Del 2: Noen feiltolkninger av Gud

I forrige innlegg tok jeg fram problemstillingen om Guds motstridende egenskaper i Det gamle testamente. I denne andre delen vil jeg gjøre leseren oppmerksom på noen sammenhenger som er viktig å ha i tankene mens man leser gamle hebraiske skrifter.

Det er noen hensyn som vi må ta for i det hele tatt å komme i utgangspunktet av vår vurdering av Gud. Det virker som om noen betrakter Gud og har krav på Ham for å være en velmenende menneskestyrt makt som i sin godhet burde styre etter vår vilje. Dette er overtroisk ønsketenkning om Gud. Han er ikke menneskets tøffelhelt.

Selv om Det gamle testamente kan ved første øyekast gi et tilsynelatende primitivt bilde av en eneveldig og hensynsløs hersker, merker en reflekterende leser at teksten vitner om en Gud som er bundet til visse lovmessigheter. Han handler ikke impulsivt, lunefullt eller på slump, men alltid etter de ord som Han tydelig har gjort kjent til mennesker i forveien. På forhånd har Han gjort klart hva som følger av menneskers forskjellige valg. Disse følgene er bundne til menneskenes gjerninger. Den onde gjerningen bærer frøet til straffen i seg selv. Når det står at Gud straffer eller hevner, så dreier det seg om at menneskenes gjerninger straffer seg selv. Midt i elendigheten som onde gjerninger har ledet til, åpenbarer Gud seg i sin kjærlighet med sine bud for å hjelpe mennesket opp fra straffen til et nytt liv.

 Gud er universets høyeste vesen, Skaperen av alt. Når det gjelder Hans styring av mennesker og denne verden, må man først innse hvem Han er. Man må også spørre hvilke utfordringer Han har og hva Han vil. Bibelen inneholder opplysninger om Guds verdensomfattende plan for menneskeheten og historien om Hans bestemmelse fra begynnelsen til slutten. Vi kan lese om den og modnes til å forstå den. Hvor mye kan et lite barn ha greie på hva statsministeren beskjeftiger seg med? Hvor mye kan barnet vurdere eller analysere hans beslutninger? Et barn kan foreslå pappa at han kan skrive til statsministeren for å få penger til en ny bil. En slik tanke ser jeg parallell til hva noen mener om hvordan Gud burde bruke sin allmakt i verden. Men som barnets vurderingsevne utvikler seg med årene, så bør også vår innsikt og kunnskap om Gud vokse. Da kan vi komme inn i Hans tanker og planer som Han har for sitt skaperverk.

 Vi kan ikke tolke Bibelens skrifter bare ut ifra vår tid og vår forståelse av livet.  Gud står ansikt til ansikt med Bibelens mennesker i deres tid og kultur og forståelse av tilværelsen. Han snakker samme språk.  Menneskeheten hadde også da lagt for dagen forskjellige felles spilleregler og lover. På en måte tilpasser seg Gud deres levemåte midt i det at Han formidler dem sin vilje og plan. Det hjelper vår forståelse av Bibelen hvis vi tar hensyn til det kulturelle og menneskelige midt i det at Gud åpenbarer seg.