Be i tro, uten å tvile

Livet har lært meg at polariseringen lett skaper problemer, og ikke hjelper, heller virker angst. Med tiden  har jeg lært å møte situasjoner og utfordringer mer nyansert. Derfor kan Bibelens språk, som ofte er "enten eller" - preget, av og til bli en utfordring for meg. Er kristenlivets grunnlag virkelig en  svarthvit forståelse i møte med livet, dets utfordringer og andre mennesker? Disse tanker ble vekket, når jeg leste følgende bibelverset:

"Han må be i tro, uten å tvile, for den som tviler, er lik en bølge på havet, som blir drevet og kastet av vinden." Jak 1:6.

Å prøve å ikke tvile, skaper heller angst enn tro. Jeg leste Jakobs tekst bedende. Og jeg så der mer. "Tvilen er lik en bølge på havet, som blir drevet og kastet av vinden." Senere i teksten skildres et tvilende menneske som ustø. Troen igjen er noe fast, "full tillit til det en håper på, overbevisning om det en ikke ser." Hebr 11:1. Troen har et festepunkt. Troen kjenner nok også vindkastene, og  benekter ikke dem, men nettopp på grunn av vindkastene griper troen i noe fast som holder, og det er det hva Gud har sagt. Hvis vi møter situasjoner, utfordringer og hva det enn er ved å fornekte virkelighetens fakta, og "bare tror", skaper vi heller illusjoner og problemer enn håp og overbevisning. Når vi tror, benekter vi ikke omstendighetene, men vi lar ikke heller bølgene bestemme. Hvis bølgene bestemmer, da tviler vi. Men når troen hersker, da kan bølgene fortsatt bruse, men i troen finner vi hvile fra dem.

Legg merke til styrken og fastheten i Guds løfter, og at troen på dem holder, i Hebr 6:17-20:

"Siden Gud var enda mer fast bestemt på å bevise for løftets arvinger hvor uforanderlig Hans plan er, gikk Han imellom og stadfestet det med en ed, for at vi ved to uforanderlige ting, som bekrefter at det er umulig for Gud å lyve, kunne ha en sterk trøst, vi som har søkt tilflukt ved å gripe det håpet som er satt foran oss. Dette håpet har vi som et anker for sjelen, sikkert og fast.."

Vi må be i tro på Guds trofasthet, og ikke la tvilens bølger drive oss, men stå fast i det Gud har sagt midt i det at havet bruser rundt vår båt.