Del 5: I sin allmakt tillater Gud onskap for å fremme sine planer for å gjenopprette

Les gjerne også delene 1 – 4. 

I Det nye testamente kaller Jesus Satan for denne verdens fyrste. Antagelig fikk han tittelen på grunn av at han forførte de første menneskene til synd og på den måte fikk makten over dem i verden utenfor Edens hage. Jobs bok viser noe vesentlig om Guds rolle i ondskapen, døden og elendigheten. Vi kan lese i første og andre kapittelet om to samtaler mellom Gud og Satan, i Job 1:6-12 og 2:1-6:

 Job var en rettferdig, god og rik mann, og Satan mente at han var rettferdig, fordi Gud hadde velsignet ham på alle måter. Satan sier til Gud: ”Men rekk bare ut din hånd og slå alt det han har, så vil han helt sikkert forbanne deg rett framfor ditt åsyn!” Herren sa til Satan: ”Se, alt han har, er i din hånd. Bare mot ham selv får du ikke rekke ut din hånd!” 

Legg merke til ordet ”hånd” i samtalen. Det er to hender her som er bilder av to makter, to riker: Guds rike og makt, og Satans rike og makt. Job trodde på Gud og ba til Ham. Han var direkte under Guds hånd. Satan kunne ikke styre ham med sin hånd og få ham under sin makt uten at Job falt fra Gud, forbannet Ham. Han måtte anklage Job foran Gud og få Hans tillatelse til å ødelegge det Job eide, og senere, når det ikke lyktes for ham å få Job i sin makt, å ødelegge Jobs helse. Job visste ikke om ordskiftet mellom Gud og Satan, men han beholdt sin tro på Guds gode styrelse. Han sa til sin kone: ”Er det bare det gode vi skal ta imot fra Gud, og ikke også det onde?” 2:10. I fristelsen til synd og frafall kunne Satans hånd som var over Job, ikke skade hans hjerte og sinn, fordi Job tok alt imot fra en sterkere hånd som styrte over den ondes makt.

Det gamle testamente forteller ofte på en måte som om Gud stod og hadde ansvar for alt det onde som skjedde. Det leder lett til misforståelser. Det tilhører Guds allmakt at Hans hånd styrer ovenfor det onde og at Han kan benytte ondskapen for å fremme sine gode planer. Det onde har alltid vært av Satans interesser og initiativ og som Satan har forårsaket. I Bibelen kan Gud stå som gjerningers gjører fordi Han har tillatt de onde gjerningene. Han har kontrollen og det siste ordet. Gud bestemmer seg for å krige, fordi Han bruker Satans kriger for Sine formål.

 Hvis vi ser inn i åndens verden og maktforhold der, ser vi at Satan har ”rettferdig” makt i denne verden over mennesker som tror og lyder på hans ord og lokkelser, men at han ikke kan gjøre noe vondt for mennesker som lever under Guds hånd, uten Guds tillatelse. Når Gud tillater det onde i et troende menneskes liv, så er det en trosprøve. Mennesker som lever under hånden til denne verdens fyrste har ødeleggende frø i seg selv som vokser ved synden og skaper elendighet og død. Satan har handlefrihet alt ettersom mennesker har øre for hans fristelser. Guds barmhjertighet og langmodighet venter på mennesker. Han gir oss anledning til å søke seg selv og komme direkte under Hans hånd. Han er Herre over liv og død. Han er øverst i makt og Han kan også bruke Satans gjerninger for å kalle mennesker til omvendelse og frelse.

Midt i det at ondskapen hersker, regjerer Gud. Han har en frelsesplan som Han har fastsatt og realisert og som Han holder på å gjennomføre. Guds mål er å gjenopprette.

 ”Se, jeg gjør alle ting nye.” Åp 21:5.