Jeg er med på et debattforum og diskuterer om forskjellige temaer. Det er interessant å observere hvordan debattantene tolker og forstår hverandres innlegg og kommentarer. Jeg blir ikke mer overveldende forbauset over mottakelsen av mine tanker. Jeg nærmest forventer at det kan være hva som helst. Av og til lurer jeg på om skribenten i det hele tatt har satt seg inn i teksten han kommenterer. Men det hender også at kommentaren treffer spikeren og hjelper til å få poenget tydligere fram.
Jeg tenker på ordskiftet mellom Gud og meg. Da kommer tanker fra Salme 139 til meg: "Herre, Du har ransaket meg og kjenner meg. Hvor jeg enn sitter eller står, så vet Du det. Langt borte fra kjenner du min tanke. Min sti og mitt leie blir gransket av Deg, Du kjenner nøye alle mine veier.Ikke et ord er på min tunge, se, Herre, uten at Du kjenner det helt og fullt allerede. Bakfra og forfra omgir du meg, og Du har lagt din hånd på meg."
Ettersom Gud kjenner langt borte fra min tanke, blir han ikke forbauset over mine "kommentarer" som kanskje viser at jeg ikke har skjønt Hans poeng. I bønnen er det viktig å finne ut hva Han vil heller enn å utøse min vilje og mine ønsker over Gud. Selvsagt lar vi våre ønsker komme til Ham, men det gjelder for oss å lytte og å observere om våre ønsker samstemmer med Hans. Jeg lurer på hvor mange ganger Gud må høre på våre lange innlegg som ikke i det hele tatt dreier seg om Hans tema. Vi tror at vi ber riktig, men allikevel kan det være vårt eget tema vi vil framheve og ikke Hans sak.
I Salme 81, 12 - 15 står det: "Mitt folk hørte ikke på Min røst, og Israel var uvillig overfor Meg. Så sendte Jeg dem fra Meg med sitt harde hjerte, til å vandre etter sine egne råd. Om bare Mitt folk ville høre på Meg, om Israel ville vandre på Mine veier!" Det alvorlige her er at "Gud overgav dem i deres hjerters lyster, ... til et uverdig sinn." Rom 1, 24,28. Samtalen med Gud hadde vært nytteløs. De hørte bare på sine egne bønner og på sine egne råd.
Å samtale med Gud og å lytte til Ham forandrer og forvandler oss. Abrahams forbønn for Sodoma forvandlet ham fra skråsikker opptreden til en ydmyk og lyttende forbeder. 1 Mos 18, 20 - 23.
"Vi vet at alle ting virker sammen til det gode for dem som elsker Gud." Rom 8,28. Det er en utfordring å tro på denne sannheten, når det er vanskelig. Men å tro på dette åpner våre hjerter til å se Guds gode hensikter også når det ikke ser godt ut. Da er vi på bølgelengde med Gud og kan lettere høre, hva Han sier til oss. Da kan vi finne Hans poeng og få tak i meningen i det meningsløse.
Herre, lær oss å lytte til hva Du i sannhet vil formidle oss, Ditt tema og Dine tanker.
søndag 4. april 2010
fredag 12. mars 2010
En følsom samvittighet
Noen av oss har en samvittighet som er ekstra følsom. Det står i Jes 66, 2, at Gud vil se til den som er ydmyket og knust i ånden, og som skjelver for hans ord. Det er en skatt å ha en samvittighet som advarer, som fungerer.
Nå skriver jeg av egen erfaring til deg, som synes at din samvittighet advarer for det minste, og av og til, muligens ofte, for saker som den ikke burde advare for, men du får ikke fred før du har bekjent eller ordnet opp dine saker en gang til. Du føler nemlig at du ikke hadde gjort det godt nok . Det er på samme måte som noen må gå flere ganger og kontrollere at døren er låst eller komfyren er slått av.
Jeg skriver til deg som tar Guds ord nøye. Du vil ikke falle i slangens ord: "Har Gud virkelig sagt?" Nei, du skjelver for Guds ord. Din følsomme samvittighet er din styrke, men samtidig er den din svaghet som fienden vil bruke for å villede deg. Kanskje frister han ikke deg med "Har Gud virkelig sagt?" men med "Gud har virkelig sagt!" På denne måten fristet han Jesus som skalv for Guds ord. Matt 4, 1-11. Men Jesus overvant ham ved å si: "Det står også skrevet."
Ved slike fristelser er det viktig å skille hvem som taler til deg. Vi skal lyde Guds ord når det er Gud som taler. Men Satan selv kan omskape seg til lysets engel og tale til deg Guds ord for å få deg til å lyde seg selv. Kanskje tenker du ved en vanskelig situasjon, at det ikke gjør noe hvis du gjør saken en gang til når samvittigheten sier så. Men det er viktig å skille her hvem som taler, så at din samvittighet ikke blir bundet og ledet av Satan. Det kan også være sterke mennesker som kan binde din samvittighet.
Hvordan kan vi skille mellom Gud og Satan som tar Guds ord i sin munn?-
Jesus sier: "Tyven kommer ikke for noe annet enn for å stjele og drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv, og det i overflod." Joh 10,10. Vi må lære å skille liv og ødeleggelse fra hverandre. Satan maser, gnåler og pirker. Gud taler overbevisende og hans ord har vekt, en stille myndighet. Vi må lære å skille mellom tonene, vi må prøve åndene. Ofte prøver Satan å villede oss ved bagateller ved å gjøre dem til hovedsak. Vi kan bli opptatt liksom å lyde Gud ved ubetydeligheter og slik bli hindret fra å gjøre det som virkelig er viktig ved øyeblikket: "Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere betaler tiende av peppermynte, anis og karve, men har forsømt det som veier tyngre i loven: retten, miskunnheten og trofastheten. Det er helt nødvendig at dette gjøres, uten at det andre forsømmes." Matt 23,23.
Vi må trene opp våre sanser til å skjelne mellom godt og ondt. Hebr 5,14. Guds ord og lære er sund. Derfor bør vi spesielt være på vakt og prøve om det er Gud eller Satan som står bak ord om å ikke stole på sin forstand. Det står nemlig også at vi ikke skal være uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje. Ef 5,17. En naturlig og sund tanke og tvil ved noen fenomen,om det kan være fra Gud, er berettiget og riktig.
"Dersom vårt hjerte fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alt." 1 Joh 3,20. Alle bebreidelser og vanskelige tanker som vil styre oss kan vi levere til Gud i bønn med takksigelse. Da skal Guds fred som overgår all forstand, bevare våre hjerter og våre tanker i Kristus Jesus. Fil 4, 6-7.
Nå skriver jeg av egen erfaring til deg, som synes at din samvittighet advarer for det minste, og av og til, muligens ofte, for saker som den ikke burde advare for, men du får ikke fred før du har bekjent eller ordnet opp dine saker en gang til. Du føler nemlig at du ikke hadde gjort det godt nok . Det er på samme måte som noen må gå flere ganger og kontrollere at døren er låst eller komfyren er slått av.
Jeg skriver til deg som tar Guds ord nøye. Du vil ikke falle i slangens ord: "Har Gud virkelig sagt?" Nei, du skjelver for Guds ord. Din følsomme samvittighet er din styrke, men samtidig er den din svaghet som fienden vil bruke for å villede deg. Kanskje frister han ikke deg med "Har Gud virkelig sagt?" men med "Gud har virkelig sagt!" På denne måten fristet han Jesus som skalv for Guds ord. Matt 4, 1-11. Men Jesus overvant ham ved å si: "Det står også skrevet."
Ved slike fristelser er det viktig å skille hvem som taler til deg. Vi skal lyde Guds ord når det er Gud som taler. Men Satan selv kan omskape seg til lysets engel og tale til deg Guds ord for å få deg til å lyde seg selv. Kanskje tenker du ved en vanskelig situasjon, at det ikke gjør noe hvis du gjør saken en gang til når samvittigheten sier så. Men det er viktig å skille her hvem som taler, så at din samvittighet ikke blir bundet og ledet av Satan. Det kan også være sterke mennesker som kan binde din samvittighet.
Hvordan kan vi skille mellom Gud og Satan som tar Guds ord i sin munn?-
Jesus sier: "Tyven kommer ikke for noe annet enn for å stjele og drepe og ødelegge. Jeg er kommet for at de skal ha liv, og det i overflod." Joh 10,10. Vi må lære å skille liv og ødeleggelse fra hverandre. Satan maser, gnåler og pirker. Gud taler overbevisende og hans ord har vekt, en stille myndighet. Vi må lære å skille mellom tonene, vi må prøve åndene. Ofte prøver Satan å villede oss ved bagateller ved å gjøre dem til hovedsak. Vi kan bli opptatt liksom å lyde Gud ved ubetydeligheter og slik bli hindret fra å gjøre det som virkelig er viktig ved øyeblikket: "Ve dere, skriftlærde og fariseere, dere hyklere! For dere betaler tiende av peppermynte, anis og karve, men har forsømt det som veier tyngre i loven: retten, miskunnheten og trofastheten. Det er helt nødvendig at dette gjøres, uten at det andre forsømmes." Matt 23,23.
Vi må trene opp våre sanser til å skjelne mellom godt og ondt. Hebr 5,14. Guds ord og lære er sund. Derfor bør vi spesielt være på vakt og prøve om det er Gud eller Satan som står bak ord om å ikke stole på sin forstand. Det står nemlig også at vi ikke skal være uforstandige, men forstå hva som er Herrens vilje. Ef 5,17. En naturlig og sund tanke og tvil ved noen fenomen,om det kan være fra Gud, er berettiget og riktig.
"Dersom vårt hjerte fordømmer oss, er Gud større enn vårt hjerte og kjenner alt." 1 Joh 3,20. Alle bebreidelser og vanskelige tanker som vil styre oss kan vi levere til Gud i bønn med takksigelse. Da skal Guds fred som overgår all forstand, bevare våre hjerter og våre tanker i Kristus Jesus. Fil 4, 6-7.
tirsdag 16. februar 2010
Litt om melankolikeren
Nylig leste jeg Ole Hallesbys framstilling om "Temperamentene i kristelig lys". I boken presenterer han de fire temperamentene som ble definert allerede i oldtiden: sangvinikeren, melankolikeren, kolerikeren og flegmatikeren. Jeg kjente meg igjen i den grublende, innadvendte, passive, tunge og triste melankolikeren. For å ikke aldeles skremme noen bort fra min blogg, så er melankolikeren også pålitelig, grundig, trofast, dyp og lødig.
Vi er nok blandninger av disse fire temperamentene og trekkene varierer i styrke dag for dag. Men som regel er det noen trekk som preger hver og en av oss. Jeg tror at Gud har skapt oss med forskjellig temperament og at han selv har disse forskjellige trekkene i seg, men uten synd. Vi er jo skapt i hans bilde. Alle ulike mennesker har sine oppgaver i felleskapet. Men det syndige, overdrevne bør renses ut fra våre liv som Kristi etterfølgere.
Melankolikeren blir lett fornærmet og føler seg såret. Det er noen bibelsannheter som har vært til hjelp for meg her og som jeg vil ta fram. Ofte er vi melankolikere fåmælte, men desto mere grubler vi. Vi kan ruge på en urettferdighet. En bitter rot kan vokse opp. Paulus har et godt ord for oss: "Blir dere vrede, så synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede, og gi heller ikke djevelen rom!" Ef 4,26-27. Hvis en bitter rot vokser opp, har man gitt djevelen rom. Da, og allerede før en tanke har slått rot, er det viktig å se herligheten i det å tilgi. Jesus sa på korset: "Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør." Luk 23,34. Denne tanken som mitt våpen har mange ganger avvæpnet mine bebreidelser. Mine indre holdninger har blitt mere preget av barmhjertighet og medfølelse. Jesu ord forandrer liv!
Av og til tenker jeg at Jak 4,9 kunne for meg lyde så: La deres klage og sorg bli vent til latter og deres bedrøvelse til glede! Og det står faktiskt at "De sørgende i Sion skal få hodepynt i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens drakt i stedet for avmakts ånd." Jes 61,3.
Vi er nok blandninger av disse fire temperamentene og trekkene varierer i styrke dag for dag. Men som regel er det noen trekk som preger hver og en av oss. Jeg tror at Gud har skapt oss med forskjellig temperament og at han selv har disse forskjellige trekkene i seg, men uten synd. Vi er jo skapt i hans bilde. Alle ulike mennesker har sine oppgaver i felleskapet. Men det syndige, overdrevne bør renses ut fra våre liv som Kristi etterfølgere.
Melankolikeren blir lett fornærmet og føler seg såret. Det er noen bibelsannheter som har vært til hjelp for meg her og som jeg vil ta fram. Ofte er vi melankolikere fåmælte, men desto mere grubler vi. Vi kan ruge på en urettferdighet. En bitter rot kan vokse opp. Paulus har et godt ord for oss: "Blir dere vrede, så synd ikke! La ikke solen gå ned over deres vrede, og gi heller ikke djevelen rom!" Ef 4,26-27. Hvis en bitter rot vokser opp, har man gitt djevelen rom. Da, og allerede før en tanke har slått rot, er det viktig å se herligheten i det å tilgi. Jesus sa på korset: "Far, forlat dem, for de vet ikke hva de gjør." Luk 23,34. Denne tanken som mitt våpen har mange ganger avvæpnet mine bebreidelser. Mine indre holdninger har blitt mere preget av barmhjertighet og medfølelse. Jesu ord forandrer liv!
Av og til tenker jeg at Jak 4,9 kunne for meg lyde så: La deres klage og sorg bli vent til latter og deres bedrøvelse til glede! Og det står faktiskt at "De sørgende i Sion skal få hodepynt i stedet for aske, gledens olje i stedet for sorg, lovprisningens drakt i stedet for avmakts ånd." Jes 61,3.
lørdag 23. januar 2010
Tro og følelser
Av og til kan det være vanskelig å tro på syndenes forlatelse. Jeg bekjenner, og det står skrevet: "Hvis vi bekjenner våre synder, er Han trofast og rettferdig, så Han tilgir oss syndene og renser oss fra all urettferdighet." 1Joh 1,9. Så enkelt er det å få tilgitt sin synd. Jesus henviser til denne enkelheten ved å ta fram en episode fra Israelfolkets ørkenvandring: På grunn av folkets misnøye sendte Gud giftslanger inn blant folket som straff. Mange av folket døde av slangebitt. Da fikk Moses bud om å lage en kobberslange og sette den på en stang. Og hver gang en slange hadde bitt noen, og han festet blikket på kobberslangen, fikk han leve. 4 Mos 21,4-9. Jesus sier til oss at hver den som tror på ham, ser opp på ham på korset, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv. Joh 3,14-15.
I praksis er det ikke alltid så lett å tro. Selv om man bekjenner sin synd, så føler man seg ikke alltid ren etterpå. Men tro er ikke avhengig av våre følelser. Vi bør feste troen på vår Frelser, ikke på våre følelser.
Apg 10,9-16 forteller om Peters syn: Han så en stor duk med alleslags urene dyr dale ned fra himmelen til ham. En røst sa til ham: "Peter! Slakt og spis!" Men Peter sa: "Slett ikke Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent." Men han fikk til svar: "Det Gud har renset, må ikke du kalle vanhellig."
Den Hellige Ånd overbeviser om synd, fordi vi ikke tror på Jesus. Det kan være forskjellige årsaker til det at å tro seg ren fra sin synd er vanskelig. Det kan være åndsmakter som forvirrer sinnet med mange slags tanker, så at man ikke slipper den urene følelsen. For meg har da dette verset kommet til hjelp: "Det Gud har renset, må ikke du kalle vanhellig." Det er som om Gud sier: "Våger du å kalle deg vanhellig, når jeg har renset deg?" I gudsfrykt kan jeg da fryde meg i min renhet! "Salig er den som har fått sin overtredelse tilgitt og sin synd dekket over." Sal 32,1. I denne troens visshet våger man og kan man ta neste skritt på veien.
I praksis er det ikke alltid så lett å tro. Selv om man bekjenner sin synd, så føler man seg ikke alltid ren etterpå. Men tro er ikke avhengig av våre følelser. Vi bør feste troen på vår Frelser, ikke på våre følelser.
Apg 10,9-16 forteller om Peters syn: Han så en stor duk med alleslags urene dyr dale ned fra himmelen til ham. En røst sa til ham: "Peter! Slakt og spis!" Men Peter sa: "Slett ikke Herre! For jeg har aldri spist noe vanhellig eller urent." Men han fikk til svar: "Det Gud har renset, må ikke du kalle vanhellig."
Den Hellige Ånd overbeviser om synd, fordi vi ikke tror på Jesus. Det kan være forskjellige årsaker til det at å tro seg ren fra sin synd er vanskelig. Det kan være åndsmakter som forvirrer sinnet med mange slags tanker, så at man ikke slipper den urene følelsen. For meg har da dette verset kommet til hjelp: "Det Gud har renset, må ikke du kalle vanhellig." Det er som om Gud sier: "Våger du å kalle deg vanhellig, når jeg har renset deg?" I gudsfrykt kan jeg da fryde meg i min renhet! "Salig er den som har fått sin overtredelse tilgitt og sin synd dekket over." Sal 32,1. I denne troens visshet våger man og kan man ta neste skritt på veien.
lørdag 9. januar 2010
Barmhjertighetens visdom
I Luk 16, 1-13 forteller Jesus lignelsen om den uærlige forvalteren som ble anklaget for å sløse bort sin herres eiendom. Han måtte derfor avlegge regnskap for sin forvaltning. Han ble bekymret over hvordan han skal klare seg hvis han mister sin arbeidsplass. Men han kom frem til en løsning: Han minket gjelden til sin herres skyldnere i håp om at de hjelper ham når han ikke lenger har arbeid. Etterpå roser Jesus den urettferdige forvalteren fordi han hadde handlet klokt.
Jesus formaner oss til å ha den utro tjeneren som vårt forbilde i å handle klokt. Vi bør være "kloke i det som er godt, og osmittet av alt det onde", og "kloke som slanger og enfoldige som duer".
Jesu etterfølgere er "forvaltere over Guds mangfoldige nåde". Nåden er verdier som vi forvalter. Den skal vi formidle Guds skyldnere og våre skyldnere i visdom, godhet, trofasthet og renhet. (16,19 Rom, 10,16 Matt, 1 Pet 4,10)
Jesus lærer oss å be: «Forlat oss vår skyld, som vi og forlater våre skyldnere." Senere forklarer han: «Dersom dere tilgir menneskene deres overtredelser, skal deres himmelske Far også tilgi dere. Men dersom dere ikke tilgir menneskene deres overtredelser, da skal heller ikke deres Far tilgi dere deres overtredelser. Vi kan ikke på noen måte forvalte Guds nåde hvis vi ikke har tilgitt andre mennesker. Gud gir ikke sin nåde i harde hjerter. "De ydmyke gir Gud nåde." Nåden bor og kommer fram fra et barmhjertig hjertelag. (6,12,14-15 Matt, 1 Pet 5,5)
Gjennom livet prøves "vår nåde". Hvis vi består disse prøvene, vokser vi i nåde. "Som Guds utvalgte, hellige og elskede, må dere ikle dere inderlig barmhjertighet, ... så dere bærer over med hverandre og tilgir hverandre hvis noen har en klage mot en annen. Slik som Kristus tilgav dere, slik skal også dere gjøre." Vi kan bli delaktige i Kristi sinnelag. Da lar vi ikke andres mangler, feil og synder besmitte oss, for.eks. ved å bli irritert. Hvis Kristi sinn hersker i hjertet, leter man etter en barmhjertig løsning i stedet for ergrelse. Man bærer over. Man tilgir. Sytti ganger sju. (Kol 3,12-13; Matt 18,22)
Det er lett å tenke at ved å vise barmhjertighet er man ettergivende og at man aksepterer synden den andre har begått. Den andre får ikke den irettesettelse en mener han fortjener og trenger. Men en refselse som kommer fra et hardt eller irritert hjerte når ikke et annet hjerte. Vi kan ta den urettferdige forvalterens klokskap fram og sløse bort Guds nåde i våre omgivelser. Og hva kan en korreks fra et hjerte full av barmhjertighet få i stand? Jesus sa til kvinnen som var grepet i hor: "Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort og synd ikke mer!" - - - (Joh 8,11) Jesu refselser var og er full av nåde og sannhet.
"Visdommen som er ovenfra er full av barmhjertighet." Guds nåde er rik. Vi forvalter den riktig ved å strø den om oss i godhet og i renhet. "Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige mammon". I denne forbindelsen skaffer vi venner ved andres urettferdigheter, ved å vise Kristi sinnelag mot alle mennesker. Ved å gjøre dette, kan vi oppdage vår egen gjerrighet på nåde. Ved dette funn blir vi mer avhengige av ham som kan fylle oss med sin nådes rikdom, så at vi har nok til å strø ut. (Jak 3,17)
"Barmhjertigheten kan rose seg overfor dommen." Vår barmhjertighet gjenspeiler den nåde som vi selv har mottatt fra Frelseren. Kanskje er det din barmhjertighet som for noen viser veien til de evige boliger? Kanskje er det disse dine venner som en gang ønsker deg velkommen hjem? (Jak 2,13)
tirsdag 29. desember 2009
Den Hellige Ånds sjalusi
"Kjødet lyster imot Ånden og Ånden imot kjødet. Og disse to står imot hverandre, for at dere ikke skal gjøre de ting dere vil." Gal 5,17. Ånden og kjødet kjemper om sinnets herredømme. Begge drar og lokker oss og vil hindre hverandres arbeid i oss. Forutsetningen for Åndens arbeid og ledelse i våre hjerter er at de er rene. "Rens hjertene deres, dere som lar sinnet dras til begge sider!" Jak 4,8.
Jakob 4,1-10 beskriver denne Åndens og kjødets krig. Her kan vi, jeg, finne veien ut fra kjødets makt til Åndens ledelse. Mine indre holdninger behandles her. Mitt sinnelag settes på prøve. Til og med mitt bønnelivs beskaffenhet vurderes her. Dette stykket forteller om en storrengjøring og en ommøblering i sinnet. Det er noe jeg selv står for. "Med nidkjærhet attrår Ånden det som han bo-festet i dere." Jak 4,5 (Studiebibelen). Ordet som er oversatt "nidkjærhet" her, betyr "misunnelse, bitter egoisme som ikke tåler å se at andre har noe mer eller bedre enn en selv". Dette er ekstremt sterke ord om Åndens attrå til oss, allikevel er Åndens sjalusi ren. Ånden tåler ikke å se at jeg lar kjødets lyster styre i mitt hjerte. "Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg." Ef 4,3
Paulus formaner oss til å leve og å vandre i Ånden, og da blir vi ledet av Ånden. Når Åndens sjalusi er så sterk ved kjødets overmakt i våre tanker, hvor mye sterkere er ikke Åndens "følelser" for oss når han har herredømme i våre hjerter. "Han gir enda mer nåde." Nåden kan herske og bli overstrømmende rik i oss ved den Hellige Ånd. Han driver med letthet og frihet der han har overmakten. Kjødets sinnelag kan ikke bøye seg under Åndens ledelse. Hvis vi føler at vi blir slept, så er det ikke Ånden som sleper oss, men det er kjødet som frister eller det kjødelige sinnelaget som bremser oss, som retter seg mot kjødet. Da vil vi tjene to herrer, men det går ikke, sier Jesus. (Gal 5, versene 16, 18, 25; Jak 4,6; Rom 5,20-21; Rom 8,5-7; Matt 6,24.)
"Der Herrens Ånd er, der er det frihet." Herrens Ånd vil ikke ha andre beilere ved siden av seg. Vi tilhører ikke oss selv. Vi ble kjøpt for en høy pris. Vi tilhører Kristus. Og de som tilhører ham, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. Gal 5,24. Kjødet må settes ut av funksjon ved korset. Da får Ånden bevegelsesfrihet og virkefrihet i oss. (2Kor 3,17; 1 Kor 6,19-20)
Vi formanes til å bli fornyet i vårt sinn ved Ånden og ikle oss det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet. Et rent sinn og en ren ånd higer etter det himmelske. Åndens sinnelag er liv og fred. Vårt rene sinn er forenlig med Guds Ånd, og dette samliv bærer frukt, Åndens frukt: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet, selvtukt. Gal 5,22. (Ef 4,23-24; Kol 3,2; Rom 8,6; 1 Kor 6,17)
Midt i det at apostlene legger fram dette nye og herlige livet i Åndens ledelse, er de realistiske og forstår oss og advarer oss. Åndens herlighet er stor, men syndens makt er grusom, og i denne onde verden, der synden hersker, lever vi. Det er lett å miste retningen og å gå vill, det er lett å miste motet. Det er lett å bli fanget av synden. Nåden er så stor at vi ved erkjennelse og ved å ydmyke oss kan bli renset, men nåden kan bli enda mer overstrømmende rik i kraft i våre liv. Meningen er ikke at Åndens ledelse avbrytes ved våre fall. Guds hensikt er at vi vandrer i Ånden, i gode gjerninger, som Gud har gjort ferdige på forhånd for oss. Da går vi fra den ene dyden til den andre, som har opprinnelsen i et rent hjerte forenet med Guds Hellige Ånd. (1 Joh 5,19; Hebr 12,1; 1 Joh 1,9; Ef 2,10)
Jakob 4,1-10 beskriver denne Åndens og kjødets krig. Her kan vi, jeg, finne veien ut fra kjødets makt til Åndens ledelse. Mine indre holdninger behandles her. Mitt sinnelag settes på prøve. Til og med mitt bønnelivs beskaffenhet vurderes her. Dette stykket forteller om en storrengjøring og en ommøblering i sinnet. Det er noe jeg selv står for. "Med nidkjærhet attrår Ånden det som han bo-festet i dere." Jak 4,5 (Studiebibelen). Ordet som er oversatt "nidkjærhet" her, betyr "misunnelse, bitter egoisme som ikke tåler å se at andre har noe mer eller bedre enn en selv". Dette er ekstremt sterke ord om Åndens attrå til oss, allikevel er Åndens sjalusi ren. Ånden tåler ikke å se at jeg lar kjødets lyster styre i mitt hjerte. "Gjør ikke Guds Hellige Ånd sorg." Ef 4,3
Paulus formaner oss til å leve og å vandre i Ånden, og da blir vi ledet av Ånden. Når Åndens sjalusi er så sterk ved kjødets overmakt i våre tanker, hvor mye sterkere er ikke Åndens "følelser" for oss når han har herredømme i våre hjerter. "Han gir enda mer nåde." Nåden kan herske og bli overstrømmende rik i oss ved den Hellige Ånd. Han driver med letthet og frihet der han har overmakten. Kjødets sinnelag kan ikke bøye seg under Åndens ledelse. Hvis vi føler at vi blir slept, så er det ikke Ånden som sleper oss, men det er kjødet som frister eller det kjødelige sinnelaget som bremser oss, som retter seg mot kjødet. Da vil vi tjene to herrer, men det går ikke, sier Jesus. (Gal 5, versene 16, 18, 25; Jak 4,6; Rom 5,20-21; Rom 8,5-7; Matt 6,24.)
"Der Herrens Ånd er, der er det frihet." Herrens Ånd vil ikke ha andre beilere ved siden av seg. Vi tilhører ikke oss selv. Vi ble kjøpt for en høy pris. Vi tilhører Kristus. Og de som tilhører ham, har korsfestet kjødet med dets lidenskaper og lyster. Gal 5,24. Kjødet må settes ut av funksjon ved korset. Da får Ånden bevegelsesfrihet og virkefrihet i oss. (2Kor 3,17; 1 Kor 6,19-20)
Vi formanes til å bli fornyet i vårt sinn ved Ånden og ikle oss det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet. Et rent sinn og en ren ånd higer etter det himmelske. Åndens sinnelag er liv og fred. Vårt rene sinn er forenlig med Guds Ånd, og dette samliv bærer frukt, Åndens frukt: kjærlighet, glede, fred, langmodighet, vennlighet, godhet, trofasthet, saktmodighet, selvtukt. Gal 5,22. (Ef 4,23-24; Kol 3,2; Rom 8,6; 1 Kor 6,17)
Midt i det at apostlene legger fram dette nye og herlige livet i Åndens ledelse, er de realistiske og forstår oss og advarer oss. Åndens herlighet er stor, men syndens makt er grusom, og i denne onde verden, der synden hersker, lever vi. Det er lett å miste retningen og å gå vill, det er lett å miste motet. Det er lett å bli fanget av synden. Nåden er så stor at vi ved erkjennelse og ved å ydmyke oss kan bli renset, men nåden kan bli enda mer overstrømmende rik i kraft i våre liv. Meningen er ikke at Åndens ledelse avbrytes ved våre fall. Guds hensikt er at vi vandrer i Ånden, i gode gjerninger, som Gud har gjort ferdige på forhånd for oss. Da går vi fra den ene dyden til den andre, som har opprinnelsen i et rent hjerte forenet med Guds Hellige Ånd. (1 Joh 5,19; Hebr 12,1; 1 Joh 1,9; Ef 2,10)
lørdag 12. desember 2009
”La dere ikke forføre” Jak 1,16
"Hver og en blir fristet når han blir dratt bort og lokket av sitt eget begjær. Når så begjæret har unnfanget, føder det synd. Og synden, når den er blitt fullmoden, føder død." Jak 1,14-15. Her er syndens tilblivelse sammenlignet med en fødsel. La oss analysere hendelsen. En vanlig baby har mor og far. Hvem er foreldrene til "syndebabyen"? Teksten forteller at det er begjæret som føder, altså er begjæret moren. Men hvem er faren da? - -
Det står at tankene kan bli fordervet og drevet bort fra den enfoldige troskap mot Kristus. 2 Kor 11,3. Da har begjæret vunnet innpass i hjertet. Guds ord til Kain illustrerer denne utviklingen: "Har du godt i sinne, kan du ikke da se frimodig opp? Men hvis du ikke har godt i sinne, ligger synden på lur ved døren. Dens onde lyst vil fange deg, men du skal herske over den." 1 Mos 4,7. Kain hadde sluppet hatet inn i sitt sinn. Hatbegjæret hadde forenet seg med hans hjerte og sinn, begjæret var blitt unnfanget. Han hadde allikevel enda en mulighet til å "abortere" denne hatfosteret i sitt tankeliv, men han fortsatte med hattanker, fosteret vokste og "drapet ble født". Det var sinnet hans som ble aktivisert av begjærets lokkelser. Han kunde ha fanget det onde begjæret når det som tanke kom i hans sinn. Han kunde ha hersket over den. Men han ville ikke.
Hvis vi har "kjødets sinnelag", altså vi vil synde, da bor begjæret i vårt hjerte og sinn. Vårt gamle menneske lever. Begjærets og sinnets samliv avler og føder frukt som kalles for kjødets gjerninger. En liste med noen av disse gjerninger står i Gal 5,19-21. Her er det snakk om å leve i synden, i sitt kjøds lyster og å gjøre det som kjødet og tankene vil. Ef 2.
Men "så sant dere virkelig har hørt om Ham og er blitt opplært i Ham, slik sannheten er i Jesus, da må dere avlegge det som hører til deres tidligere framferd, det gamle menneske, det som blir fordervet ved de forførende lyster, og bli fornyet i deres sinn ved Ånden, og ikle dere det nye menneske, som er skapt etter Gud, ved sannhetens rettferdighet og hellighet." Ef 4,21-24. Her møter vi Guds nådes overveldende rikdom i godhet mot oss i Kristus Jesus. Hjertet kan vaskes ren og bevares ren. Vi er skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, til å bære Åndens frukt som unnfanges og utvikles i rene hjerter forenet med Guds vilje.
Abonner på:
Innlegg (Atom)