Mange mener at Bibelen presenterer en
umoralsk Gud. I tre foregående innlegg har jeg lagt fram noen perspektiver som
vi bør tenke på, når vi bedømmer Gud. Les denne fjerde delen med tanke på at
Gud er Skaperen og Vedlikeholderen av livet og at Hans mål er å gjenopprette
liv uten død.
Vi kan ikke sidestille Gud og mennesket
i å ta liv av andre mennesker. Gud har eneretten til å bestemme over liv og
død. Av historien om syndefallet kan vi lese hvordan døden ble til. I Edens
hage sa Gud til mennesket:
"Av
treet til kunnskap om godt og ondt skal du ikke ete. For på den dag du eter av
det skal du sannelig dø."
Her ser vi et eksempel om en tydelig
advarsel. Døden ble til på grunn av overtredelsen av Guds bud. Eller døden lå
skjult i ulydigheten mot et enkelt Guds ord. På grunn av overtredelsen måtte
mennesket gå ut fra Edens hage inn i dødens verden. Derfor må hver og en av oss
dø. Døden er syndens lønn.
Er Gud skyldig til det at alle
mennesker må møte døden? Har mennesket ikke noe ansvar for sine gjerninger?
Hvis Gud først har ”skapt” døden og lar denne følgen av synden komme tidligere enn
naturlig, hvem er et menneske for å veilede Ham? Kan det være en årsak og en
oversikt som mennesket ikke har, når Gud bestemmer å ødelegge et helt folk,
eller lar ødeleggelsen inntreffe på andre måter? Hvem vet om Han vil gjøre
livet levelig for andre. Kanskje er de overlevende ikke bedre, men de får
mulighet til å gjennomtenke sitt eget liv på nytt og korrigere det. Egentlig
var ikke døden naturlig i det hele tatt i utgangspunktet. I Edens have fantes
det ikke død. Gud skapte ikke døden. Den kom som en følge av overtredelsen. Gud
gav mennesker livet som de valgte å ødelegge med sin synd. Det var mot Guds
hensikt i skapelsen. Mennesket valgte en dødens verden for seg og sine etterkommere.
Midt i disse dystre utsikter gir Gud oss
håp. Jesus sier:
”Jeg er oppstandelsen og livet. Den som
tror på meg, skal leve selv om han dør. Og hver den som lever og tror på meg,
skal aldri i evighet dø.” Joh 11:25-26.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar