Hvorfor forbannet Jesus fikentreet?

I Mark 11 og Matt 21 står det en forunderlig fortelling. Jesus er sulten, søker frukt i et fikentre, finner bare blad, og deretter forbanner han treet med ord: "Aldri i evighet skal noen spise frukt av deg." Etterpå tørker treet inn fra roten.

Hvorfor handlet Jesus på en så spesiell måte,  i hvert fall tilsynelatende uten noen mening? Jeg syns at fortellingen ikke passer på Jesu virksomhet. Han kom jo ikke hit for å forbanne. Det er likevel noen tanker jeg har gjort  meg angående hendelsen:

Står det noe annet lignende om Jesus i Bibelen? Jeg finner to situasjoner som jeg tenker på i forbindelse med forbannelsen av treet:

  Jesus fastet i førti dager i ødemarken, og til slutt ble Han sulten. Da ble Han fristet av djevelen til å befale steiner til å bli brød. Jesus møtte disse djevelens ord med svaret: "Mennesket lever ikke av brød alene, men av hvert ord som går ut av Guds munn." Matt 4:1-4.  Den andre hendelsen står i Matt 16:21-23. Jesus taler til sine disipler om sine blivende lidelser, sin død og oppstandelse. Da begynner Peter å refse Ham: "Gud bevare deg, Herre. Dette må aldri skje deg!"  Jesus svarer til Peter: "Gå bak meg, Satan! Du er til anstøt for meg, for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til."

Jeg tenker: Kan Jesus ha møtt en lignende fristelse fra djevelen ved fikentreet som i ødemarken: "Hvis du er Guds Sønn, så befal bladene på treet til å bli fiken!" I det fall tilintetgjorde Jesus fristelsen ved å ødelegge treet. Også hardheten i Jesu ord til Peter  vitner om en åndskamp. Ved å forbanne treet kan Jesus ha vist sin absolutte og totale motstand imot Satan. Han avslørte Satan, og ville aldri handle etter hans ord og tanker. Han ville handle bare i overensstemmelse med Guds ord uttalt i Guds Ånd.

Når disiplene undret seg over at fikentreet hadde visnet, sa Jesus: "Ha tro til Gud", og forklarte hva en slik tro kan virke. Jesus var interessert i å handle etter ord som gikk ut av Guds munn, og Han hadde sans for det som hører Gud til. Satan fristet Jesus også med å sitere Guds ord. Jesus seiret i fristelser, fordi Han kunne avsløre den falske ånden bak siterte Skriftens tekst. Matt 4:6-7.

 Jeg mener at  disse tre hendelser lærer oss, hvor viktig det er å lære å skille mellom ånder. Ikke alt som er kledd i Guds ord og i tilsynelatende gode og kjærlige intensjoner stammer  fra Gud. Å ha tro til Gud er ikke bare å gripe ordets bokstav, men å gripe ordets Ånd.

Et fruktbærende hjerte

I en av sine lignelser forteller Jesus om en såmann som gikk ut for å så. Såkornet falt i fire forskjellige jord. Noe falt på veien, noe på steingrunn, noe blant torner og noe i god jord. Disse ulike grunnene påvirket vekstresultatet. Jesus forklarer at såkornet er Guds ord og jordbunnen er menneskehjerter. Avlingens kvalitet og kvantitet var beroende av hvor kornet falt. Les lignelsen og forklaringen i Luk 8,4-15.

Det er lett å bli skuffet, når man sammenligner sitt eget hjerte med disse jordene. Kanskje finner vi et overfladisk, rotløs og bekymringsfull sted i vår egen barm? Vi vil helst se at vårt hjerte er den gode jorden, men kanskje oppdager vi at såresultatet ikke motsvarer våre ønsker. Vi kan lese i Guds ord og høre på det overfladisk, og da identifiserer vi oss med veien, der ordet blir tråkket og fuglene eter det opp. Kan hende finner vi ut at livets bekymringer og lyster kveler ordet. Eller vi tar imot ordet med glede, men merker at hjertebunnen er alt for hard for ordet, som ikke klarer å slå rot. Kanskje er det bare et lite hjørne i hjertet der ordet vokser fritt? - -

Kan man gjøre noe med saken?

Ja! Vi kan bearbeide jorden, gjøre den dyrkbar. Hjertets opptrokkete stier må pløyes, tankebaner må vendes. Jesus kaller det for å fornedre seg selv. Hjertet kan være eller bli forherdet ved syndens bedrag. Det trenges en oppmyking. Vi kan be med David: "Ransak meg Gud, og kjenn mitt hjerte! Prøv meg, og kjenn mine tanker!" "Gud står de stolte imot." Når Han får lov å ransake mitt hjerte, som regel i livsforhold, da blir jeg klar over min egen motstand mot Ham, mitt eget hovmod. Da får jeg anledning til å fornedre meg selv, og da får jeg nåde. Steiner må ryddes vekk, fordi Guds ord ikke slår rot på steingrunnen. Bitterhet og et utilgivelig sinn er som steiner, som hindrer rotveksten. Tornene, bekymringene kan nok vokse sammen med ordet, men etterhvert kveles ordet av dem. Tornene må også vekk og det skjer ved bønn med takksigelse i tillit til Gud som har omsorg for oss.

Nå kan vi dyrke jorden. "Såkornet er Guds ord." "La Kristi ord bo rikelig i dere." Kol 3,16. Vi har et mangesidig utvalg av såkorn. De kan vi gjemme i hjertejord. "Salig er den mann som har sin lyst i Herrens lov, og grunner på Hans lov dag og natt. Han skal være lik et tre plantet ved strømmer av vann, som gir sin frukt i sin tid, og som har blader som ikke visner. Og alt han gjør, skal lykkes." Sal 1,1-3.

"Det som falt i god jord, er de som har hørt ordet med et rett og godt hjerte, bevarer det og bærer frukt med tålmodighet."

Såkornet, ordet har Guds gener, Guds liv i seg. Guds liv er Åndens frukt. Frukten kommer av seg selv, som i naturen, så i våre hjerter, bare forutsetningene for veksten finnes.