Hva gjemmer seg i en nidkjær Gud?

 

Det er noe som heter Guds  nidkjærhet. I Jakobs brev 4:5 står det: Gud søker med nidkjærhet etter den ånd som bor i oss. Det dreier seg om Guds  følelser for mennesket, når Gud ser at mennesket deler sitt hjerte med noe annet eller andre ved siden av Ham. Denne nidkjærheten beskrives også  med sjalusi, svartsyke. Menneskets sjalusi gir oss en svag pekepinn  om hva Gud kan føle for Sin elskede. Guds sjalusi er likevel ren. Den er ikke ond. Nidkjærheten retter seg mot vår utroskap mot Gud: Tjener vi to herrer? Er vårt hjerte delt? Er vi avgudsdyrkere?

Det gamle testamente beskriver mange scener nettopp om dette. Gud blir brennende vred på sitt folk på grunn av deres gjentagende avgudsdyrkelse. Som menighet eller enkelte kristne kan vi være årsak til at det gjør vondt i Guds hjerte.  Denne troløsheten smerter Ham veldig. Midt i frafall vil man likevel ha Guds velsignelse og nåde over seg, og blander litt eller litt mer kristendom med sine avguder, akkurat som Israelfolket gjorde. Ved siden av Gud dyrket de sine avguder. Gud hater dette.

En scene i Dommernes bok 10 viser oss Guds hjerte ved Israelfolkets omvendelse fra avgudsdyrkelse: Folket kastet bort de fremmede gudene de hadde hos seg. Nå begynte de å tjene Herren. Og nå kunne Guds sjel ikke lenger holde ut Israels ulykke. Vers 16. Avgudsdyrkelse tar freden og velsignelsen bort fra livet, og på nasjonal plan opplevde folket at de ble underkuet av nabofolkene. Når de omvendte seg, tok Gud på nytt ledelsen og hjalp dem til frihet og velsignelse. Den gjenkjærlighet og hengivelse som omvendelsen innbefatter, drar  fram Guds faderhjerte, eller ektemannshjerte, fullstendig. Gud blir rørt i sitt indre, og da  kan Han ikke noe annet enn vise barmhjertighet. Jer 32:20

Omvendelsen, sinnsforandringen må være til stede. Når Jakobs sønner kom til Egypt for å kjøpe korn på grunn av hungersnøden i Kanaans land,  satte Egypts statsminister, deres bror Josef dem på prøve. Han spilte en hard tyrann. Hans brødre, Juda i spissen, hadde  solgt ham til slave for et par titalls år tilbake. Dette førte til mye lidelse i Josefs liv, men til slutt ble han forfremmet i Egypt for å lede kornproduksjon og salg.  Nå  i prøvesituasjon viste Juda ansvar og kjærlighet og ville ofre seg. Judas forandring gjorde  et så voldsomt  inntrykk på Josef at han ikke klarte å beherske seg lenger, men avslørte sitt sanne broderhjerte for sine brødre. Han var meget beveget og gråt og fortalte at han var deres bror Josef. Han tilgav dem deres forbrytelse mot ham. 1 Mos 44-45. Denne meget følelsesladet hendelse kan beskrive oss  noe også om Guds hjertelag når et menneske eller et folk gjør bedring. Det er en stor glede i himmelen, når en synder omvender seg. Det er en far med inderlig medlidenhet som springer i møte med sin hjemvendende bortkomne sønn, som angrende sine synder  kommer tilbake hjem. Luk 15:11-32.

I Salomos Høysang beskrives kjærligheten. Den er sterk som døden. Dens nidkjærhet er hard som dødsriket. Den har flammer som ildsluer. 8:6.  Guds kjærlighet  er nidkjær og sjalu. Når Hans eget folk eller Hans menighet, eller et  av Hans barn er troløs mot Ham og løper etter avguder, står ikke Gud der og vinker "ha det", og ikke bryr seg, men Han blir vred  og sjalu, fordi Han elsker. Han lider og kaller sine egne tilbake. Herren venter, så Han kan være nådig med oss. Jes 30:18. 

Hvordan er det med deg og meg? Har Gud kommet på avstand i ditt liv? Er gudsforholdet blitt kaldere?  Jakobs brev gir sterke formaninger til hjerter som er troløse: Omvend deg! Ydmyk deg! Hold dere nær til Gud, så skal Han holde seg nær til dere. Rens deg! Klag og sørg og gråt! Altså: Omvend deg! Når vi kjenner vår tilstand og gjør dette, er Gud der og tar oss imot og restaurerer oss. Da kan fornyelsens tider komme fra  Gud, og Hans nåde i Kristus Jesus fortsette å virke i livet til vekst og kjennskap til vår Frelser.