Under Guds mektige hånd

"Hærskarenes Herre" er et uttrykk om Gud som er brukt flere hundre ganger i Det gamle testamente. Kanskje er det Guds gode engler som de fleste først tenker som Guds hærskarer. Men når vi leser i sammenheng, kan vi legge merke til at  Guds hær er mye mer omfattende: alle ting er Guds tjenere! Også den onde åndehær med Satan i spissen, onde mennesker og konger, ulykker, katastrofer, sykdommer og død er Guds hærskarer, våpen i Hans tjeneste: "Hærskarenes Herre.. Du allene er Gud for alle kongerikene på jorden." Jes 37:16. "Så sier  Hærskarenes Herre, Israels Gud: Jeg skal la mine ord komme over denne staden til en ond ulykke.." Jer 39:16. "Din egen ondskap skal tukte deg, dine frafall skal straffe deg... sier Herren, hærskarenes Gud." Jer 2:19. "Så sier Herren, hærskarenes Gud: Jeg skal gjøre mine ord i din munn til ild, og dette folket til ved.." Jer 5:14.

Ved første øyekast virker dette meget brutalt, og det er det også. På grunn av denne virkelighet kaller mange Gud for en sadist og et monster. Jeg gjør ikke det. Jeg kaller Ham for Gud. Den allmektige. Er det ikke genialt å bruke ondskapens søppel for å hjelpe mennesker tilbake til sin Skaper? Til  en god samvittighet og fred med Gud. I dag ser vi nødvendigheten av å gjenvinne, for ikke å ødelegge naturen. Gjenvinningsprinsippet har fra begynnelsen av eksistert i naturens kretsløp og livet. Også i  det åndelige er det et livskapende fenomen. "Jeg gjør allting nytt" sier Skaperen, og råmaterialet er ofte  vanskeligheter, ulykker, død, krig og andre ødeleggelser, som har sitt opphav i Satan, som er den virkelige  sadisten,  og ikke  Gud. Mennesket har selv valgt å tro på hans forførelser. "Jorden blir vanhelliget av dem som bor der, fordi de har overtrådt lovene, brudt forskriften, og aktet den evige pakten for intet. Derfor blir jorden fortært av forbannelsen, og det er de som bor på den,  som må bære skylden." Jes 24:5-6. Gud er ovenfor dette kaoset med sin langsiktige frelsesplan i flere etapper. Han jobber kontinuerlig for å gjenopprette sitt skaperverk til det det var ment, og for å avslutte Satans ødeleggende hærverk.

Jobs bok  forteller om en forferdelig menneskelig tragedie, og i to første kapitler er vi  forunt å se litt bak livets kulisser, hva som kan skje i åndeverdenen mens lidelsen møter et menneske fra alle kanter. Selv om framstillingen er enkel, åpenbarer det et viktig prinsipp for oss om maktforhold og virkeligheten i den usynlige verden. Legg merke til ordet hånd som brukes for å illustrere makt i dialogen mellom Gud og Satan:

Satan sier til Gud:"Rekk bare ut Din hånd, og slå alt det Job har, så vil han helt sikkert forbanne Deg rett framfor Ditt åsyn!"

Herren sa til Satan: "Se, alt han har, er i din hånd. Bare mot ham selv får du ikke rekke ut din hånd!"

Og Satan satte i verk og lot Jobs buskap plyndres og tjenerne drepes. Samme dag forårsaket Satan en naturkatastrofe som tok livet av hans ti barn. Det var Satans hånd som var i virksomhet, og hans hensikt var å få Job til å forbanne Gud.

Når Job hørte nyhetene, reiste han seg, viste sin sorg ved å flerre kappen sin og rake seg på hodet. Etterpå falt han til jorden og tilbad. Han sa: "Naken kom jeg ut av mors liv, naken skal jeg vende tilbake. Herren gav, Herren tok, Herrens navn være lovet!"  Job 1:11-12 og 20-21.

I stedet for å forbanne Gud tilbad og lovet Job Ham. Han så riktig. Ved tro på Gud tilegnet han seg den usynlige verdens virkelighet. Vi kan i fortsettningen lese av en ny dialog, der Satan sier til Gud: "Rekk ut Din hånd og rør ved hans bein og hans kjøtt, så vil han helt sikkert forbanne Deg.." Og Herren sa til Satan: "Se, han er i din hånd, men spar hans liv." Nå ble Job rammet av  smertefulle byller over hele kroppen. Også nå tok Job alt imot fra en god Gud og ikke fra Satan, og han syndet ikke med sine lepper. Hans hustru så bare den synlige virkeligheten, og blandet Gud og Satan sammen ved å si: "Står du fortsatt fast i din ulastelighet? Forbann Gud og dø." Job 2:5-10.

Vi ser av dialogen mellom Gud og Satan, at Satan fikk lov å bruke sin ødeleggende makt imot Job, men Gud fastsatte grensene. Ved tro tok Job alt imot fra  Guds hånd, og ikke fra Satans hånd. Og det er hemmeligheten.

"Gud står de stolte imot, men de ydmyke gir Han nåde." 1Pet 5:5. I arameisk bibeloversettelse (arameisk var Jesu og disiplenes morsmål) står det: "Gud hjelper de stolte til ydmykhet." "La dere derfor ydmyke under Guds mektige hånd, for at Han kan opphøye dere når tiden er inne." Vers 6. Vi så i Jobs tilfelle at Guds hånd var øverst, og under den opererte Satan under overvåking. Job regnet bare med Guds hånd og styrelse, han tok også det onde imot fra Gud. Hans tro ble prøvet, og til sist opplevde han velsignelsen uten den onde hånden mellom han og Gud. Job 42.

"Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Trengsel, angst, forfølgelse, hungersnød, nakenhet, fare eller sverd? ...  Jeg er overbevist om at verken død eller liv, verken engler eller myndigheter eller makter, verken det som er nå eller det som skal komme, verken høyde eller dybde eller noen annen skapning skal være i stand til å skille oss fra Guds kjærlighet, den som er i Kristus Jesus, vår Herre." Rom 8:35-39. Her avslører Paulus  den ondes ikke reelle, men bare tilsynelatende makt, og priser Guds kjærlighets velde og herredømme i livet til mennesker  som setter sin lit til Gud. Han sier: "Alle ting virker sammen  til det gode for dem som elsker Gud." Han så alle omstendigheter som Guds tjenere for høyere mål, og forkynte den oppstandne Jesus  Kristus som Seiersherre over ondskapens åndehær. Dette er veien til seier også i våre liv: En stille og  tillitsfull tro og avhengighet av Herren Jesus Kristus i livets omskiftelser.

Når alt du eier blir mer og mer

"Når du har spist og er mett, og har bygd vakre hus og bor i dem, og når storfeet og småfeet ditt blir tallrikt, og du får sølv og gull i mengder, og alt du eier blir mer og mer, da vokt deg så ikke ditt hjerte opphøyer seg, så du glemmer Herren din Gud som førte deg ut av landet Egypt, ut fra trellehuset." 5 Mos 8:12-14.

Når velstanden øker, glemmer man lett Gud. Gudsfornekteren mener at nøden skaper Gud som ikke finnes.

Jeg mener at nøden åpenbarer Gud, gjør Ham synlig.

Selv om Israelfolket hadde sett Guds under, omsorg og ledelse for dem i førti år i ørkenen, var det en reell fare for dem å glemme Ham, når de nå skulle ta sitt land i eie og oppleve fremgang på alle måter. Dette ble de varslet for.

Paulus beskriver Guds tilstedeværelse blandt mennesker slik:

Gud har skapt mennesket og latt dem bo over hele jorden, " for at de skulle søke Herren i håp om at de kunne famle seg fram til Ham og finne Ham, selv om Han ikke er langt borte fra en eneste av oss. For i Ham er det vi lever og beveger oss og er til.." Apg 17:26-28.

Det at du puster, du rør deg, du lever, beviser at Han er der for deg! Du lever i Ham!  Dette kan man ignorere og glemme, hvis hjertet opphøyer seg. Man blir sin egen gud, og åndelig dement.

Jo mer den materielle virkeligheten sluker oss, jo mindre blir vår åndelige erfaring. Derfor lever vi i dag i åndelig livsfare. Vi  har i overflod av det materielle, så at det er vanskelig for oss å se Gud.

Jo "mer" man glemmer Gud, jo lettere finner man "normale" forklaringer til alt. Et mirakel kan forklares for å være en normal fysisk eller sjelelig prosess. En forunderlig hendelse tolkes som en tilfeldighet. Men jo nærmere man lever Gud, jo mer opplever man Guds finger i alt i sitt liv. Hver dag oppleves som en gave, hendelsene i dagens løp møtes takknemlig og tillitsfullt som Guds ledelse. Man virkelig lever og beveger seg og er til i Gud. Moses opplevde ørkenvandringen på denne måte. Han forteller at det var Gud som ledet folket gjennom alt. Det var ofte vanskelig for folket å erkjenne det, selv om de gang på gang opplevde undergjerninger.

Israelfolkets historie i Det gamle testamente er et forbilde for oss om det åndelige livets lover, bølger og farer. Det er en skildring om Guds nærvær som mennesker til tider opplevde og til tider avviste.

Vi som lever i dagens Norge, lever åndelig farlig. Vi er rike på alle måter, og uten å vite det, avviser vi Gud også midt i vår gudsdyrkelse. Slik fornemmer jeg situasjonen. Men jeg øyner også en praktisk utvei  av dette bedraget:

Det tales om faste i Bibelen. Da kommer man kunstig i en mangelsituasjon. Denne tilstanden skjerper vårt åndelige syn, og hjelper oss å revurdere vår tilstand og omvende oss. Når Jesus formaner til å fornekte seg selv, og ta opp sitt kors og følge Ham, taler Han da ikke  om en slags skjult, stille og kontinuerlig  faste. Må Gud hjelpe oss til å se behovet for å finne dette hjelpemiddelet for å se Ham bedre i vårt livsløp.

Del 5: I sin allmakt tillater Gud onskap for å fremme sine planer for å gjenopprette

Les gjerne også delene 1 – 4. 

I Det nye testamente kaller Jesus Satan for denne verdens fyrste. Antagelig fikk han tittelen på grunn av at han forførte de første menneskene til synd og på den måte fikk makten over dem i verden utenfor Edens hage. Jobs bok viser noe vesentlig om Guds rolle i ondskapen, døden og elendigheten. Vi kan lese i første og andre kapittelet om to samtaler mellom Gud og Satan, i Job 1:6-12 og 2:1-6:

 Job var en rettferdig, god og rik mann, og Satan mente at han var rettferdig, fordi Gud hadde velsignet ham på alle måter. Satan sier til Gud: ”Men rekk bare ut din hånd og slå alt det han har, så vil han helt sikkert forbanne deg rett framfor ditt åsyn!” Herren sa til Satan: ”Se, alt han har, er i din hånd. Bare mot ham selv får du ikke rekke ut din hånd!” 

Legg merke til ordet ”hånd” i samtalen. Det er to hender her som er bilder av to makter, to riker: Guds rike og makt, og Satans rike og makt. Job trodde på Gud og ba til Ham. Han var direkte under Guds hånd. Satan kunne ikke styre ham med sin hånd og få ham under sin makt uten at Job falt fra Gud, forbannet Ham. Han måtte anklage Job foran Gud og få Hans tillatelse til å ødelegge det Job eide, og senere, når det ikke lyktes for ham å få Job i sin makt, å ødelegge Jobs helse. Job visste ikke om ordskiftet mellom Gud og Satan, men han beholdt sin tro på Guds gode styrelse. Han sa til sin kone: ”Er det bare det gode vi skal ta imot fra Gud, og ikke også det onde?” 2:10. I fristelsen til synd og frafall kunne Satans hånd som var over Job, ikke skade hans hjerte og sinn, fordi Job tok alt imot fra en sterkere hånd som styrte over den ondes makt.

Det gamle testamente forteller ofte på en måte som om Gud stod og hadde ansvar for alt det onde som skjedde. Det leder lett til misforståelser. Det tilhører Guds allmakt at Hans hånd styrer ovenfor det onde og at Han kan benytte ondskapen for å fremme sine gode planer. Det onde har alltid vært av Satans interesser og initiativ og som Satan har forårsaket. I Bibelen kan Gud stå som gjerningers gjører fordi Han har tillatt de onde gjerningene. Han har kontrollen og det siste ordet. Gud bestemmer seg for å krige, fordi Han bruker Satans kriger for Sine formål.

 Hvis vi ser inn i åndens verden og maktforhold der, ser vi at Satan har ”rettferdig” makt i denne verden over mennesker som tror og lyder på hans ord og lokkelser, men at han ikke kan gjøre noe vondt for mennesker som lever under Guds hånd, uten Guds tillatelse. Når Gud tillater det onde i et troende menneskes liv, så er det en trosprøve. Mennesker som lever under hånden til denne verdens fyrste har ødeleggende frø i seg selv som vokser ved synden og skaper elendighet og død. Satan har handlefrihet alt ettersom mennesker har øre for hans fristelser. Guds barmhjertighet og langmodighet venter på mennesker. Han gir oss anledning til å søke seg selv og komme direkte under Hans hånd. Han er Herre over liv og død. Han er øverst i makt og Han kan også bruke Satans gjerninger for å kalle mennesker til omvendelse og frelse.

Midt i det at ondskapen hersker, regjerer Gud. Han har en frelsesplan som Han har fastsatt og realisert og som Han holder på å gjennomføre. Guds mål er å gjenopprette.

 ”Se, jeg gjør alle ting nye.” Åp 21:5.