Noen tanker om troens vesen

Noen tenker at deres tro ikke er sterk nok og sammenligner seg selv med andre som gir inntrykk av å være sterke i troen, med den følge at deres tro kanskje svikter.

I noen kristne miljøer kan man få en slags prestasjonsangst når det gjelder tro. Man prøver å prestere tro, men ender opp i vantro og tvil.

Jeg har erfaringer om å sirkle i slike tanker. Men jeg har funnet veien ut fra dem.

Troens kjerne er tillit. Du bør ikke spørre om du har tro, men om du har tillit. Stoler du på Gud? Smak på forskjellen mellom ordene tillit og tro. - -  Hvis du har tillit til Gud, da lener du deg på Ham. Objektet for din tillit er større enn deg. Tilliten har noe barnslig i seg. Når du stoler på Gud, da slipper du ansvaret, og du hviler. Hvis du prøver å tro, så kanskje tror du da på din egen tro. Da bærer du ansvaret for utgangen og dette ansvaret er tungt å bære, og du orker ikke i lengden. Men når du stoler på Gud, tar Han av din sak. Du vet ikke på hvilken måte og når Han svarer til deg, det er Hans sak. Du lærer å hvile i Ham og å vente på Ham. Ved denne prosessen får Gud gjort sin gjerning i deg.

Når du befatter deg med noen som stoler på Gud, så "smitter" tilliten. Hvis du omgås med en som presterer tro, blir du lett urolig.

En virksom tro er ikke  avhengig av størrelsen, men av den rette kvaliteten. Den er stor og sterk nok når den regner med Gud.

Er Kristus oppstått fra de døde?

Når jeg har lest eller hørt noen kristnes vitnesbyrd, har jeg lagt merke til deres erfaringer om at Guds ord ble levende. Det har skjedd på mange måter: Hele teksten man leser, kommer nær og treffer eget liv. Eller plutselig opplever man at noen få ord i teksten forløser og får hjertet til å juble. Ofte har noen vært i tvil, nød eller prøvelser av forskjellig art i en lengre tid, og ved bønn til Gud opplever vedkommende en indre befrielse gjennom noen enkle Guds ord. Alt dette er også min egen erfaring. Det virker som om Guds ord blir levende, åpenbart, konkret ved et mottakerapparat i eget hjerte. Jeg kan ikke gjøre Guds ord levende, jeg kan ikke skru på apparatet, men det åpnes når visse betingelser i hjertet er oppfylt. Betingelsen er en erkjennelse av egen ringhet, nød eller egen utilstrekkelighet. Hovmodige holdninger leder ikke til en levende kontakt med den oppstandne Kristus.

Når det gjelder å bli overbevist om Jesu oppstandelse, så dreier det seg også i dette spørsmålet om å oppleve selv at de første kristnes vitnesbyrd treffer ens eget hjerte med en klar erfaring av at man har med den levende Gud og Frelser å gjøre, at Han har oppstått fra de døde, og med samme betingelser som kontakt med Gud alltid forutsetter: Hjertets ydmykhet. Pga personlig opplevelse av dette finnes det fortsatt ringe mennesker med vitnesbyrd om å ha møtt den levende Jesus Kristus.