Guds hånd

 

Jobs bok gir oss et glimt fra den åndelige verden midt i den uskyldige lidelsens og forfølgelsens dilemma, og hjelper oss litt eller mer å forstå, hvorfor.

Vi får følge med rådslagning mellom Gud og den falne engelen, Satan, Guds motstander. Gud sier til Satan: "Har du gitt akt på min tjener Job? For det er ingen som ham på jorden, en ulastelig og rettskaffen mann, en som frykter Gud og vender seg bort fra det onde." Da svarte Satan Herren og sa: "Er det virkelig slik at Job frykter Gud for ingenting? Har du ikke satt et vern rundt ham, hans hus og alt det han har på alle kanter? Hans henders gjerning har du velsignet, og hans eiendom blir bare større i landet. Men rekk bare ut din hånd og slå alt det han har, så vil han helt sikkert forbanne deg rett framfor ditt åsyn!" Herren sa til Satan: "Se, alt han har, er i din hånd. Bare mot ham selv får du ikke rekke ut din hånd." Så for Satan bort fra Herrens åsyn. Job 1:8-12

Bilde av miperrorubi fra pixabay

Satan handlet. Jobs eiendommer ble rammet av ulykke etter ulykke. Hans store flokker av fe ble røvet og tjenere ble drept. Lynet drepte og fortærte sauer og tjenere. Han mistet sine ti voksne barn mens uværet traff dem.

Jobs umiddelbare reaksjon til denne kjeden av ulykker var:  "Herren gav, Herren tok. Herrens navn være lovet." Job 1:21. Legg merke til at Job tok imot fra Guds gode hånd alle ødeleggelser som Satans hånd hadde gjennomført. Han forbannet ikke Gud, og som følge av hans trofasthet mot Herren ble ulykken nå også rammet hans egen kropp og helse. Vi kan lese om bakgrunnen til dette i Job 2.

Denne enkle samtale mellom Gud og Satan åpner oss utsikter inn i den åndelige verden gjeldende spørsmålet om uskyldig lidelse. Troens ekthet blir prøvet. Mon det også er en utsikt inn i den åndelige virkeligheten som  en troende kan møte fordi 

"... alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, blir forfulgt." 2 Tim 3:12. Satan angrep  Jobs ulastelige og gudfryktige vandel. Hans grunnleggende mål er også å få Jesu disippel til å fornekte Jesus ved sine ord og gjerninger. Guds motstander har mange slags metoder dertil, og de alle bygger på løgn. Han søker å villede oss også ved fristelser som ser uskyldig ut. I Jobs liv handlet han heftig, brått og rått for å få Job til å falle i synd. Men det lyktes ikke, og kanskje derfor endret han metode til å slite Job ut med en plagsom sykdom.

Sammenlign Guds vitnesbyrd om Job, "en ulastelig og rettskaffen mann, en som frykter Gud  og vender seg bort fra det onde" med vitnesbyrdet som Gud uttalte om Jesus: "Dette er min sønn, den  elskede, i Ham har jeg velbehag." Matt 3:17. Straks etterpå ble Jesus av Ånden ledet ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. Matt 4:1 og videre. Ser du likheten med bakgrunnen til Jobs prøvelser og Jesu fristelser: Guds vitnesbyrd om et gudfryktig liv. Guds hånd, Ånden, ledet Jesus ut i ødemarken for å bli fristet av djevelen. I ødemarken drev djevelen Jesus fra fristelse til fristelse. Jesus levde bevisst om den usynlige virkelighet og seiret i kraft av Guds Ånd og under Hans hånd.

Apostlenes gjerninger og brever forteller mye om lidelser og forfølgelser av kristne, og mye av innholdet i brevene er oppmuntringens og håpets ord til menighetene, midt i lidelsene. Ved tro ser og forstår de hva som skjer bak kulissene og blir styrket og oppmuntret.

Johannes åpenbaring er Jobs bok av menneskeheten. Vi ser forferdelige scener i endetiden, når Satans virksomhet tilspisser seg i verden. Skiftevis med forskrekkelsene ser vi inn i Guds himmel. "Her er de helliges tålmodighet. Her er de som holder fast på Guds bud og troen på Jesus." Åp 14:12. De hellige holder ut og fornekter ikke Jesus, mens de ugudelige spotter himmelens Gud på grunn av smertene og sårene sine og omvender seg ikke fra gjerningene sine.

 I tro og tillit kan vi nå i livets motgang  rette blikket bak kulissene, der Jobs bok og Åpenbaringen åpner oss utsikten. Bibelen viser oss den åndelige verdens virkelighet. Midt i alt er  Guds gode hånd over Satans onde hånd, stødig og regjerende, begrensende og befriende. En troende  setter sin lit til Gud og gir sitt liv under Guds gode hånds beskyttelse, mens den ugudelige spotter Gud og lar Satans hånd  ødelegge seg selv.

Evne til å skjelne rett

 I sine ordspråk veileder vise Salomo  de unge og også mer erfarne til ettertenksomhet, til å utvikle evnen til å skjelne rett. Ved å stille to ytterlige væremåter opp mot hverandre  og å sammenligne dem, får han polarisert fram forskjellen mellom  visdom og dårskap og andre motsetninger:

"Tankeløs tale kan være som hoggene fra et sverd, men de vise har legedom på tungen." Ordsp 12:18

"Den lates vei er som en tornehekk, men de oppriktiges vei er en hovedvei." 15:19

"De rettferdiges lys stråler i glede, men de ugudeliges lampe slokner." 13:9

 Ved sterke kontraster hjelper Salomo leseren i forskjellige livssituasjoner til å velge den rette retningen. Ettertenksomhet avslører oss tankeløsheten og kortsiktigheten som dårskap, og hjelper oss til besinnelse og langsiktige og forstandige valg og avgjørelser. 

Betydningen av gudsfrykt innprentes leseren alt i ett i Ordspråkene. Det er å spørre om Guds "mening" og respektere Hans vilje  og tilegne seg den i livets forhold. Det er begynnelsen til visdom og veien til dypere forståelse av livet. Ved Herrens frykt lærer vi å bøye oss og å ydmyke oss. Visdom og ydmykhet er gode samarbeidspartnere.

Gudsfrykt leder oss til å tenke over og reflektere, vurdere grundig og sindig for å finne og velge det som er rett, og å skille mellom  sannhet og løgn. Det er godt å ransake seg selv og sine motiver i Guds ords lys og på den måte utvikle evnen til å skjelne mellom rett og galt  i eget liv, og å lære å avsløre  fristelser som bedrag. Som regel kamuflerer fristelsene synden til noe godt og herlig. Er det ikke en stor fordel å gjennomskue svindelen så tidlig som mulig? Man blir spart for så mye rot etterpå! Ikke bare i utvendige saker men også i sinnsro og renhet i samvittighet. Her trenger vi virkelig å skille. Guds  ord kommer oss til hjelp. Lar vi det komme,  tar vi det imot, så det kan trenge gjennom, kløve og dømme våre tanker og motiver i fristelsens stund?  Hebr 4:12. Ordet kan også bekrefte retningen og overbevisningen av et rent hjerte: "Vi er overbevist om at vi har en god samvittighet, og i alle ting vil vi leve et rett liv." Hebr 13:18b.

 Vi trenger å øve og skjelne hva som er rett og galt, sant eller løgn også i våre omgivelser, for å ikke la synden besmitte oss, og også å bedømme og møte andre mennesker riktig. Denne kunsten behersket Jesus. Hans veiledning og bud til oss er: "Døm ikke etter det dere ser, men fell en rettferdig dom!" Joh 7:24. Konteksten viser at noen dømte Ham  i religiøs nidkjærhet, ledet av vrede. Bedømmer og feller vi dom  over andre etter våre subjektive følelser og rykter som vi hører? Det står i Jesajas bok om Messias Sin framgangsmåte: 

"Han skal ha Sitt velbehag i Herrens frykt. Han skal ikke dømme etter det Hans øyne ser, og ikke skifte rett etter det Hans ører hører. Men med rettferdighet skal Han dømme de hjelpeløse, og uten å gjøre forskjell skal Han skifte rett for de saktmodige på jorden. Han skal slå jorden med sin munns stav, med sine leppers ånde skal Han drepe den ugudelige." Jes 11:3-4. 

Bilde fra Pixabay av mohamed-hassan-ai-generated

Å ha velbehag i Herrens frykt er den riktige atmosfæren i hjertets rettssal. Vi bedømmer lett og fort andre etter det vi ser, hører, eller føler. Jesus bedømte i gudsfrykt og lyttet til det  Hans Far i himmelen formidlet Ham. Han ble en forsvarsadvokat for de fattige og undertrykte, som ikke har stemme i rike makthaveres verden. I Matt 25:31-46 får vi et innblikk i Hans framgangsmåte og kriterier for sine dommer: Han identifiserer seg med de minst aktede mennesker, hjelpeløse og stemmeløse, de som lider  av andre menneskers urettferdighet og løgn. Også for oss viser kjærlighet veien.

"La oss gå i rette med hverandre, sier Herren: Om deres synder er som skarlagen (intens røde), skal de bli hvite som snø. Om de er røde som purpur, skal de bli som den hvite ull." Jes 1:18. Med dette hjertelag gikk Jesus rundt og tilga synder: "Jeg fordømmer deg ikke. Gå (vær fri) og synd ikke mer." Også i dag søker Han mennesker og tilgir og frelser. Har du  møtt den tilgivende Frelseren?  Vokser gudsfrykt i ditt hjerte med  budskapet "synd ikke mer"? 

 

 

 

 

 

Hvordan vente på Jesu gjenkomst ?

  

bilde: geralt fra Pixabay

"Vær lik mennesker som venter på sin Herre når Han vender tilbake..." Luk 12:35-48. Vi er gitt antydninger om når Jesus kommer, men vi vet ikke dagen eller timen. Men det er betydningsfullt, hva som rører seg i våre hjerter, mens vi står foran spørsmålet: Når kommer du, Jesus? Våre tanker avslører våre holdninger, og det er på disse Jesus setter søkelyset i en ransakende  lignelse om tjenere, som har som oppgave å forvalte sin herres eiendom, mens han selv ikke er hjemme.

Jesus tar fram en tanke, en holdning, som kan prege hjertet: "Min Herre venter med å komme." Nå er det mulighet for meg og deg å stanse og spørre, om vi har denne holdningen, og hva  den virker i vårt liv og tjeneste. Denne tanken styrer tjeneren i lignelsen til å ta det sløvt, likegyldig og herskende. I sin herres fravær  utnytter han sine medtjenere  med å kreve tjenester for seg selv med makt og straff, mens han selv lever i  svir og drukkenskap.

Jesus tar også fram en annen holdning og tanke: Forventning med håp midt i det at Herren drøyer. Trofasthet. En forvalter som er opptatt av å gi sine medtjenere mat i rette tid. En tjener, som er forbilde for andre, som ikke søker bare sitt eget, men også andres beste. Selv om Herren ikke er tilstede, er han trofast i sitt arbeid.

Det er en prøvelse i det å ikke vite dagen. Ventetiden kan avsløre, om vi er ekte i vår tro, eller falske.  Om vi tjener av hjertet Herren Jesus, eller om vi er øyentjenere. Kan vi åpne opp for Jesus med det samme når Han kommer, eller har vi behov for å begynne å rydde og ordne opp i kulisser før vi åpner døren for Jesus?

Jesus og apostlene gir oss mange nøkkelord for ventetiden: Våk og be! Vær edru! Vær rede. Vær trofast i smått og stort. Edruhet knyttes til den lyse dagen og arbeidet, og tankens klarhet, til motsetning for  den mørke natten med drukkenskap, søvnighet og uklar tankegang. 

Jesu gjenkomst er nært knyttet til  Herrens dag, som Skriftene taler mye om. Denne dagen er karakterisert med "mulm og mørke, en dag med skyer og tett mørke". Joel 2:2. "Mennesker skal bli maktesløse av frykt og gru for alt det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med kraft og stor herlighet." Luk 21:26-27. Men for Jesu disipler som venter våkende på Ham, er denne mørke perioden ment til å bli hjertets lyse dag. De benytter av Guds ord, som er lyset på deres sti.  "Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi tilhører ikke natten eller mørket." 1 Tess 5:5. "Når alt dette begynner å skje, se da opp og løft deres hoder, for deres forløsning nærmer seg." Luk 21:28. 

"Guds frelsende nåde oppdrar oss for at vi skal fornekte ugudelighet og verdslige lyster og leve edruelig, rettferdig og gudfryktig... mens vi venter på det salige håp og åpenbaringen av den herlighet som tilhører den store Gud og vår Frelser, Jesus Kristus.." Tit 2:11-13"

Hører du og jeg, når Jesus sier: "Jeg kommer snart (brått)." Johannes hørte og svarte: "Amen. Ja, kom, Herre Jesus!" Åp 22:20. Kan du "høre" at Johannes sier "kom!", uten forbehold? Må vi ha den samme daglige, Jesus elskende bønn i våre hjerter, og la den bønnen forme og forberede oss til Hans komme.

Samuel blir profet

 

Israels betydelige profet og dommer Samuels barndom blir skildret  i 1 Samuelsbok 2. Han var et bønnesvar til moren Hanna. Når Samuel var noen år gammel, og Hanna hadde avvent ham, reiste hun til helligdommen med barnet og tok ham til presten Eli og sa: "Jeg er den kvinnen som stod her hos deg for å be til Herren. Jeg bad om denne gutten, og Herren har gitt meg det jeg bad Ham om. Derfor gir jeg ham også til Herren. Så lenge han lever, skal han tilhøre Herren." 1 Sam. 1:26-28. Hannas bønn banet veien for Samuel som en av de store profeter og forbedere i Israel.

Foreldrene dro hjem, og Samuel ble igjen hos Eli. "Gutten tjente Herren framfor presten Elis åsyn."

Eli var en god og mild mann. Han hadde to voksne sønner som tjente i helligdommen som offerprester. Men sønnene var onde og spiste hensynsløst av den delen av offerkjøtt som i loven var ment til offer for Gud, og slik foraktet de Herren og Hans ord. De levde også i åpenbar hor. Eli fikk høre rykter om deres ugudelighet, og da irettesatte han dem, men de hørte ikke på ham. Så sendte Gud en profet til å irettesette Eli og talte om straffen som skulle komme over sønnene og hele slekten.

Midt i dramaet vokser gutten Samuel. Bibelen forteller så vakkert om ham og hans utvikling, hvordan han tjente Herren framfor presten Elis åsyn, hvordan han ble kledd i en liten prestedrakt og gjorde tjeneste for Herren. Mens fortellingen om Elis egne sønner og deres syndeliv går fram, vokser Samuel og blir større gutt og lever et godt liv som behager Gud og mennesker. Disse to fortellinger flettes sammen. Motsetninger kommer fram. Han modnes til å få åpenbaringer fra Gud.  Gud taler direkte til Samuel en natt, og redd forteller han Eli hva Gud hadde  sagt om ulykker som ville ramme Elis sønner og slekt. Den tidligere spådommen av den Guds mann blir bekreftet. Profetien går i oppfyllelse i kapittel 4.

I sine barne- og ungdomsår utviklet gutten seg i et rent og tjenende liv foran Herren midt i  en ugudelig og grådig religiøsitet. Vi vet ikke hvor mye Samuel så og forstod om Elis sønners synder, men det er sannsynlig at han fikk med seg alt. Jeg antar at han, som Lot  i Sodoma, "ble plaget under de ugudeliges tøylesløse oppførsel.. dag etter dag i sin rettferdige sjel ved å se og høre de lovløse gjerninger." 2 Pet. 2:7-8. Sannsynlig var denne tidlige perioden i Samuels liv med og oppdrog ham til den store gjerning han som Israels dommer og profet ville utføre. En dommer må kunne skille mellom rett og urett for å skifte rett. Hans trofasthet ble kjent: "Hele Israel fra Dan til Be´er-Sjeba - nord til sør - forstod at det var stadfestet at Samuel var Herrens profet."

Skildringen av Samuel likner på vår Frelsers barndom: "Jesus vokste i visdom og alder og i velvilje hos både Gud og mennesker." Luk 2:52

Paulus formaner Filippis troende til å være ulastelige og rene, Guds uklanderlige barn midt i en vrang og fordervet slekt, til å skinne som strålende lys i verden ved å holde fram Livets ord. Fil 2:15-16. Et slikt barn og ungdom var Samuel, til stor velsignelse for hele folket i Israel. 

Klarer vi å skille  det edle fra  det uedle i vårt eget liv og i vår tid?

Om meningen med livet og Guds vilje

"Oline, født og død. Hun var ung en gang." Slik beskriver Knut Hamsun  en av sine personer i romanen Markens grøde. Oline får en del plass i boken, men verdien av hennes liv sammenfatter forfatteren med disse få ord.

Jeg var femten år når jeg ble troende kristen etter et par års søken etter  meningen med livet. Jeg fant den i personen Jesus Kristus. En gang sa jeg til min mor: "Mamma, du har ikke noen mening i livet." Dette sa jeg til henne etter mitt store funn, men etter noen år ba jeg henne om unnskyldning og skammet meg over min tidligere umodne og mangelfulle forståelse av livet.

Det var sant at mor da ikke kjente Jesus og på den måte ikke levde i Guds mening og vilje, men som et menneske skapt av Gud hadde hennes liv en verdifull betydning. Jeg takker Gud for mine foreldre som gav meg livet. All Guds skaperverk er god og meningsfull selv om synden har gjort store ødeleggelser i verden. Guds kjærlighet til verden er enorm, og derfor skal en kristen respektere hvert eneste menneske. Alle mennesker er med i Guds plan, i den naturlige livssyklusen, og alle står til ansvar for sin tid på jorden.

I Guds plan har likevel de som Han har kalt og utvalgt, de som har gitt sitt liv til Jesus Kristus og hører Ham til, en spesiell oppgave å ære Gud og fullføre Hans vilje i sitt liv. De er ment til å leve i Guds bestemmelse og å søke Guds ledelse og vilje. Peter skriver om å framskynde Guds dags komme ved en hellig ferd og gudsfrykt. (2Pet 3:11-12) Guds dag kommer til å bli en omveltning i menneskehetens historie, og det blir enorme krefter i virksomhet. Den sammenlignes også med fødselsveer og ved dem blir et rettferds rike født. I "Fadervår" ber vi: "La viljen Din skje på jorden slik som i himmelen." Dette er en prosess der alle som er Guds barn er med ved sin bønn og ferd. Hvilken oppgave!

 Jesus opphøyer et lite barn til eksempel for etterfølgelse for mennesker. En baby er nærmest et ekte bilde av Gud i skaperverket med sitt liketil vesen uten hykleri. Den avspeiler den nye skapningens natur, og frøet til dette herlige sinnet får man i den nye fødselen, og med et slikt  sinne og sinnelag tjener man Gud etter Hans vilje.

 Jesu ord til Peter om hans tjeneste og gjerning kan være en veiviser også for oss for å gjennomføre Guds vilje i livet: " Da du var yngre, bandt du selv opp om deg og gikk dit du ville. Men når du blir gammel, skal du rekke ut hendene dine, og en annen skal binde opp om deg og føre deg dit du ikke vil." Joh 21:18. Disse ord kan illustrere oss utviklingen i forståelsen av Guds vilje i livet. Livsoppgaver utført etter Guds vilje er bundet med kjærlighet og trofasthet mot Jesus Kristus. Å binde seg i en oppgave og å være trofast i den viser modenhet i stedet for at man er overalt litt som man selv synes og har lyst til. "Det er godt for en mann å bære åk i sin ungdom. Han skal sitte alene og være stille, når det er Herren som har lagt det på ham." Klag 3:27-28.

Når Gud oppdrar oss til oppgaver, jobber Han først og underveis med å rense våre motiver og holdninger. Budet "hedre din far og mor" sikter til å støpe livets grunnmur, det gode hjertets holdninger også i møte med andre mennesker enn foreldrene. Å hedre beskriver en hjerteinnstilling som former ord og handlinger, og å vise ærbødighet er en grunnvoll for kommunikasjon med alle mennesker etter Guds vilje.

I finsk fromhetsliv sier man ofte: - La oss nøye oss med Guds vilje. Denne fromme tanken har likevel en nyanse som ikke er riktig. Den underordner Guds vilje under menneskets egen tanke og vilje. Guds vilje får en negativ undertone. Det riktige er heller: - La oss bøye oss under Guds vilje. Det er godt å legge merke til falske detaljer i livet, og la Guds ord rette ens holdninger. 

Det fins også en annen tanke om Guds vilje som kan lede våre tanker til avveier: Alt i mennesket strider mot Guds vilje, og alt skal korsfestes og dødes. I en munkeorden sov munkene i likkister, og det eneste de fikk si til hverandre var: "Husk at du en gang skal dø."

 Det må være klart for oss at livet på jorden er i seg selv Guds vilje, naturlig og godt, og at vi kan takknemlig nyte av dets goder.

Bildet er tatt av hannahlmyers fra Pixabay

 "Gled deg, du som er ung, i din ungdom, la ditt hjerte fryde seg i din ungdoms dager. Gå på de veiene ditt hjerte vil, etter det dine øyne ser. Men vit at for alt dette skal Gud føre deg fram for dommen." Fork 11:9. Det gjelder midt i livets gleder og goder å finne en balanse, å glede seg ansvarsfullt. Gud har gitt oss sine gode livslover så at gleden ikke blir formet til lettsindighet og tomhet. Gleden i ungdommen er fortsettelse av barndommens ekte glede, og det er godt å bevare den. I ungdommen blir denne gleden hardt prøvet, fordi da er fristelser til lettsindig og selvisk glede dominerende. En kristen ungdom skal ikke slippe gleden fra seg i Jesu etterfølgelse, men la den få tyngde fra rene kilder, fra å tjene andre mennesker i omtanke og kjærlighet. Da blir gleden balansert i den godes tjeneste.

 Patriarken Jakob var en hardt prøvet mann. Han stjal sin fars velsignelse fra sin bror Esau. Han fikk velsignelsen, og lærte  selv å velsigne. I sin alderdom blir han ført til Egypts farao, og han velsigner ham. Etter å ha samtalt med ham, før han går ut, velsigner han farao på nytt. 1Mos 47:7-10. Vi er kalt til å velsigne, å tale vel og  å gjøre godt. Jakob hadde fullendt velsignelsen. Han fikk selv velsignelsen og gav den videre så at han til slutt var preget av å velsigne. Det er alltid godt å møte takknemlige mennesker. Påminner det ikke  om det lille barnet som deler velsignelse med sitt vesen?!

Guds barn er kalt til å velsigne.

 Ved forskjellige faser i livet vil Gud lutre og rense  dette skjønne gudsbildet som et lite barn har. Ved å hedre far og mor i barndom og ungdom, ved å bevare den ekte gleden i ungdommen ved å gi og tjene, og ikke bytte den med lettsindig spott, spøk og underholdning. Gleden i Gud er meningsfullt, ikke tomt. På denne grunnvollen kan vi bygge videre  i kjærlighet til Kristus, og la Ham drive oss videre til å velsigne og å gjøre godt.

Akt deg for øyeblikkets lokkelser

 

Når israelerne i Josvas  ledelse drog for å erobre Jeriko i det lovede land, fikk de av Gud en streng beskjed om å ikke ta noe krigsbytte, men å lyse alt i byen i bann. Dette var en prøvelse. En mann, Akan, var ulydig. Han så en vakker babylonsk klesdrakt blant byttet, to hundre sekel sølv og en gullbarre som veide 500 gram. Han fikk lyst på alt dette og tok det og gjemte det i jorden under teltet sitt. Josva 7:21. Hans overtredelse ble avslørt, og han måtte bøte med livet. Alt levende han eide, barna og dyrene måtte dø med ham, og alt det han eide ble brent. Josva 7.

 Paulus skriver at det som hadde hendt tidligere ble skrevet til advarsel for oss. Hva er det Gud vil si til oss ved Akans synd? - - - I bønn kom et ord til meg. "Elsk ikke verden eller de ting som er i verden. Hvis noen elsker verden, er Faderens kjærlighet ikke i ham. For alt som er i verden, kjødets lyst og øynenes lyst og stolthet over livets goder, er ikke av Faderen, men er av verden. Og verden forgår, det samme gjør verdens lyst, men den som gjør Guds vilje, forblir til evig tid." 1Joh 2:15-17.

Akan bekjente at han hadde fått lyst på det vakre og verdifulle, når han så det. Begjæret  ble så sterk at det dempet og overvant Guds røst. Han tok tingene og gjemte dem. Han gjorde på samme måte som Adam og Eva i Edens hage: Frukten på treet til kunnskap om godt og ondt var en lyst for øynene og et tre til begjær, og de tok og åt, og gjemte seg for Guds åsyn mellom trærne i hagen. 1Mos 2:6, 8. På grunn av Adams og Evas ulydighet kom døden i verden. Det å opponere Gud ved å ta frukten fra det forbudte treet fikk katastrofale følger.

Bilde av Jeff Jacobs fra Pixabay

 Akans barn måtte dø med ham. Jeg antar at de så faren deres gjemme byttet under teltet, og på den måte aksepterte de gjerningen. Kanskje fikk de forbud mot å si til noen. Eller at de var like begeistret som Akan når de så gjenstandene, og ville holde dem skjult for andre mennesker.

Våre gjerninger påvirker andre mennesker. Synden har forbannelse og død med seg, og den vil alltid ha flere med seg.

"Akt deg for øyeblikkets lokkelser, vokt deg for det onde." (Sirak 4:20, gammel oversettelse) Det plutselige, som vil ta deg og hindre deg fra å tenke om. Slike fristelser har vi masse i dag, overalt. Tenk deg en situasjon der du får stor lyst til  å delta i sladder, som utvikler seg til å snakke stygt om et menneske. Det er en følelse som driver deg og vil ta deg til fange. Men du overveier saken og lar det være. Dagen etter er du glad at du var stille. Det er viktig å ta avstand fra sterke følelser og vurdere dem. Å ta "elsk ikke verden" til seg midt i lystens begeistring kan distansere oss fra begjæret og gi oss mulighet til å tenke fornuftig og å se situasjonen i større sammenheng.  Denne svakhet i oss, tankeløshet i det plutselige "jeg vil" vet også svindlere å utnytte. Brått, før du vet ordet av det, kan du ha åpnet tilgang til din bankkonto for dem. Det  er skakende at dagens livstil styres av samme mekanismer som svindlere utnytter. Det er enorme mengder av indre verdier som står på spill i dagens samfunn. I frihetens og kjærlighetens navn  lar mange følelser ta  styring i livet, og bedra. Med litt refleksjon kunne en god del tragedier uteblitt. 

Vi bør likevel huske at kristenlivet ikke er "rør ikke smak ikke, ta ikke". I Edens hage var det masser  av trær som Adam og Eva fikk spise frukt av. Bare ett tre de måtte gå forbi. Som regel fikk Israels folk ta krigsbytte i krig, men ikke i Jeriko. Er du og jeg  lydhør for når Gud sier at dette  ikke er ditt tre, og denne ikke er din by? Når vi velger å elske Gud og søke det Han  vil, velger vi noe som skal bestå, leve videre inn i evigheten. 

 Livets tre i Edens hage hadde hele tiden vært  tilgjengelig for Adam og Eva, men de mistet muligheten etter syndefallet. Ved Frelseren, Jesus Kristus har vi fått ny mulighet, adgang til evig liv, ny fødsel og en ny livstil: Gud gir evig liv til dem som ved tålmodig utholdenhet i god gjerning søker herlighet, ære og uforgjengelighet." Rom 2:7. 

Vær mor til din sjel

"Herre, mitt hjerte er ikke hovmodig, mine øyne er ikke stolte, og jeg befatter meg ikke med storverk eller med spørsmål som er for underfulle for meg. Sannelig, jeg har fått min sjel til å være rolig og stille, som et avvent barn hos sin mor. Som et avvent barn er min sjel i meg." Salme 131:1-2.

Min finske oversettelse uttrykker Davids ord i vers 2 slik: "Jeg har underholdt og beroliget min sjel, som et avvent barn hos sin mor er min sjel i meg." 

Pixabay

I Bibelens tid ble barn gitt die i flere år. Avvenning var en stor hendelse og ble markert med en fest. David hadde lagt merke til at denne for barnet vanskelige opplevelse ble styrt av en empatisk mor, som trøstet sitt barn med å underholde  og berolige ham. Sikkert også ved å fortelle at for å vokse stor måtte han slutte å die. Det er vanskelig for barnet å forstå situasjonen, å slutte er overfor hans fatteevne. Men til slutt blir barnet rolig og gir opp.

David var en emosjonell mann, og Bibelen forteller mye om hans følelsesuttrykk. Et menneske med mange følelser kan ha det kaotisk i sitt indre liv, i sin sjel. David hadde fulgt med, hvordan små barn hadde klart å bli stille midt i det vesle livets vanskeligste situasjon. Det skjedde noe inne i ett barn. Barnet gav seg. Å se en mild mor hjelpe sitt fortvilete barn gjennom  krisen mon ha  gitt David et hint:  Kan jeg styre min urolige sjel ved å oppmuntre den til ro? Har jeg noen som kan støtte meg på samme måte som en mor tar sitt barn i favnen og trøster ham? Det hadde David! "Vend tilbake til din hvile min sjel, for Herren har gitt deg overflod."  Herren hadde lyttet David i dødsangst, og han hadde møtt en nådig og barmhjertig og rettferdig Far, som berget hans sjel og hjalp ham i sorg. Salme 116:3-8.

 Det lille barnet måtte bli løst fra symbiosen med mamma, men han kunde fremdeles føle seg trygg  i hennes kjærlighet. Livet hadde kommet i en ny fase. Barnet skjønte ikke det der og da, men ved å gi opp ble han moden til å komme videre  i livet. Barnets nye hengivenhet fortalte  David, at ikke heller han skal befatte seg  med spørsmål som var for underfulle for ham. 

David levde i samfunn med Gud, og ut fra dette felleskapet fikk han mot og styrke og ord som han kunne bruke i livets kompliserte utfordringer for å finne balanse i sin sjel. Han kunne selv "være mor" til sin sjel, tale tro til seg selv og fatte mot midt i følelsesmessig kaos. 

Vi får herlige oppmuntringer i Guds ord: "Dere elskede, i det at dere oppbygger dere selv på deres høyhellige tro idet dere ber i Den Hellige Ånd, hold dere i Guds kjærlighet og vent på vår Herre Jesu Kristi barmhjertighet til evig tid." "La Kristi ord bo rikelig i dere.." Judas 20-21 og Kol 3:16. Det er vår Frelsers ord som kan forme oss innefra og skape fred og ro i hjertet. Det er oss gitt å gripe ordet og smelte sammen med det ved tillit og tro.

 

 

 

 

 

  

Bønn uten grenser

 "Fra døperen Johannes' dager og til nå trenger de seg inn i himlenes rike med makt, og de som trenger seg inn, river det til seg." Matt 11:12

Bildet av Open Clipart -Vectors, Pixabay

Dette er ikke det enkleste ord av Jesus. Hva er denne rivende og stormende makt? Sier Jesus her noe vesentlig og sentralt? Himlenes rike er nok viktig i Jesu forkynnelse, men i fleste av sine lignelser taler Han om det fra et annet perspektiv: Det er noe enkelt og naturlig som vokser fram. "Himlenes rike er deres", sier Jesus om de fattige i  ånden. Også at vi skal bli som små barn for å komme inn i himlenes rike.  Men det virker som om disse som trenger seg inn, kommer også gjennom. Det virker  som om det er med liv å gjøre å storme inn. Det er et desperat håp de har.

I sentrum av himlenes rike er det en helligdom, den aller helligste, Guds og Hans Sønns trone. Jesus er også Menneskesønnen, som berettiger Ham til å være mellommann mellom mennesket og Gud. Han vet av erfaring hva det er å være et menneske og hvilke utfordringer mennesker møter i den onde verden. Ved Hans blod kan vi tre fram foran Gud og be med frimodighet om  miskunn og  nåde  til hjelp. Jeg tror at denne rivende, stormende og inntrengende  makt som trenger gjennom, er en frimodig troens bønn. Det greske ordet for frimodighet betyr "å si alt", "å tale fritt ut". "Å si alt" inneholder det å tømme sitt hjerte, å la i alle ting bønneemnene komme fram til Gud. Jesus oppmuntrer oss å be "hva som helst" i Hans navn.  "Å si alt og å tale fritt ut " omfatter også utholdenhet: Ubøyelig, "uten å vakle holde fast ved bekjennelsen av vårt håp, for Han som gav løftet, er trofast." Å rive til seg kan bli virkelighet også i årelang troens tålmodighet. Det inneholder tidsperspektivet i det å si alt, å be kontinuerlig. (Hebr 4:14-16; 10:19-23. Fil 4:6; Joh 14:13)

Bibelen forteller om mange mennesker som innstendig nærmet seg Gud. Deres hjerte hadde denne "alt"-holdningen, som kom fram i forskjellige måter: 

"En kvinne som hadde hatt blødninger i tolv år, kom bakfra og rørte ved kanten av klærne Hans. For hun sa med seg selv: - Hvis jeg bare kan få røre ved klærne Hans, så skal jeg bli helbredet." Matt 9:20-21.

I Matt 15:21-28 møter vi en kanaaneisk kvinne som pågående og forstyrrende roper til Jesus og vil at Han skal befri hennes datter fra demonbesettelse. Hun virker reint ut frekk med sin sterke og ubøyelige vilje, som Jesus kaller for en stor tro.

Den blinde Bartimeus stormer og roper og ber til Jesus om at Han skal  miskunne seg over ham, og når han blir truet av mennesker roper han enda mer. Mark 10:46-52.

 I Bibelens bønnebok, Salmene, brukes utallige ganger ordet rope  om bønn. Lydstyrken kan  uttrykke størrelsen av hjertets trang og nød. Men man kan også ved å rope overdrive sjelskrefter til en uekte bønn. En stille bønn kan også være et rop, som Hannas, som talte i sitt hjerte, og leppene beveget seg uten lyd. "Jeg har utøst min sjel for Herrens åsyn.. utfra min store nød og sorg" forteller  hun etterpå. Sam 1:15-16. Jakob sier til Gud: "Jeg lar Deg ikke gå uten at Du velsigner meg!" 1 Mos 32:26. 

Det var en stormende, men ydmyk pågåenhet i disse bønnene, og de ble besvart. De åpenbarer en tro som tekkes Gud. Jesus var disse menneskers  eneste mulighet, og de grep den. 

 "Strid troens gode strid, grip det evige livet." 1Tim 6:12. Grip Guds rike!   

Med disse linjer ønsker jeg  å oppmuntre i frimodig bønn. Må våre hjerters øyne bli  åpnet til å se de grenseløse muligheter vi har ved bønn etter Guds vilje. "Komme Ditt rike! Skje Din vilje, som i himmelen, så og på jorden." Det er ekstremt frimodig å be og befale slik fra hjertet! "..Djerve menn gir seg i himlenes rikes vold." (Gärtners oversettelse av siste delen av Matt 11:12)  Det er vi som skal be fram Guds vilje på jorden.

 I den frimodige bønnens ånd løfter jeg mitt hode og lar det jeg har skrevet være mitt  "å si alt og tale fritt" - rop, med Ef 3:20 som utropstegn:

Gud "er i stand til å gjøre langt mer enn alt det vi ber om eller forstår, etter den kraft som virker i oss." 

Jesus er svaret

 

 

Bilde av  Absolut Vision, Pixabay

Manges tro har lidd av manglende bønnesvar. Kanskje det har vært en viktig sak og man har bedt om hjelp fra Gud, man har ventet på svar som ikke kom. Hvorfor svarer Gud ikke? I ytterlighet kan det ha ledet til gudsfornektelse.                                                                                                                          

Jesus er svaret. Dette er blitt en mye brukt frase av Jesus-troende. Likevel er Jesus et enestående, aktuelt og ekte svar til menneskets søken. Når jeg i min ungdom gav mitt liv til Jesus, ble Han for meg livets mening som jeg  hadde søkt. "Vårt hjerte er urolig til det finner hvilen i Deg, Gud", fastslår kirkefader Augustinus i sin bønn.

På hvilket spørsmål  er Jesus svaret? Johannes  6.  kapittel kan fortelle noe. Der står det om hvordan Jesus metter tusener av mennesker med fem brød og to fisk. Forestill deg hvordan dette påvirket menneskene som opplevde dette. Johannes forteller  at de ble overbevist over  at Jesus var profeten som det var forutsagt om i Skriftene. De ville tvinge Jesus til å bli deres konge. Da gikk Jesus fra dem til fjellet. Han ville være aleine. Han visste at Guds tid for Hans kongedømme  her på jorden ikke var nå. Dagen etter fant folket Ham i Kapernaum. De tenkte fremdeles på brødunderet. Det var naturlig at de ville gjøre Jesus til deres konge: En slik regent kunne være i stand til å fjerne nøden og fattigdommen og gjøre hele folket velstående.

Folkets hjerte lengtet etter ytre velstand. Den dypeste meningen med undere var å feste blikkene på Gud og møte Ham, og på den måte også bli innvendig mettet og helbredet. Og så skjedde det også ofte, når Jesus helbredet og gikk rundt og gjorde godt. Dagen før hadde Jesus lært mennesker og helbredet mange og til sist mettet denne store folkemengden. Han hadde medynk med dem. De var som får som ikke hadde hyrde. Han så deres virkelige indre tilstand og rotløshet. Når menneskene som hadde vært vitner til brødunderet nå møtte Jesus på nytt, så sa Han dem direkte at de hadde rettet deres hjerters lengsel og søken mot feil ting:

"Arbeid ikke for den mat som forgår, men for den mat som varer til evig liv, den som Menneskesønnen skal gi dere. For Gud Faderen har satt sitt segl på Ham." Joh 6:27. Jesus framhever at Gud Faderen hadde gitt Ham fullmakt til å gi kontinuerlig uforgjengelig mat til mennesker og at Han selv er Livets Brød som Gud hadde gitt dem. Dette var vanskelig for dem å forstå, og mange av dem begynte å knurre og resonnere mot Jesu ord. De ba Ham om Guds brød, men knurringen og resonneringen begynte når  Jesus sa at Han selv var dette Guds brød, at personen Jesus var svaret på deres bønn. Meningen med livet var ikke i ytre velstand men i felleskap og harmoni med  Giveren og Skaperen av livet.

Manglende bønnesvar kan komme av uferdig bønn. Meningen med Guds svar og ord er å trenge igjennom, møte våre indre åndelige behov og svare på dem. Av og til begynner Guds svar med ubekvemme spørsmål om synd. Da begynner som regel resonneringen, knurringen og vantroen, og Guds tilbud blir ignorert. Men når vi lytter til Guds "spørsmålsvar" og  bekjenner vår synd, blir troens verden åpnet for oss. Det er ved tillitsfull tro og tålmodighet vi får svar på bønnen. Mens denne ofte vonde prosessen pågår, lærer vi å kjenne Gud. Når svaret kommer, kjenner vi det, selv om det kan være forskjellig fra det vi ba om. Vi bør akseptere Hans behandling i stedet for at vi i vantro avbryter bønnens dialog. I denne prosessen finner verdiene den rette prioriteringen. Materialisme, brødet er ikke nok, men vi merker at Jesus, Livets Brød, metter og tilfredsstiller hjertets hunger og lengsel.

 "Søk først Guds rike så skal alt annet bli gitt dere i tillegg." Gud vil nok  tilfredsstille våre timelige behov. Også da vil Han åpenbare seg for oss som hjertets helbreder. Jesus er livets brød og vann. Han frigjør fra skyld og skam. Han er vår Frelser. Han lærer oss å leve rett. Han er kilden til indre fred og glede.

 

Julens hovedperson

Gud vet av erfaring hvordan det er å være et menneske.

Han kom i Jesus Kristus ned fra himmelen og bodde iblant menneskene. Han kom på territoriet av mørkets fyrste, og ble allerede som en baby gjenstand for ondskapens raseri.  Fanatismen mot Jesus tiltok etter at  Han begynte sin offisielle virksomhet. Han ble hatet fordi Han stod for sannhet, og fordi Han forsvarte små og svake, utenforstående og foraktede mennesker, og avslørte hykleriet og arrogansen til folkets ledere. Han ble misunt, fordi Han var elsket og populær blant vanlig folk. Hans fiender klarte likevel til slutt å manipulere folk imot Jesus. Foraktet og forkastet ble Han korsfestet. Denne, verdenshistoriens største synd og forbrytelse var likevel i Guds hjerte planlagt og bestemt for håpets dør for  mennesker. Hvordan? Jesus bar verdens synd i sin egen kropp opp på korset, og herved forlikte Han menneskene med Gud. Fordi Jesus aldri hadde syndet  var Han en kvalifisert stedfortreder for deg og for meg for å sone våre overtredelser. Fordi Han ikke hadde syndet var det "ikke mulig at Han kunne bli holdt igjen av døden", og Gud  oppreiste Ham fra de døde. Apg 2:24.

Gud kom hit til oss som et fattig menneske blant vanlig folk:

"Når Jesus var i Guds skikkelse holdt Han det ikke for et rov å være Gud lik, men Han uttømte seg selv og tok en tjeners skikkelse, da Han kom i menneskers liknelse. Da Han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret Han seg selv, og ble lydig til døden - ja, døden på korset. Derfor har Gud høyt opphøyet Ham og gitt Ham navnet over alle navn, for at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i den himmelske verden, og deres som er på jorden, og deres som er under jorden, og for at hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære." Fil 2:6-11.

Mens verden søker rike, vakre og modige, intelligente og sterke for å skape dem en strålende framtid, så er blikket til Altets Gud  annetsteds. Han søker etter mennesker som har en sønderknust og ydmyk ånd for å gjenopplive de ydmykes ånd og for å gjøre de sønderknustes hjerte levende. Jes 57:15.

Paulus understreker dette: Se på deres kall, korinterne: Ikke mange vise, ikke mange mektige, ikke mange av høy ætt ble kalt. Men Gud har utvalgt det dåraktige i verden, for å gjøre det vise til skamme. Gud har utvalgt det svake i verden, for å gjøre det som er mektig til skamme. Det som står lavt i verden, og det som blir foraktet, har Gud utvalgt, det som ikke er noe, for å gjøre det som er noe, til ingenting, for at ikke noe menneske skal rose seg for Ham. 1 Kor 1:26-29 Jesus kom og ble lik slike mennesker og fant gjenklang og gjenkjærlighet hos ubetydelige. Han kom for å søke og frelse de bortkomne. Han helbredet skrale kvinner og menn. Han gav forlatelse for dem for deres synder og frigjorde dem fra skyld, og gav dem fred og håp.

Så gjør han også i dag.

Gud ble lik oss mennesker for å hjelpe og befri oss! Han ble fristet, Han led, og midt i opplevelsen av å være et menneske og se menneskers lidelser, ble Han grepet av barmhjertighet og gikk omkring og gjorde godt. Hvilken empatisk gest! Han forkynte gledesbudskap for de fattige, helbredet sønderknuste hjerter, ropte ut frihet for fanger, gav synet for blinde og satte undertrykte i frihet. Luk 4:18. De som trodde på Ham og tok imot Ham ble fri fra syndens lenker.

Bilde: Elias fra Pixabay

"Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi nåde, at da Han var rik, ble Han fattig for deres skyld, for at dere ved Hans fattigdom skulle bli rike." 2 Kor 8:9.

Midt i materialisme og velstand fjerner vi oss så lett fra Gud. Altfor ofte er det først nød, elendighet eller sykdom som stopper oss for å søke Gud. Ved motgang taler Han. Tap,  avhengighet, lede, søken etter  meningen med livet staker ut veien til syndernes Frelser også for framgangsrike mennesker. Også i dag.

"Gud var i Kristus og forlikte verden med seg selv, så Han ikke tilregner dem  overtredelsene deres og har lagt forlikelsens ord ned i oss." 2 Kor 5:19-20.

Også jeg ber som Paulus på Kristi vegne: La deg forlike med Gud! La Han få rense deg. Ta imot ved tro gledesbudskapet! Valget og avgjørelsen er din, om du frivillig vil gi deg til Livgiveren  din som har elsket deg og gitt sitt liv for deg på grunn av dine synder, og som nå, oppstått fra de døde tilbyr deg tilgivelse og et rent hjerte,  og kaller deg til et nytt liv.

Tanker om Israel fra åndelig perspektiv

Den mest epokegjørende dagen i Israels framtid blir beskrevet i Det gamle testamente: "Over Davids hus og over dem som bor i Jerusalem skal jeg utøse nådens og bønnens Ånd. Da skal de se på meg som de har gjennomboret. Ja, de skal sørge over Ham slik en sørger over den enbårne, og de skal klage bittert over Ham slik som man klager bittert over den førstefødte... På  den dagen skal en kilde bli åpnet  for Davids hus og for dem som bor i Jerusalem, en kilde mot synd og mot urenhet. På den dagen, sier hærskarenes Herre, skal det skje: Jeg skal utrydde avgudenes navn fra landet, så de ikke skal bli husket lenger. Jeg skal også få disse (falske) profetene og den urene ånden bort fra landet." Sak 12:10 og Sak 13:1-2.

 Når Jesus kommer som konge på Oljeberget i Jerusalem, identifiserer jødene Ham som Messias, og tar endelig Ham imot. Da begynner en unik tidsperiode i verdenshistorie, et tusenårig fredsrike. Dithen blir det likevel en lang, farlig og ødeleggende reise, som Bibelen forteller mye om. Tidsmessig er vi sannsynlig allerede på siste langside, men når det gjelder ødeleggelser,  føles det som en tragisk og uendelig blindgate av dimensjoner. Likevel gir Jesu ord  håp i håpløshet: "Men for de utvalgtes skyld skal de dagene bli forkortet." Luk 24:22.

Til tross for tragikken eller kanskje nettopp derfor avbrytes skrekkens tablå i Bibelen alt i ett med oppmuntrende og lyse utsikter fulle av håp. Skriften viser oss glimt fra himmelen og fra det kommende fredsrike.  Jesus sammenligner denne smertens tid med fødselsveer.  Også dette bildet egner seg bra til å skape håp: "Et barn" blir født, fredsriket blir født synlig, Israel blir fri, verdensfred blir virkelighet. Allerede ved Jesusbarnets fødsel  ble det dratt lange linjer framover i tid til  kommende fredsrike: "Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden, Guds velbehag blant menneskene." Luk 2:14.

Bildet er tatt av Gerd Altmann fra Pixabay

Israels ulydighet og avgudsdyrkelse, altså liv i synden, har alltid skapt sorg i Guds hjerte.  Allerede Moses formidlet klare prinsipper og linjer til velsignelse, hvis folket holder seg til Guds lov, og til forbannelse, hvis folket vender seg bort fra Hans vilje. Gang på gang har Israel og jødefolket  kommet under forbannelse i sin historie. Også i dag lever folket  ugudelig som andre folkeslagene, og  omringet av uforutsigbare fiender og antisemittiske holdninger. Gud har likevel ikke forkastet sitt folk. Han holder på å realisere frigjørelsen av Israel og hele menneskeheten, nettopp ved sitt eiendomsfolk Israel.

Midt i alt dette har troende kristne en viktig oppgave i Guds plan. Det å forstå Guds vei gjennom Israels og verdens fødselsveer er et vesentlig grunnlag for å utføre arbeidet. Når vi ber om fred, må vi også legge merke til  fødselssmertene. I det naturlige er de en forbannelse som kom  av å høre slangen i syndefallet. Også verdens veer er følge av lydighet mot denne verdens fyrste, Satan. Hvis vi aksepterer synd i vårt liv, gir vi ham fullmakt til  å handle og ødelegge. Menneskeheten har gjort det. En kristens oppgave er å motstå synd i sitt eget liv, leve rent og slik vente og framskynde Guds dags komme.

 Kriger, jordskjelv, hungersnød, pest og  katastrofer er veer som  blir tettere mens fødselen går framover. Vår oppgave er å være jordmor i fødselen av Guds rike, å ta mot til oss og oppmuntre og å framskynde nedkomsten med våre bønner. "Mennesker skal bli maktesløse av frykt og gru for alt det som skal komme over jorden. For himlenes krefter skal rokkes. Da skal de se Menneskesønnen komme i en sky med kraft og stor herlighet. Når alt dette begynner å skje, se da opp og løft deres hoder, for deres forløsning nærmer seg." Luk 21:26.28. Å tale sant om Israel og å avsløre antisemittisme er også en måte å trøste og støtte Israel.

 I 2000 år har kristenheten bedt  om Guds rikes komme etter bønnen Jesus lærte sine disipler. Guds rike er allerede kommet inn i hjertene til dem som har hengitt seg til Jesus, og skapt der fred, glede og rettferdighet. Himmelriket kom når Jesus kom. Han forkynte det, døde på korset og seiret over ondskapens makter som himmelrikets konge. Gud stadfestet Hans kongelighet ved å oppreise Ham fra de døde. Jesus hadde nå fått all makt i himmelen og på jorden. Han iverksetter denne makten gjennom en lydig, våkende og bedende menighet. Det dreier seg om et hendelsesforløp som kulminerer i Jesu tilbakekomst og fengsling av Satan.

Mens Guds  langsiktige bestemmelse går framover, er altså Israel  i brennpunktet. Når Guds utvalgte folk endelig omvender seg og tar imot sin Frelser, forflyttes makten fysisk og lovlig fra denne verdens fyrste til Israels Messias. Satan vet at han har lite tid, og derfor raser han i hedningenes larm og midt i regentenes rådslåing. Sal 2:1-2. Dette drønnet ånder hat, løgn, ødeleggelse, kaos og forfølgelse, riktig nok ofte kamuflert i hensikter som kan se gode ut. Det dreier seg om tetnende veer som leder til fødselen av Messiasriket.  Oppgaven til Jesustroende er å forberede veien til Herlighetens Konge ved å be om  omvendelse fra synd, om frelse  og gjenfødsel for Israel. Vi når dette målet  ved å appellere utholdende til Guds plan og løfter i Hans Ord angående Israel i våre bønner.

 Det er hvilefullt å be: "Komme Ditt rike", fordi bønnen da forener seg fullkomment i Guds tanker.

Vevd sammen

Peter ble bedrøvet fordi Jesus den tredje gangen sa til ham: "Har du meg kjær?" Og Peter sier til Jesus: "Herre, Du vet alt, Du vet at jeg har Deg kjær." Jesus sier til ham: "Fø sauene mine!" Samtalen mellom Jesus og Peter står i Joh 21:15-18.

I denne replikken husker Peter øyeblikkene når han fornektet Jesus, akkurat før korsfestelsen. Jesu ord påminner ømt om det som hadde skjedd, men samtidig gir Han også et enestående bevis om sin tillit og oppmuntring gjeldende Peters kommende oppgave. Peter trengte en rustning for å ta av lammene og sauene, Jesu kommende disipler. Kjærlighet til Jesus var denne rustningen. For å kunne elske Jesu brødre og søstre, måtte Peter bli i kjærlighet til Jesus. En betingelse: Elsk Gud og elsk din neste. Disse to er ett bud, og de omfatter hele Guds  vilje.

Jesu trefoldige spørsmål var meget viktig, sentral og er alltid aktuell. Mange år senere talte Jesus om samme sak til hyrden for menigheten i Efesos: I begynnelsen hadde han vært avhengig av kjærlighet til Jesus, men med tiden hadde arbeidet blitt viktigere enn Oppdragsgiveren. Åp 2:1-7.

Det er sikkert at Jesus vil stille  samme spørsmål til deg og til meg. Snakker vi med Jesus  om denne grunnleggende nærhet  i vårt liv? Jesus befaler oss å elske hverandre. Han poengterer at grunnlaget på budet ikke er forholdet som er mellom en herre og en tjener, men fortrolig vennskap. Joh 15:12-15. Stanser vi ofte for å hegne om  kjærlighetens nære forhold til Jesus? Ikke bare av og til, men kontinuerlig.

Bilde: Pexels fra Pixabay

"Elsker du meg? - Vokt sauene mine!  -  Har du meg kjær? - Fø sauene mine!" Også vårt liv og tjeneste, som Peters, bør hente sin livskraft fra Jesu kjærlighet til oss og vår gjenkjærlighet til Ham. Innsiden av Salomos bærestol var føyd sammen med kjærlighet av Jerusalems døtre. Høys 3:10. Sannsynlig var det et vevd håndarbeid. Veving kan være et bilde av kjærlighetens vekselvirkning og sammenføyning i tjenesten i Guds menighet. Alt vi gjør, bør vi gjøre av hjertet, som for Herren og ikke for mennesker. Kol 3:23. "Alt det dere gjorde mot en av de minste av disse mine brødre, det gjorde dere mot meg." Så sier Kongen, Jesus Kristus. Matt 25:40.

Peter måtte  gi sin vilje til Jesus for å følge Ham, men med det kom også kraften i hans liv. Jeg beskrev ovenfor kjærlighetens  vekselvirkning i arbeidet. Her tilhører også korset  og delaktighet i Jesu lidelser, forening med Ham i likhet med Hans død, og da også i Hans oppstandelse. Fungerer dette i vårt liv? Om vi er "vevd sammen" i Hans svakhet, i Hans død, er vi det også i Hans kraft, i Hans oppstandelse. Joh 21:18-19 og Rom 6:5.

Må kjærlighet til Jesus bli vevd inn i vår livsvev!

Hvor langt er det til Gud, og hvor lenge tar det å finne Ham?

 
"Dere skulle ikke ha trengt  å lete bekymret etter meg  overalt i Jerusalem. Dere kunne ha kommet direkte inn i min Fars hus, og  funnet meg straks her hjemme." Dette er min egen fri "oversettelse" og tolkning av Jesu ord, når Josef og Maria etter tre dagers leting fant Ham i helligdommen. Lukas forteller om denne hendelse, når Jesus som tolv åring hadde reist til Jerusalem med sine foreldre for å feire påske, og etter høytiden, når foreldrene reiste hjemover,  hadde blitt igjen i templet. Luk 2:41-52.

Hvordan er det med deg og meg? Kjennes det av og til, kanskje ofte, at Jesus er langt borte, og vi går bekymret og ber og søker Ham, men finner Ham ikke. I Romerbrevet drøftes det, hvordan man kan søke Kristus langt borte fra, fra himmelen og fra dødsriket, men at Han er å finne  nær ved: "Ordet er deg nær, i din munn og i ditt hjerte, - det er troens ord som vi forkynner." Tillitsfull tro er døren til Jesus. "Dersom du bekjenner at Jesus er Herre med din munn, og tror i ditt hjerte at Gud har oppreist Ham fra de døde, skal du bli frelst. For med hjertet tror en til rettferdighet, og med munnen bekjenner en til frelse." Rom 10:6-10. Troens ord, som vi hører forkynt, føder troens ord også på våre lepper: - Jesus er Herre! Ved å bekjenne Jesus som Herre vender vi oss også bort fra synd til å søke og gjøre Guds vilje.

De som tror på Herren Jesus er Guds Ånds tempel. Ved tro kan vi tre direkte til Frelseren. Det er likevel fort gjort å søke på feil steder og med feil midler, og samtidig kan bekymringer og tyngden vokse på våre skuldre. Vi mennesker "tenker ut så mange planer, har underlige ting for oss, og prøver så mange slags påfunn". Fork 7:29. Å bli frelst ved tro føles altfor enkelt: Her og nå! Det finnes  ikke andre veier til felleskap med Gud, til kjennskap av Ham og til det evige livet. I Jesus har vi frimodighet , og i troen på Ham kan vi komme fram for Gud med tillit. Ef 3:12. "La oss derfor komme fram til nådens trone med frimodighet for at vi kan få miskunn og finne nåde til hjelp i den tid vi trenger det." Hebr 4:16. Her og nå. Vi trenger nåde til å bli renset fra våre synder og for å leve etter Guds vilje.

Tro er en åpen dør til Jesus, i begynnelsen  til sinnsforandring og omvendelse fra synden til Jesus, og i fortsettelsen til veksten av det nye livet. "Slik dere altså har tatt imot Kristus Jesus, Herren, så vandre i Ham.." Kol 2:6. Meningen er å bli i Hans nærhet, i Ham. Bli oppbygget og rotfestet i Ham. Tre ganger spurte Jesus Peter om denne elsket Ham. Kjærligheten til Jesus er følgen, forutsetningen og frukten av nærheten til Jesus. Jesus refser hyrden for menigheten i Efesos, fordi han hadde forlatt sin første kjærlighet. Han hadde fjernet seg fra Jesus.

Gud har skapt menneskene "for at de skulle søke Herren i håp om at de kunne famle seg fram til Ham og finne Ham, selv om Han ikke er langt borte fra en eneste av oss, for i Ham er det vi lever og beveger oss og er til.." Apg 17:26-28. Meningen med livet til alle mennesker er å søke og finne Gud og leve i Hans nærhet.

Har du funnet din Skaper, din opprinnelse,  dine "familierøtter"? Kirkefader Augustinus beskriver sin opplevelse:

"Mitt hjerte er urolig til  det finner fred hos deg, Gud." 

Rust deg til krig!

 

Vår  Hærfører innprenter oss at vi ikke må sette oss imot mennesket som gjør ondt mot oss. Den som slår deg på det høyre kinnet, ham skal du også vende det andre til. Dette er meget ukrigersk, og åpner dører for oss til nye holdninger og til et nytt sinn.  Jesu egen ferd bekrefter Hans ord: "Da Han ble hånet, hånte Han ikke igjen. Da Han led, truet Han ikke, men overlot seg selv til Ham som dømmer rettferdig." Matt 5:39 og  1Pet 2:23.

Apostelen Paulus beskriver  Guds fulle rustning, og den følger Jesu mønster, som også Paulus sin egen livsholdning: Når vi blir hånet,  svarer vi med vennlighet. 1 Kor 4:13.

Les Efeserbrevet 6:10-20 i din Bibel.

Paulus formaner efeserne til å ta på seg Guds fulle rustning og på den måten  bli sterke i Herren og i Hans veldige kraft. Etterpå avslører han i korthet vår fiende, Guds motstander med sin krigshær, og deres våpen: Listige knep. Løgnen.

Fiendens våpen er altså bedragerske tanker og lærdommer, som han har snodd sammen til intriger. I denne tvinningen binder han også sammen en del av sannhet, og nettopp der gjemmer listen seg. Sannheten  gjør løgnen  mer troverdig, og da er det lettere å villede til og med oppriktige kristne. Vi kan bli forvirrede og usikre, og på den måten  har fienden truffet og rystet vårt sinn. Kanskje er det løgn eller løgner som har lenge hatt rotfeste i deg eller meg, og vi da blir lett styrt ved denne løgnen og kjenner oss ikke fri.

Derfor trenger vi Guds fulle rustning for å lære oss å identifisere bedrageren og bedraget, avsløre løgnene og å stå imot dem. Paulus regner opp og spesifiserer utstyret:

Sannheten som beltet. Guds ord som livets resurs og veiviser. Da er det selvsagt at vi alltid bør søke å tale sant og ikke hykle. Hvis det å lyve er en del av ditt liv, står du i fiendens rekker!

Rettferdighet som beskyttelse for hele kroppen som brynje. Kristi soldat kan ikke være likeglad i pengesaker eller menneskelige relasjoner. Han kan ikke selvisk utnytte  andre. Da har fienden villedet ham.

Som skor beredskap for fredens evangelium. "Vær alltid rede til forsvar overfor enhver som krever dere til regnskap for håpet som er i dere, men gjør det med saktmodighet og frykt.." "Kristus i dere, håpet om herligheten." 1 Pet 3:15; Kol:1:27. Fredens gledesbudskap formidler man ikke kranglende og krigende mot mennesker. "En Herrens tjener skal ikke stride, men være mild mot alle, i stand til å undervise, tålmodig og i ydmykhet irettesette dem som står imot..." Gud kan gi dem omvendelse. 2 Tim 2:24-26.

Den ondes listige knep beskrives som brennende piler som slokkes med troens skjold. De giftige pilene avverger man ved å søke tilflukt hos og ved å stole på Frelseren. Herren er vår skjold. Vi blir sterke i Herren og i Hans veldige kraft ved å vende oss til Ham i stillhet og tillit. Jes 30:15.

Vår hjelm er et sikkert og fast håp om frelse, og Guds ord er vår sverd.

                                             Bild: Pixabay

Guds ord, påkallelse og bønn i Ånd og sannhet, forbønn og årvåkenhet er praktiske angrep mot de løgnaktige åndsmaktene. Med andre ord er det å vende seg til Jesus. Samfunn med Herren på alle sider. Guds fulle rustning er Herren Jesus i oss. I Ham kan vi være i stand til å stå imot på den onde dag og å bli stående etter å ha vunnet seier i alle ting. Med lysets våpen på oss avslører vi mørkets løgner og vinner seier, altså ved å ikle oss Herren Jesus Kristus. Rom 13:12-14.

Årvåkenhet er vesentlig i kampen mot onde makter. La oss leve og virke bevisst, i dagslyset, hver og en  på våre vaktposter og oppgaver,  med opplagte og årvåkne sanser.

Koden til den trange porten

Det var en som spurte Jesus: "Herre, er det få som blir frelst?"

Jesus svarte: "Kjemp for å komme inn gjennom den trange port! For jeg sier dere: Mange skal søke å komme inn, men ikke være i stand til det." Luk 13:23-24. Les også fremover versene 25-30.

Matteus uttrykker det slik: "Gå inn gjennom den trange port! For vid er den port og bred er den vei, som fører til fortapelsen, og det er mange som går inn gjennom den. For trang er den port og smal er den vei som fører til livet, og det er få som finner den." Matt 7:13-14. Les også 15-23.

De fleste går ikke inn gjennom den trange port. Riktignok søker mange å komme inn, men er ikke i stand til det. Jesus fortsetter med å fortelle at i de siste dager er det en flokk blant de som blir utenfor, som henviser til undergjerninger som de har gjort i Jesu navn. Men Jesus sier at de har drevet med lovløshet! Han forteller også at det kommer folk fra alle himmelretninger, og at blant disse er det mange som kommer inn i Guds rike. Også er det av betydning at "noen av de siste skal bli de første, og noen av de første skal bli de siste". "Hierarkiet" i Guds rike er motsatt menneskelig tankegang. "Hver den som opphøyer seg selv skal bli fornedret. Og den som fornedrer seg selv skal bli opphøyet." Luk 18:14. Dette er grunnloven i Guds rike, og bestemmer, hvem som kommer inn. Det er som et pass. Det avslører hva den trange port er i praksis.

I Guds rike brisker man ikke seg. Der konkurrerer man ikke heller om første plasser. Å være pave eller bisp garanterer ikke inngang.

Bilde av Tomislav Jacupec fra Pixabay

                                                  

Jesus sier: "Den som fornedrer seg som et lite barn er den største i himlenes rike." Matt 18:4. Den som er liten har de beste forutsetninger for å komme gjennom den trange port.  De svake, de dåraktige og de som står lavt i verden, de som blir foraktet, de som ikke er noe, oppdager porten med større sannsynlighet enn de aktede, rike og mektige. Å ydmyke seg, å bekjenne  sin synd og å erkjenne sannheten om sitt eget syndige vesen, er passordet for å motta frelse fra Den Allmektige Gud og Skaper. Denne koden fant den bortkomne sønnen i Jesu lignelse først etter å ha mistet alt: sin rikdom, aktelse, ære og storhet: Han kom til seg selv og sa: "Far, jeg har syndet mot himmelen og framfor deg, og jeg er ikke lenger verdig til å kalles din sønn." Luk 15: 18.

 Denne frelse blir oss alle tilbudt på grunn av Jesu forsoningsverk på Golgata. Å søke tilflukt hos Jesus er dårskap som bare et lite menneske vedkjenner seg. Ved å ta imot denne Guds dårskap i sin egen litenhet kommer man gjennom porten inn i himlenes rike. Også den store kan ydmyke seg og bli liten, likevel så ofte først gjennom omveier og motgang, som lignelsen om den bortkomne sønnen viser oss.

"Re sengen din!"

   

                                                       Bildet av Jay Mantri fra Pixabay                      

 "Peter dro omkring overalt og kom også ned til de hellige som bodde i Lod.  Der traff han på en mann som het Æneas. Han var lam og hadde ligget til sengs i åtte år.  Peter sa til ham: «Æneas, Jesus Kristus helbreder deg. Stå opp og re sengen din!» Straks reiste han seg opp.  Alle som bodde i Lod og på Saron-sletten, så ham, og de vendte om til Herren." Apg 9: 32-35.

Etter at Jesus helbredet Æneas var det første som han fikk beskjed om av  Peter å gjøre: å rydde sengen sin. Åtte år hadde Æneas vært lam. Hans lemmer hadde vært ubrukbare. Nå fikk han en enkel oppgave å starte sitt nye liv med: å re sin seng. 

Det praktiske livet som kristen  begynner med å få orden i livet sitt, å ordne opp i sine saker og å rydde vekk det som ikke tilhører det nye livet. Helbredelsen gir et nytt liv i Guds tjeneste for andre, men det første man må gjøre, er å re sin egen seng, sitt eget hittil levde livs grunnvoll. Paulus  sier det slik: "Før stilte dere lemmene deres til tjeneste for urenhet og urett, og det førte bare til mer urett. Men nå skal dere stille lemmene til tjeneste for det som er rett, så dere kan bli hellige. " Rom 6:19

 Det begynner i det lille med å re opp sin egen seng, en god start i rettferdighetens tjeneste. Å be om tilgivelse og tilgi i relasjoner, å ta ansvar i bruk av penger og forhold til andre mennesker, som Gud har gitt deg i livet ditt. Etter hvert kan man bruke sine hender og føtter og alt man eier  for å tjene Gud og medmennesker.  

"Re sengen din!" leder mine tanker til et viktig emne og område, der det er mye uorden og kaos i dag, også blant mange kristne som bekjenner Jesus med sin munn:   "Ekteskapet skal holdes i ære blant alle, og ektesengen skal holdes usmittet, for horkarer og ekteskapsbrytere skal Gud dømme." Hebr 13:4

Hvordan er det med deg? Holder du ekteskapet i ære? Eller forakter du den? Er din ekteseng smittet, fordi en annen ligger der enn din lovlige ektefelle?  Eller holder du din seng i vanære ved andre former av samliv enn ekteskapet som Gud har stiftet for å være mellom en mann og en kvinne? Samboerskap er ikke ekteskap. Gud kaller alle utenomekteskapelige forhold for hor eller ekteskapsbrudd.

 Gud dømmer og kaller til anger og omvendelse. Hvis du ikke har orden i livet: Re  sengen din! Bekjenn synden, og be Gud skape et rent hjerte i deg, og nye holdninger etter Guds vilje i ditt sinn.

Fra Gud og til Gud og med Gud

En av bønnene i "Fader vår" er: "Gi oss i dag vårt daglige brød." Når jeg tenker på livet i Norge nå til dags, så føler jeg det noe ubegrunnet å be denne bønnen, fordi vi har det så godt, vi har mat. "Takk for brødets overflod" kunne være en mer riktig formulering for oss.

Job var en rik og gudfryktig mann, og mistet  alt han eide på kort tid.   Hans kone  syntes at nå var det tid for Job å fornekte Gud. Job svarte til henne: "Er det bare det gode vi skal ta imot fra Gud, og ikke også det onde?" Job 2:9-10. Gud er vår Skaper og giveren av alt liv, så det burde være helt naturlig for oss også å ta imot vårt daglige brød fra Gud, om vi da ber om det eller takker for det. Job strekker det ut til nesten det ubegripelige ved å ta imot også det onde fra Gud.

Før Jesus begynte sin offisielle virksomhet, ble Han ledet av Guds Ånd ut i ødemarken  for å bli fristet av djevelen. Jesus stod ham imot i prøvelsene. Sist tok djevelen Ham med opp på et meget høyt fjell og viste Ham alle verdens riker og deres herlighet. Satan sa til Jesus: "Alt dette vil jeg gi deg, hvis du vil falle ned og tilbe  meg." Det står mye i Det gamle testamente om Messias og Hans kommende rike her på jorden. Jesus var bevisst på sin oppgave og at Han var Messias, som skulle grunne tusenårsriket på jorden. Tilbudet virket meget troverdig og passende akkurat i denne fasen av Jesu liv. Satan var denne verdens fyrste og hadde virkelig rett til å gi alt til Jesus. Jesus må ha følt dette som et reelt og  lokkende tilbud. Han stod for rettferdighet og hadde faktisk evner til å forandre verden til et godt sted å bo. Likevel avviste Han tilbudet, fordi det ikke kom fra Gud Faderen: ""Bort med deg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og Ham alene skal du tjene." Matt 4:8-10.

Livet som Guds barn er å ta alt imot fra Ham. "Når et menneske får spise og drikke og har glede av alt han eier, er også det gitt av Gud." Fork 3:13. La det vokse en naturlig holdning i ditt hjerte: Alt i livet er Guds gaver. 

                                       Bilde av Bob Dmyt fra Pixabay

 - Det kunne også ha skjedd helt naturlig, kan bli påstått, når en kristen forteller om et bønnesvar. En kjensgjerning i troslivet  er likevel at Gud leder dem som lever bedende. Ved bønn gir vi vårt liv til Gud, og da kan vi tro og oppleve at Han er med oss i  livssituasjoner. Han skaper noe nytt i oss. Også i  hverdagens gjentakinger og rutiner. Vi kan se Gud. Oppleve under. Tilmed en svoren ateist må være forundret over et nyfødt  liv i sine armer, og opplever et mirakel midt i det naturlige. Også i kompliserte tilstander er Gud med dem som ber og tror og takker. "Alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud." Rom 8:28. Problemer er prøvelser, og det kan ta tid før de blir løst. Når vi går til Gud med våre bekymringer, kan vi, mens vi venter på svar, lære å leve i takknemlighet og med fred i hjertet. Vår opplevelse av Gud i hverdagen kommer fram i tillit, takknemlighet og tilfredshet. Fordi vi mottar alt fra Gud. 

Å be til Gud er å leve i felleskap med Ham. Takknemlighet er respons til det vi får. Bønn er ikke bare ord, bønn er vekselvirkning og en tilstand. Bønn er ikke bare å be for å få, den er tilfredshet for hva man har. Bønn, samfunn med Gud skaper glede og fred i hjertet. Det som ikke harmonerer med Guds tilstedeværelse skaper reaksjoner i et våkent hjerte og samvittighet. "Sorg, anger, harme, frykt, iver, straff, lengsel" kan være ingredienser i bønner til Gud for å gjenopprette balansen, fred med Gud, i hjertet. 2 Kor 7:11

Det nye livet som spirer fram i hjertet, som stadig mottar fra Gud og gir til Ham er et under. Hvordan er det i ditt og mitt hjerte? Vokser det Guds Ånds frukt i oss til Guds ære, skjer det hverdagslige under i ditt og mitt liv, gode gjerninger som følge av felleskap med Jesus Kristus i vårt skjulte liv?

Vår hverdagstale

"Vandre viselig overfor dem som er utenfor, og kjøp den lagelige tid!" Deres tale må alltid være vennlig, krydret med salt, slik at dere kan vite hvordan dere bør svare hver enkelt." Kol 4:6. 

                                                                    Pixabay, Marek

Paulus sitt bilde om vennlig tale krydret med  salt  er kanskje tolket og forstått på flere måter. Jeg kommer fram med tanker som har rørt seg  i mitt hode og hjerte om emnet. Etter det greske ordet cháris kan "vennlig" også oversettes med vakker, behagelig, takknemlig, god og med nåde. Det er altså ingen tvil, hvordan en kristen bør tale.

Denne vennlige, vakre, behagelige, takknemlige, gode og tilgivende  tale bør være krydret med salt. Mennesket har brukt salt i årtusener for å smaksette mat og for å bevare den fra forråtnelse.  Vår tale bør altså fremheve det gode, og den skal ikke være råtten eller stinkende. Paulus formante også efeserne i samme  sak: "La ikke et eneste råttent ord komme ut fra deres munn, men bare ord som er gode til nødvendig oppbyggelse, for at ordene kan gi nåde til dem som hører på." Ef 4:29. Vår tale bør formidle godhet og velsigne mennesker. Ikke råtne eller upassende ord, ikke bitterhet, vrede, sinne, skrik eller ond tale, men tilgivelse og barmhjertighet og godhet. Ef 4:31-32. Grisete, bitre, sinte, spottende og hånende ord avslører at  tanker og ord er ikke krydret med salt. Forråtnelse høres, er synlig og stinker.

Også Jesus talte om salt: "Enhver skal bli saltet med ild, og hvert offer skal saltes med salt. Salt er nyttig, men hvis saltet mister sin kraft, hvordan vil dere da salte det? Ha salt i dere selv, og hold fred med hverandre." Mark 9:49-50. Salt bevarer fra forråtnelse. Salt bevarer freden. Ild og salt har her samme oppgave. For mye salt og for mye ild leder til ødeleggelse. Salt er nyttig i små porsjoner, og ilden er en god  tjener,  men en dårlig husbond. Man må ha kontroll over begge. Kan "tale krydret med salt" også være nettopp overveide ord, ord som vi har  kontroll over? Vi bør vite hvordan vi gir gjensvar til hver enkelt, hvordan vi kommuniserer. "Ut av samme munn kommer velsignelse og forbannelse. Mine brødre, slik skal det ikke være." Jak 3:10

                                                              Pixabay, Mircea Ploscar

Før Jesaja begynte sin profets gjerning ble hans lepper renset med en glødende kullbit fra alteret. Jes 6:6-8. Også våre lepper må saltes med ild. Bare en renhjertet person kan tale rene ord. Kilden til tale må være ren. "Bevar ditt hjerte framfor alt som bevares, for livet utgår fra det." Ordsp 4:23. Derfor har vi all grunn til å be som David: "Skap et rent hjerte i meg, Gud, og forny en stødig ånd i mitt indre." Sal 51:12. Jesus sier: "Det hjertet flyter over av, det taler munnen. Et godt menneske henter fram gode ting fra den gode skatten i sitt hjerte, og et ondt menneske henter fram onde ting fra det onde forrådet." Matt 12:34-35. De renhjertedes sinn og tunge er i harmoni med nåde, godhet og fred, med gledesbudskapet.