Når vi blir fristet og troen prøves

"Da djevelen hadde fullført all fristelsen,  for han bort fra Jesus inntil en passende tid." Luk 4:13. Dette skjedde etter at han hadde lagt fram  mektige tanker og visjoner for Jesus for liksom å hjelpe Ham i Hans gjerning. Jesus hadde fastet i førti dager, og blitt fristet av ham like lenge. Midt i sin sårbarhet etter en lang faste var Han likevel skarp i ånden for å gjennomskue bedraget. Guds motstander talte Ham behagelig og smigrende med store løfter, men Jesus hadde under fasteperioden avslørt ham fullstendig, og i kraft  av Guds ord fortsatte Han å stå djevelen imot.

Etterpå begynte Jesus sin lærevirksomhet i Galilea, og etter en runde i synagogene kommer Han til sin hjemby Nasaret, og holder en tale om frihet, og får store lovord fra mennesker. Likevel ender situasjonen i raseri fra tilhørerne, som "reiste seg og drev Ham ut av byen. Og de førte Ham til brynet av den høyden som byen deres var bygget på, så de kunne kaste Ham utfor stupet." Luk 4:29

I ørkenen hadde Satan opptrådt smigrende og støttende, og han hadde mislykkes. Han hadde fart bort for å vente en ny passende anledning. Men nå endret han strategi. Nå raste han. I ørkenen hadde han nærmet seg Jesus som en lysets engel, men nå ville han med et plutselig angrep overrumple Jesus for å få Ham til å frykte for sitt liv og for å eliminere Ham. Kanskje var det slik Satan tenkte: "Du lydde ikke meg når jeg ville at du skulle kaste deg ned fra templets tinde. Da fikk du velge selv, men nå må du gjøre slik jeg vil." 

Jeg forestiller meg situasjonen, når Jesus står der foran stupet med rasende mennesker rundt seg. Jesus kan ha tenkt slik: "Far, Du som er min Beskytter, send Dine engler til å bevare meg." Jeg ser at i den usynlige verden stiller englene seg på begge sider av Jesus som en korridor, "og Han gikk midt imellom dem og drog bort." Luk 4:30. Jesus seiret Satan igjen i fullstendig ro. Han ble ikke redd for djevelens raseri, fordi Han stolte på sin Far.

Disse hendelser ble levende for meg når jeg tenkte på hvordan jeg nylig  hadde latt uro og indre forvirring overrumple meg så at freden og orden i mitt hjerte ble forstyrret med uro og etterfølgende handlinger. I situasjoner har jeg fått erfare at jeg har seiret når jeg har hatt kontroll, men at det plutselige og det som er utenfor min indre orden har tendens til å få meg ut av balanse. Dette har ofte vært mitt reaksjonsmønster, og først nå ble jeg  aktpågivende nok, og såg nødvendigheten av å arbeide målbevisst med saken og søke Guds utvei i bønn. Jeg ble oppmuntret  i bønnen, ved bibelordet at  Gud vil hjelpe meg inn i hvile. Han vil åpne en vei for meg midt i mellom i situasjoner der uroen vil ta overhånd,  så at jeg kan på samme måte som Jesus møtte menneskenes raseri, møte min egen uro.  Gud holder sin beskyttende hånd også over meg i "englekorridoren" og i denne trygghet kan jeg møte mitt indres rasende menneskemengde, mine urolige og engstelige tanker, og distansere meg fra dem.

 Det er et  fascinerende syn å se Jesus gående midt i mellom rasende mennesker og dra fra dem. Hans gang formidler Åndens kraft og myndighet, på samme måte som Hans tale gjør. Han gikk midt i mellom dem med oppløftet hode. Han prøvde ikke å snike seg fram. Hans framgangsmåte i en livstruende situasjon er en mektig oppmuntring for oss i våre livsforhold: Når den ondes krefter raser, "se da opp og løft deres hoder, for deres forløsning nærmer seg." Luk 21:28

Pixabay 

 "Det er ikke kommet over dere noen fristelse som ikke er menneskelig. Gud er trofast; Han skal ikke la dere bli fristet over evne, men Han skal sammen med fristelsen også sørge for en vei ut, slik at dere kan være i stand til å bære det." 1 Kor 10:13. Gud tillater at urolige tanker, og hva det nå enn er, kommer, og Han sørger for at de også går, eller mister sin innflytende makt. Poenget er at mens de frister og prøver meg, er Gud tilstede og oppdrar meg. Det er en hellig stund. Derfor bør jeg hellige meg og gi Ham frie hender. En vei ut, en forløsning nærmer seg. Rettferdighetens fredfulle frukt skapes. Hebr 12:11. Det er tilliten til Guds omsorg og trofasthet som skaper  likevekt i sinnet. Guds tiltagende fred og nåde boende i hjertet blir  en sterk forløsning midt i livets strid. 

Jesu utfordringer for å finne Guds vilje

Å finne ut Guds vilje i enkelte saker kan være vanskelig. Man vil være tro imot Guds ord, men et annet Guds ord viser en annen vei, eller samvittigheten eller naturlig sunn fornuft vil lede til å handle annerledes enn bibelordet sier.

Personlig har jeg hatt en del slike konflikter i mitt liv. Men jeg har også funnet en del svar. I dette innlegget vil jeg skrive om to av Jesu utfordringer for å finne Guds vilje. Jesu løsninger blir jo også til stor hjelp for oss!

Jesu møte med en kanaaneisk kvinne, altså en hedning, er interessant dette i øye med. Vi kan lese om hendelsen i Matteus 15:21-28:

Jesus trakk seg til distriktene ved Tyrus og Sidon. "Og se, en kanaaneisk kvinne fra dette området kom og ropte til ham og sa: ´Herre, Davids Sønn, miskunn deg over meg! Min datter plages svært av demonbesettelse.` Men han svarte henne ikke et ord. Hans disipler kom og bad ham og sa: ´Send henne bort, for hun roper etter oss.` Men han svarte og sa: ´Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte sauene av Israels hus.` Da kom hun og tilbad ham og sa: ´Herre, hjelp meg!` Men han svarte og sa: ´Det er ikke rett å ta barnas brød og kaste det til de små hundene.` Men hun sa: ´Ja, det er sant, Herre! Men de små hundene spiser likevel smulene som faller fra deres herrers bord.` Da svarte Jesus og sa til henne: ´Kvinne, stor er din tro! La det bli som du vil!` Og hennes datter var helbredet fra samme time."

Det var ikke selvklart for Jesus at han kunne helbrede kvinnens datter! Hvorfor tvilte Jesus, og hvordan kom det fram? Jesus var alltid lydig til Guds røst i sitt indre. Han gjorde bare det han hørte Gud si eller så  Gud gjøre.(Joh 5:19) Først svarte han ikke et ord til kvinnen. Til disiplene forklarte han: "Jeg er ikke utsendt til andre enn de fortapte sauene av Israels hus." Det var denne oppgaven som han hadde fått av Gud som han ville være tro imot. Det var først etter Den Hellige Ånds utgytelse på pinsen det ble aktuelt å spre evangeliet også til hedninger.

Jesu konflikt bestod i det at å helbrede denne kvinnens datter var motstridende med oppgaven han hadde fått av sin Far. Men Jesus levde i kjærlighet, og å ikke helbrede datteren var i strid med kjærligheten som styrte i hans liv. To sterke og gode  krefter møtte hverandre i hans indre. Hvordan skal han løse denne konflikten?

Samtalen med Jesus og kvinnen resulterer i Jesu utrop: "Kvinne, stor er din tro! La det bli som du vil!" Jeg tolker dette så at midt i sin indre konflikt overfører Jesus kvinnens tro direkt inn i Guds hender. Det er som om han sier:" Far, la det bli som denne kvinnen tror!" Kvinnens tro åpenbarer Guds vilje i situasjonen. Guds ord og vilje er aldri byrokratisk eller stiv, men det er levende, og ved tro flyter hans ord og kjærlighet over som en elv ut av sitt leie.

I Matteus 4 kan vi lese om en annen utfordring midt i mange fristelser. Fristeren legger merke til at Jesus er klippetro imot Guds ord. Slug som han er, endrer han strategi, og begynner å friste Jesus med det som er skrevet: "Hvis du er Guds Sønn, så kast deg ned! For det står skrevet: ´Han skal gi sine engler befaling om deg. På sine hender skal de bære deg, så du ikke støter din fot mot noen stein." Men Jesus svarer: "Det står også skrevet..." Jesus prøvde ånden i det som ble sagt. Det var Satans ånd som hadde tatt bibelordet i sin munn, og Jesus nektet å lyde denne ånden, og han seiret den med et annet Guds ord.

Også for oss gjelder det å prøve ånder for å tolke ordet riktig. Den Hellige Ånd, sannhetens Ånd, skal veilede oss til hele sannheten. La ham tolke ordet for deg! Den Hellige Ånd er hellig og han er sanndru. I det foregående eksempel ble Jesus fristet til meningsløst galskap av Satan: til å hoppe ned fra templets tinde! Det var ikke et hellig og sant budskap, og Jesu rene ånd kunne ikke forene seg med et slikt galskap. Ikke alt som er overnaturlig, er fra Gud. Til og med Guds skrevne ord kan proklameres i falsk ånd. Satan forente sine egne ord, "kast deg ned" med Guds ord om beskyttende engler. Å høre "overnaturlige" røster og ord må alltid prøves. Det er ikke ord som vi skal ta imot som Guds røst og vilje. De er ofte forførende demoniske ord blandet med bibelord, og derfor falske. Hjernen kan framstille røster. Noen psykiske sykdommer kan ha  symptomer som å høre røster. Vi bør drikke av Ordets uforfalskede melk og  av Guds rene og sanne Ånd. Guds rike, hans tanker og råd, består i rettferdighet og fred og glede i Den Hellige Ånd.

"Vær derfor ikke uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje!" Ef 5:17.

Jeg har også tidligere skrevet noen tanker om dette emnet her:

http://livsnaereord.blogspot.no/2010/03/en-flsom-samvittighet.html

Helhjertet disippelskap eller demonisk ekstremisme?

Jesu disippel Peter hadde en del innvendinger når Jesus vasket disiplenes føtter. La oss lytte til samtalen mellom de to:

Jesus kommer til Simon Peter. Og Peter sier til Ham: "Herre, vasker du føttene mine?" Jesus svarte og sa til ham: "Det jeg gjør, forstår du ikke nå, men du skal forstå det etter dette." Peter sier til Ham: "Du skal slett ikke vaske føttene mine, ikke i all evighet!" Jesus svarte ham: "Hvis jeg ikke vasker deg, har du ikke del med meg." Simon Peter sier til Ham: "Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet!" Jesus sier til ham: "Den som er badet, trenger bare å vaske føttene, for han er ren over det hele.."

Du kan lese hele fortellingen i Johannes evangelium 13: 1- 17.

Legg merke til Peters helhjertethet og absolutthet. Det er flere skildringer om Peter i evangeliene, og ved å lese dem blir vi kjent med en handlingens mann, som først av alle vet og kan. Likevel setter Jesus flere ganger ham på plass.

Det er viktig  i  kristenlivet å skille mellom helhjertethet og ekstremisme. Hvor mye vondt og skade "helhjertede" mennesker har gjennom tidene gjort i Jesu navn!

Bør vi da ikke være helhjertede? Det bør vi, men vi må gjøre det klart for oss hva helhjertethet ikke er. Ved å studere samtaler mellom Peter og Jesus, kommer vi et stykke på vei. Ved et tilfelle, når Peter irettesetter Jesus, når Han taler om sin kommende lidelse, sier Jesus til ham at hans utsagn kommer direkte fra Satan. Matt 16:21-23. Og kirkehistorien forteller om mange mennesker som har trodd at de har vært Guds tjenere, når de har fått sine instruksjoner direkte fra Satan. Akkurat som Peter! Det var ikke feil i det at Peter viste sterk empati, men han helt enkelt lyttet ikke på Jesus. Han sanset ikke det som hører Gud til.

Peter hadde den fordelen at han gikk i Jesu skole, og der ble han formet til å lære å høre sin Mesters røst.

Helhjertet ekstremisme kjennetegnes av blind lydighet. I noen tilfeller kan kristet disippelskap forveksles med den. Lydighet er jo en viktig dyd i Kristi etterfølgelse. Hva er da forskjellen mellom en skadelig og sjelisk, kanskje demonisk innflytelse til lydighet, og lydighet mot Guds vilje? 

Helhjertethet går dypere enn ekstremisme. Det er av annen beskaffenhet. Lydighet i bibelsk forstand er hørsomhet. Det dreier seg altså om først å høre, og å gjøre etterpå. Vi er nødt til å bruke våre sanser. Ettersom vi vandrer i tro, er det ikke alltid gitt oss å se, men vår tro er bundet til ordet, til å lytte til ordet. "Blind" lydighet er imot dette prinsippet. Fordi vi vandrer i tro, altså ikke ser, må vi spesielt utvikle vår hørsel, så at vi ved den kan se. Opptrening av alle indre åndelige sanser er viktig for å skjelne mellom godt og ondt. Hebr 5:14. Demonisk lydighet er ofte blind, automatisk, maskinell, uten ettertanke.

Det ekstreme er også typisk for demonisk innflytelse til lydighet. På den ene side overdrives det og  henvises til et liv i askese. På den annen side lokkes det til utskeielser fra det normale og naturlige som Gud har gitt oss mennesker. Paulus beskriver demoners virksomhet og læresetninger slik:

"De forbyr å gifte seg og befaler å avholde seg fra mat som Gud skapte til å bli mottatt med takksigelse av dem som tror og erkjenner sannheten.  For all Guds skapning er god, og ingenting skal forkastes hvis det blir tatt imot med takksigelse, for det blir helliget ved Guds ord og bønn." 1Tim 4:1-5.

 Livets goder er skapt for oss så at vi kan ta dem imot med takksigelse. Men de er ikke ment til å ødelegges i overdrivelse. Måtehold er nøkkelen til en sund bibelsk tankegang og livsførsel. En kristens oppgave i livet er over et vanlig nytenivå, og derfor trengs det også nøktre holdninger til  forsakelser og lidelser. Her vil demoner lede en kristen i askese, altså en overdrivelse i forsakelser, eller til den andre ytterligheten, til å tro at lidelse og forsakelser ikke tilhører kristenlivet.

Er vi hørsomme Guds røst i Hans ord, så at vi kan lære å skille mellom kamuflerte syner, røster og tanker, og Guds røst og tanke? Ved å bruke åndelige sanser trenes dem opp til å skjelne mellom godt og ondt, sannhet og løgn. Jesus selv møtte falskheten blandt annet med ord: "Det står også skrevet." Det er et nøkkelord for å finne Guds vilje, fordi bruket av flere Guds ord hjelper oss å lytte med begge ører. Da ser troen  "tredimensjonalt".