlighet møtes ikke bare med begeistring. Den svenske predikanten, Emil Gustafson har en sang om Guds hellige, der det står: "Man kunde ju icke fördraga det rena uti deras blick." I samme sangen står det også at de dødet "den bild de av världsfursten var". Apg 6,15 forteller om Stefanus at hans ansikt var som en engels ansikt mens han stod i kampen for evangeliet. Litt efterpå ble han steinet ihjel.

Det er ikke tale om skuesspillertalenter i Guds rike. Et menneske kan lage et engleansikt, man kan smigre, men det falske har ikke noe med Guds rike å gjøre. "Slik som han tenker i sin sjel, slik er han." Ordsp 23,7. Når tankene kretser om det som er sant, sømmelig og rettferdig, rent, elskelig og priselig, så former det  også vårt vesen og kommer fram i livet: "Det hjertet flyter over av, det taler munnen." Matt 12,34