"Re sengen din!"

   

                                                       Bildet av Jay Mantri fra Pixabay                      

 "Peter dro omkring overalt og kom også ned til de hellige som bodde i Lod.  Der traff han på en mann som het Æneas. Han var lam og hadde ligget til sengs i åtte år.  Peter sa til ham: «Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re sengen din!» Straks reiste han seg opp.  Alle som bodde i Lod og på Saron-sletten, så ham, og de vendte om til Herren." Apg 9: 32-35.

Etter at Jesus helbredet Æneas var det første som han fikk beskjed om av  Peter å gjøre: å rydde sengen sin. Åtte år hadde Æneas vært lam. Hans lemmer hadde vært ubrukbare. Nå fikk han en enkel oppgave å starte sitt nye liv med: å re sin seng. 

Det praktiske livet som kristen  begynner med å få orden i livet sitt, å ordne opp i sine saker og å rydde vekk det som ikke tilhører det nye livet. Helbredelsen gir et nytt liv i Guds tjeneste for andre, men det første man må gjøre, er å re sin egen seng, sitt eget hittil levde livs grunnvoll. Paulus  sier det slik: "Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for urenhet og urett, og det førte bare til mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett, så dere kan bli hellige. " Rom 6:19

 Det begynner i det lille med å re opp sin egen seng, en god start i rettferdighetens tjeneste. Å be om tilgivelse og tilgi i relasjoner, å ta ansvar i bruk av penger og forhold til andre mennesker, som Gud har gitt deg i livet ditt. Etter hvert kan man bruke sine hender og føtter og alt man eier  for å tjene Gud og medmennesker.  

"Re sengen din!" leder mine tanker til et viktig emne og område, der det er mye uorden og kaos i dag, også blant mange kristne som bekjenner Jesus med sin munn:   "Ekteskapet skal holdes i ære blant alle, og ektesengen skal holdes usmittet, for horkarer og ekteskapsbrytere skal Gud dømme." Hebr 13:4

Hvordan er det med deg? Holder du ekteskapet i ære? Eller forakter du den? Er din ekteseng smittet, fordi en annen ligger der enn din lovlige ektefelle?  Eller holder du din seng i vanære ved andre former av samliv enn ekteskapet som Gud har stiftet for å være mellom en mann og en kvinne? Samboerskap er ikke ekteskap. Gud kaller alle utenomekteskapelige forhold for hor eller ekteskapsbrudd.

 Gud dømmer og kaller til anger og omvendelse. Hvis du ikke har orden i livet: Re  sengen din! Bekjenn synden, og be Gud skape et rent hjerte i deg, og nye holdninger etter Guds vilje i ditt sinn.

Hva gjemmer seg i en nidkjær Gud?

 

Det er noe som heter Guds  nidkjærhet. I Jakobs brev 4:5 står det: Gud søker med nidkjærhet etter den ånd som bor i oss. Det dreier seg om Guds  følelser for mennesket, når Gud ser at mennesket deler sitt hjerte med noe annet eller andre ved siden av Ham. Denne nidkjærheten beskrives også  med sjalusi, svartsyke. Menneskets sjalusi gir oss en svag pekepinn  om hva Gud kan føle for Sin elskede. Guds sjalusi er likevel ren. Den er ikke ond. Nidkjærheten retter seg mot vår utroskap mot Gud: Tjener vi to herrer? Er vårt hjerte delt? Er vi avgudsdyrkere?

Det gamle testamente beskriver mange scener nettopp om dette. Gud blir brennende vred på sitt folk på grunn av deres gjentagende avgudsdyrkelse. Som menighet eller enkelte kristne kan vi være årsak til at det gjør vondt i Guds hjerte.  Denne troløsheten smerter Ham veldig. Midt i frafall vil man likevel ha Guds velsignelse og nåde over seg, og blander litt eller litt mer kristendom med sine avguder, akkurat som Israelfolket gjorde. Ved siden av Gud dyrket de sine avguder. Gud hater dette.

En scene i Dommernes bok 10 viser oss Guds hjerte ved Israelfolkets omvendelse fra avgudsdyrkelse: Folket kastet bort de fremmede gudene de hadde hos seg. Nå begynte de å tjene Herren. Og nå kunne Guds sjel ikke lenger holde ut Israels ulykke. Vers 16. Avgudsdyrkelse tar freden og velsignelsen bort fra livet, og på nasjonal plan opplevde folket at de ble underkuet av nabofolkene. Når de omvendte seg, tok Gud på nytt ledelsen og hjalp dem til frihet og velsignelse. Den gjenkjærlighet og hengivelse som omvendelsen innbefatter, drar  fram Guds faderhjerte, eller ektemannshjerte, fullstendig. Gud blir rørt i sitt indre, og da  kan Han ikke noe annet enn vise barmhjertighet. Jer 32:20

Omvendelsen, sinnsforandringen må være til stede. Når Jakobs sønner kom til Egypt for å kjøpe korn på grunn av hungersnøden i Kanaans land,  satte Egypts statsminister, deres bror Josef dem på prøve. Han spilte en hard tyrann. Hans brødre, Juda i spissen, hadde  solgt ham til slave for et par titalls år tilbake. Dette førte til mye lidelse i Josefs liv, men til slutt ble han forfremmet i Egypt for å lede kornproduksjon og salg.  Nå  i prøvesituasjon viste Juda ansvar og kjærlighet og ville ofre seg. Judas forandring gjorde  et så voldsomt  inntrykk på Josef at han ikke klarte å beherske seg lenger, men avslørte sitt sanne broderhjerte for sine brødre. Han var meget beveget og gråt og fortalte at han var deres bror Josef. Han tilgav dem deres forbrytelse mot ham. 1 Mos 44-45. Denne meget følelsesladet hendelse kan beskrive oss  noe også om Guds hjertelag når et menneske eller et folk gjør bedring. Det er en stor glede i himmelen, når en synder omvender seg. Det er en far med inderlig medlidenhet som springer i møte med sin hjemvendende bortkomne sønn, som angrende sine synder  kommer tilbake hjem. Luk 15:11-32.

I Salomos Høysang beskrives kjærligheten. Den er sterk som døden. Dens nidkjærhet er hard som dødsriket. Den har flammer som ildsluer. 8:6.  Guds kjærlighet  er nidkjær og sjalu. Når Hans eget folk eller Hans menighet, eller et  av Hans barn er troløs mot Ham og løper etter avguder, står ikke Gud der og vinker "ha det", og ikke bryr seg, men Han blir vred  og sjalu, fordi Han elsker. Han lider og kaller sine egne tilbake. Herren venter, så Han kan være nådig med oss. Jes 30:18. 

Hvordan er det med deg og meg? Har Gud kommet på avstand i ditt liv? Er gudsforholdet blitt kaldere?  Jakobs brev gir sterke formaninger til hjerter som er troløse: Omvend deg! Ydmyk deg! Hold dere nær til Gud, så skal Han holde seg nær til dere. Rens deg! Klag og sørg og gråt! Altså: Omvend deg! Når vi kjenner vår tilstand og gjør dette, er Gud der og tar oss imot og restaurerer oss. Da kan fornyelsens tider komme fra  Gud, og Hans nåde i Kristus Jesus fortsette å virke i livet til vekst og kjennskap til vår Frelser.

Dødsnært

Døden skaper alltid følelser. Den er en hersker som taler kort og tydelig, og tar ikke tilbake sine ord. Det blir ikke et komma, men punktumet. Midt i sorgen blar de etterlatte i sitt liv med den avdøde. Hvordan var den aller siste kontakten? Når var den? Følelsene kan være forsterket som talt i mikrofon, og samvittigheten sorterer livet og livshendelser. Det er ikke sjelden at den avdøde blir erklært til helgen, mens  nære mennesker kan føle begrunnet eller også grunnløs skyld. Det er godt og velgjørende at vi tenker og taler om  gode minner. Men helgenerklæringen kan også vare en følge av en dårlig samvittighet.

Ved et nært menneskes dødsfall stopper også livet til pårørende på en måte. Det er rart hvor tydelig man kan se en del saker som burde ha blitt gjort annerledes. Små og store forsømmelser kan gnage samvittighet, mens riktige valg og prioriteringer med hensyn til den avdøde skaper takknemlighet i hjertet. Døden gir innblikk i hvordan livet bør leves. Den gir oss nye perspektiver på livet framover.  Dødens definitivitet åpner  utsikter til å leve i harmoni med Gud og vår  neste. Vi kan ta lærdom av det som vi forsømte med den avdøde og bli følsommere til å lytte hjertets påminnelser i samliv med andre mennesker. Blomster og kranser kan legges på de levendes vei, der de kan skape håp og framtid i hjertene. Døden kan hjelpe oss til å bli mer finfølende, og Jesu ord, "alt det dere vil at menneskene skal gjøre for dere, det skal dere også gjøre for dem", er en god påminnelse for å bevares i hjertet for at  empatien  mot andre mennesker kan tilta og bli styrket.

Mennesker etterlater seg ikke alltid  bare gode minner. Vanskelige saker og opplevelser kan overdøve det gode, som man ikke evner å se på grunn av bitterheten som vokste ut av opplevd urettferdighet. Å huse bitterhet er aldri et godt alternativ. Den vokser sterke røtter med tiden, og man gjør livet surt ikke bare for seg selv, men  også for mange andre. Jesus ble sendt av Gud til verden for å frelse oss, tilgi oss og gi en ny start og et nytt liv for oss. Han opplevde en grusom urettferdighet når Han ble korsfestet, men Han møtte den med bønn: "Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør." Luk 23:34. Det er himmelsk visdom å tilgi og vise barmhjertighet. Første skritt ut fra bitterhet er å ville tilgi. Det er lett å tilgi, når vi opplever Guds barmhjertighet i eget liv og lar den forme våre holdninger og tanker. 

Bibelen taler om besøkelsestid, om å utnytte en gunstig anledning. "Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær." Jes 55:6-7. Når et nært menneske går bort, kommer Herren nær. Det ugjenkallelige er skjedd. Det skaper stillhet i hjertet. Samvittighetens tale høres. Ikke bare om relasjonen til den avdøde, men om livet generelt og om forholdet til Gud, vår Skaper. Gud stiller også oss spørsmålet: Er du rede til å møte din Gud? Mennesker i dødsfare gir ofte løfter til Gud. Det er sannsynlig at løftene blir neglisjert når faren er over. Da regulerer man samvittigheten, forherder hjertet. Men mange har også ydmyket seg foran Gud og tatt imot Hans frelse i Jesus Kristus, og omvendt seg fra sin ugudelige ferd, og Gud er barmhjertig, og tilgir rikelig. Gud tilgir mennesket som bekjenner sine synder og omvender seg fra dem.

Jesus sier: "Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, skal leve selv om han dør. Og hver den som lever og tror på meg, skal aldri i evighet dø." Joh 11:25-26. Dødens makt er beseiret av Skaperen av livet!

Bilde: Reinhardi fra Pixabay

Kom til livets kilde!

 "Hør alle dere som tørster, kom til vannene! Den som ikke har penger, kom, kjøp og et! Ja, kom, kjøp uten penger og uten betaling, vin og melk! Hvorfor veier dere opp penger for det som ikke er brød, og bruker deres lønn på det som ikke kan mette? Hør! hør på meg, da skal dere få ete det gode. Deres sjel skal glede seg stort med fete retter. Jes 55:1-2.

Som om det er to verdener her: De som tørster og vannene. Som om de som lengter etter vann ikke ser vannkildene, de er blinde. De trenger kallet "kom" for å bli oppmerksomme, for å skjelne vannene i landskapet. Men når de hører "kom", kan de bli  ledet.  Ved å først høre "kom" kan de begynne å se. Og det lyder "kom" flere ganger. 

Det andre rare i budskapet er at tilbudet er gratis. Det blir dekket et rikelig bord foran en fattig, sulten og tørst sjel, og tilbudet blir utvidet til et  måltid i overflod med vin og melk, brød og fete retter.

"Bøy øret hit og kom til meg! Hør, så skal deres sjel få leve. Jeg skal slutte en evig pakt med dere, Davids rike miskunn, den trofaste!" 55:3

Hvor skal jeg gå, i  hvilken retning? Jeg hører Ham som taler : Kom hit, der jeg er, der jeg taler. Bøy øret hit og kom! Til meg. -  Når jeg hører, blir min sjel levende. "Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn." Det er et liv i ordet "kom", når det kommer av Guds munn. Det er et liv i ordet "hør" av Guds munn.

Jeg hører og jeg kommer, min Frelser! "Min elskedes røst" roper bruden  i Høysangen (2:8), og ved å først høre får hun øye på Ham og uttaler:"Se, Han kommer!" Ved å høre Hans røst ser hun Ham. Hun ser Ham løpende i hennes retning, og Han ber henne  komme avsted og være med Ham og snakke med Ham.

"Sannelig, du skal kalle folkeslag du ikke kjenner, folkeslag som ikke kjenner deg, skal løpe til deg, på grunn av Herren din Gud og Israels Hellige. For Han herliggjør deg." Jes 55:5. Dette står om Israel, men også Kristi brud får en sterk tiltrekningskraft. Også hennes "kom" følges av "ukjente folkeslag som  skal løpe til henne". "Ånden og bruden sier :"Kom!" Og den som hører, skal si: "Kom, og den som tørster, skal komme! Og hver den som vil, skal ta livets vann for intet." Det blir "en stor skare som ingen kunne telle, av alle folkeslag... som roper med høy røst: "Frelsen tilhører vår Gud, Ham som sitter på tronen, og Lammet!" Åp 7:9-10.

"Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær! Den ugudelige må forlate sin vei, og den urettferdige mann sine tanker. La ham vende om til Herren, og Han skal forbarme seg over ham, og til vår Gud, for Han tilgir rikelig." 55:6-7

Når du hører Herrens "kom", er Han nær. En stund. Det er et tidsbegrenset "kom". Det er et kall som vil gi en ny retning til et menneske som hittils har levd uten Gud. Han skal  forlate sin gamle vei og sine gamle tankemønster. Det er en mektig barmhjertighet og tilgivelse i å følge etter Ham som kaller deg til omvendelse og til et nytt og fruktbart liv.

Jesus kaller også oss, som kjenner Gud og lengter og tørster mer av Ham. Jesus kaller oss og vil lede oss til et liv i overflod, til hvilens vann og dekket bord, et liv i balanse. Hvis vi hungrer Hans livskapende og levende ord og lar dem forme oss, blir vi mettet. Dette ordet er også et sverd som trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver. Hebr 4:12. Vi skal avta, og Hans liv skal vokse fram i oss, og det skjer ved hvert ord fra Guds munn.

"Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men jeg vil ikke at noe skal få makt over meg." Paulus

Mens jeg kjørte til møtet ble en stille bønn formet i mitt hjerte: "Far i himmelen! Tal til meg konkret på møtet. Ofte utvikler det åndelige budskapet til noe "rundt" i hjertet mitt: altså jeg synes det er godt og oppbyggelig og jeg tar imot det, men det kan bli noe tamt som ikke gjør noe i livet mitt."

Det ble talt om gjerninger og lest mange viktige skriftsteder. Mitt bønnesvar fikk jeg av Jesu budskap til menigheten i Laodikea, Åp 3:15-20. Vers 19: "Alle dem jeg elsker, dem refser og tukter jeg. Vær derfor nidkjær og omvend deg!" Vi trenger nidkjærhet for å omvende oss. Dette begynte å arbeide i hjertet mitt og pekte på en vane som jeg bør omvende meg fra. Vanen i seg selv er ikke noen synd, og det er vel derfor jeg hadde holdt fast ved den, selv om jeg ofte hadde følt  at den burde jeg gjøre noe med, at det er noe med vanen som ikke er bra. Men det var noe "rundt" med vanen, noe behagelig og godt, og midt i det at jeg ofte kjente at jeg må gjøre noe med den, ville jeg likevel fortsette med saken og utsette avgjørelsen til et senere tidspunkt. Men nå på møtet sa jeg til Jesus:"Jeg prøver en uke, og ber deg til å tale til meg og å vise veien videre."

Det smertet med å slutte med vanen. Det ble en liten stille pine hver gang jeg  avstod. Men jeg begynte å forstå åndelige sammenhenger! Min "runde" følelse og utsettelse av saken var et uttrykk av lunkenhet. Jesus hadde sagt til laodikerna: "Jeg vet om gjerningene dine, at du verken er kald eller varm. Om du enda var kald eller varm! Derfor, fordi du er lunken.. vil jeg spy deg ut av min munn.."

Nidkjærheten i omvendelsen var ikke heftige følelser, selv om  gjennomføringen av beslutningen var i seg selv en nidkjær handling. Stille avståelser fra vanen, den stille pinen ved å si nei ledet meg til å forstå at min lunkenhet hadde forandret seg til varme. Den lille smerten var et bevis på at noe brant i mitt hjerte. Å være nidkjær og brennende i ånden trenger ikke å ha noe å gjøre med intense følelser.

Hebr 4:12 ble levende: "Guds ord er levende og virksomt og skarpere enn noe tveegget sverd. Det trenger igjennom helt til det kløver både sjel og ånd, ledd og marg, og er dommer over hjertets tanker og motiver." Lunken tilstand er behagelig for sjelen. Men ånden trives ikke i denne atmosfæren, derfor må ånden skilles fra sjelen. Min omvendelse i denne saken satte i gang  en skilleprosess. Min diffuse fornemmelse av at det var noe galt i min vane, selv om det i seg selv ikke var synd, ble tydelig ved sverdet "Vær nidkjær og omvend deg!" Når behageligheten forsvant, kom det noe tomt i stedet for det. Denne vanen hadde vært en skjult kraft for sjelens ego livet. Nå hadde sverdet begynt å avsløre hjertets skjulte tanker og motiver, så at det ble født en erkjennelse i mitt hjerte.

Jesus forteller i en lignelse om en rik mann som planla om å  lagre sin store avling i større låver med tanke på å slå sin sjel til ro og nyte av resten av livet. Men Gud sa til ham:"Du dåre! I denne natt blir din sjel krevd av deg. Hvem skal da ha alt det som du har skaffet deg? Slik er det med den som legger seg opp skatter for seg selv, men som ikke er rik i Gud."  Luk 12:16-21. Med bekymringer og selvopptatt planlegging av livet for å nyte av det egoistisk taper man sin sjel. I lignelsen spurte Gud: "Hvem skal da ha alt det som du har skaffet deg?" Ja, fordi du selv ikke får det med deg! Hans rikdom ble ikke forvandlet til noen himmelske verdier. Det ble ikke til noen sann og ekte nytte for andre. Paulus formaner rike til å stole på den levende Gud, Han som gir oss rikelig å nyte av alle ting. De rike skal gjøre godt, så de kan være rike på gode gjerninger, rede til å gi, villige til å dele, og at de slik legger opp skatter som en god grunnvoll for seg selv til den kommende tid, så de kan gripe det evige livet." 1Tim 6:17-19. Å investere i himmelriket forstod den rike mannen ikke noe om.

Vi er forvaltere over Guds mangfoldige nåde ,og også alt vi eier, er av nåde. "Jeg har lov til alt, men ikke alt gagner. Jeg har lov til alt, men jeg vil ikke at noe skal få makt over meg." 1 Kor 6:12. Her er skjæringspunktet, der sjel og ånd kløves fra hverandre. Er det noe som ikke gagner som har makt over oss? Det unyttige som har fått makt i våre liv stjeler himmelske verdier fra oss. Det tar av oss kjærlighet til Gud og medmennesker. I slike faresitusjoner trenger vi å være nidkjære og å omvende oss for å få selv styresmakten og herredømmet i eget liv. Det er  dette Jesu kjærlighet og tukt sikter til.

"Vend dere mot nord!" sa Gud

Moses forteller om Israel-folkets ørkenvandring, og jeg festet meg ved disse versene:

"Vi brukte mange dager for å gå rundt Se`ir-fjellet. Herren talte til meg og sa: - Nå har dere brukt lang nok tid til å gå rundt dette fjellet. Vend dere mot nord!" 5 Mos 2:1-3.

Ørkenvandringen kan illustrere også  vårt liv i dag. Det er ikke vanskelig å finne seg å gå rundt et fjell, bekymre seg for noe eller leve med en dårlig vane som man ikke klarer å komme ut fra. Denne episoden fra Moseboken påminner meg om en bærtur for mange år siden. Vi var flere ungdommer i skogen, og vi hadde gått vill. Vi hadde vel stått der rådville en god stund og  lurt på hvor vi skal gå. Så sier en gutt, som hadde vært stille og lyttet på oss andre: " Nå går jeg hjem." Han gikk, og vi andre etter ham. Det hadde vel vært morsomt for ham å høre på oss.

"Vend dere mot nord!" sa Herren. Nord kan være et annet fokus i livet. Et praktisk eksempel: Godstolen kan være fjellet, og å begynne å mosjonere regelmessig kan bli for "nord". 

 Gud har en riktig livsretning for oss, et mål for vår tilværelse, en vei ut av sirklene. Av og til trenger vi en lang tid for å gå rundt, for i det hele tatt å oppdage hva vi holder på med, at vi er fanger. Kanskje bruker Gud tiden for å slite oss ut, så at vi blir trett på oss selv?  Da kommer utfrielsen: - Vend dere mot nord! Det er et kjent uttrykk i Bibelen som hjelper oss inn på den rette veien: "Omvend dere! Synd ikke mer!"

"De flakket omkring i ørkenen på en øde vei, de fant ingen by å bo i. De var sultne og tørste, deres sjel ble kraftløs. Da ropte de til Herren i sin nød, og Han fridde dem ut av deres trengsler. Og Han ledet dem videre på den rette vei, så de fikk gå til en by der de kunne bo." Sal 107:4-7.