Forskjellighetens utfordringer

I min ungdom kjente jeg en gammel dame som opplevde livet meget emosjonelt. Veien fra smil til gråt var ikke lang. Alt ble tolket utifra egne følelser. Fordi jeg selv opplevde tilværelsen mer rasjonelt, irriterte denne damens oppførsel en del meg. Jeg syntes det var dumt og enfoldig. Jeg til og med lurte av og til om hun gjorde seg til. Jeg husker ikke hva som skjedde, men en dag skjønte jeg. Jeg fikk en aha-opplevelse: Vi mennesker er forskjellige! Den gamle damen var seg selv, hun hadde et sterkt og ekte følelseliv. Hun klarte å vise sine følelser, og det var hennes styrke.

Denne åpenbaringen var retningsgivende i mitt liv. I møte med andre mennesker har jeg lært å respektere deres annerledeshet, og ser verdien i at vi er forskjellige, og liker det. Mennesker med  et nyansert følelsesliv vanner min egen tørrhet. Og kanskje jeg med min saklighet og nøkternhet kan være med og støtte dem som lever bølgeliv.

Det kan likevel være utfordrende å møte andre som er forskjellige. Vi tolker hverandre ut ifra vår lille verden og egen tankemåte. Et følelsesmenneske kan tolke min saklighet som kulde og likegyldighet, og jeg kan motta andres varme omtanke med tvil. Det er lett å tolke feil. Hvis man gir næring til sin misforståelse, kan det lede til en ond sirkel.

I slike situasjoner hjelper det å ta opp saken i beste mening og å ha et tilgivende hjertelag. Det er også godt å se innover og å ransake seg selv og å prøve å se seg selv og situasjonen med den andres øyne. Paulus har et brukbart råd:

"..ikle dere inderlig barmhjertighet, godhet, ydmykhet, saktmodighet og langmodighet, så dere bærer over med hverandre hvis noen har en klage mot en annen. Slik som Kristus tilgav dere, slik skal også dere gjøre." Kol 3:12-13. Vi trenger styrketrening for å orke  å bære over med hverandre. Bøyninger og tøyinger, ydmykhet og langmodighet hjelper også til å øke bæreevnen.