Del 3: Åndelige miljøkatastrofer

 Sett deg inn også i første og andre delen av min betraktning, hvis du vil få et helhetlig bilde av min fremstilling av motsetninger i Guds vesen.

Bibelen forteller ofte kort om kompliserte og innviklede hendelser. Det kan være en årsak til at vi lett tenker at Guds handlemåte er urettferdig. Ved bedømming av teksten må vi regne med at en kort historie kan spenne over en lang prosess. Vi må være klar over at teksten kan formidle Guds oversikt som sjelden stemmer med et menneskes subjektive tanker. Vi kan ta for eksempel den store vannflommen. Årsaken til den er kort beskrevet slik:

 ”Herren så at menneskets ondskap var stor på jorden, og at hver hensikt i hans hjertes tanker bare var ond hele dagen.” 1Mos 6:5. 

Dette er en sterk konklusjon som innbefatter en utvikling av hundrevis av år. I Det nye testamente henviser Peter til vannflommen og sier: ”..Guds langmodighet ventet i Noahs dager, mens arken ble bygd.” 1 Pet 3:20. Midt i sin beslutning å avslutte det hele, gav Gud mennesker tid og mulighet til å omvende seg. Men de ville ikke. Deres ondskap ledet til vannflommen. Dette kan virke inkonsekvent for den menneskelige logikken, men vi har vitenskapelige eksempler om dette i vår egen tid: Kommer ikke mange av vår tids miljøproblemer og naturkatastrofer av moralske forfall, egoisme og grådighet?

Et annet eksempel om Guds langmodighet er et folks, amorittenes øde. Gud forteller Abraham, stamfaren til Israels folk, noe om framtiden av hans etterkommere. De skal bosette seg i Egypt og være treller der i fire hundre år. I 1 Mos 15:16 står det: ”I det fjerde slektsledd skal de vende tilbake hit, for amorittenes ondskap er ennå ikke blitt fullstendig.” Amorittene var et av folkeslagene som bodde i Kanaans land som Gud hadde lovet Abraham og hans etterkommere. Gud gav amorittene tid å omvende seg fra sin synd eller fortsette i den. Han ville ikke ødelegge dem før tiden. De fikk 400 år før Gud ledet Israels folk til landet og befalte israeler å drepe amorittene. En del gudsfornektere kan se her et bevis på en bråsint psykopat av en gud. Men Gud i himmelen hadde i flere hundre år fulgt med et folk som fortsatte med å ofre sine barn til avguder i tillegg til mange andre vederstyggelige gjerninger.

”Herren er sen til vrede og rik på miskunn. Han tilgir misgjerning og overtredelse. Men Han holder sannelig ikke den skyldige uskyldig, men lar fedrenes misgjerning komme over barn i tredje og fjerde slektsledd.” 4 Mos 14:18.

Man kan misforstå hevnen over barna. Oftest består hevnen i foreldrenes formidling av sine dårlige og syndige vaner til sine barn som fortsetter å leve i deres onde gjerninger. På den måten bærer etterslekten synden med ”hevnen”, straffen i seg.  Amorittenes etterkommere fortsatte med sine foreldres galskap, selv om de fikk tid og mulighet til å snu. ”Det et menneske sår, det skal han også høste.” Guds ”hevn” er høsten av onde gjerninger. Gud lar mennesker fortsette i sine synder, med den konsekvensen at også kommende slekter lærer dem grundig, og sprer dem, inntil synden modner og får et omfang som leder til ødeleggelser av forskjellige grader. 

”Jorden blir vanhelliget av dem som bor der, fordi de har overtrådt lovene, brutt forskriften og aktet den evige pakten for intet. Derfor blir jorden fortært av forbannelsen, og det er de som bor på den, som må bære skylden.” Jes 24:6.

Det andre alternativet er å lytte til Guds advarsler i Bibelen og i samvittigheten og omvende seg fra sin synd. Jesus forteller lignelsen om den fortapte sønnen som sløser bort sin arv og kommer i store vanskeligheter, men til slutt kommer han til seg selv og erkjenner sin synd og vender tilbake til sin far og får det godt igjen. Denne muligheten har Gud åpnet for hvert menneske ved evangeliet i Jesus Kristus.